search expand

“Aboriginal knowledge is science”

10 aboriginal and four non-aboriginal graduate students from the University of Victoria (British Columbia, Canada) are working with First Nations elders, community leaders and educators to identify science content elements of aboriginal knowledge and determine the most culturally appropriate and effective ways of teaching and learning science, according to University paper The Ring:

Using case studies, field studies, surveys, informal interviews and ethnography (such as elder circles, songs and traditional stories) the graduate students are investigating topics as wide-ranging as how elders transmit ecological knowledge and wisdom, how science is taught through traditional storytelling, and how to use digital video as a learning tool for retaining and transferring aboriginal knowledge.

“The big, central questions here are what is science, and is aboriginal knowledge science? We’re saying it is science, and that every culture has its own science. Right now, there’s a complete blank—traditional knowledge is not only devalued, for most teachers it doesn’t exist”, Gloria Snively, associate professor of science, environmental and marine education, says.

>> read the whole story

UPDATE. Comment by Kerim Friedman:

How can we keep creationism out of our science classrooms if we simultaneously embrace “aboriginal science”? The answer is we can’t.

(…)

It is true that many things aborigines know through their traditional forms of knowledge have, in fact, been proven to coincide with scientific knowledge as well. But some have not. This alone shows that traditional forms of knowledge can never be coterminous with science.

(…)

The solution to the relative status of traditional knowledge compared to science is not to simply label knowledge as “science.” It is to find ways create space within which it can find legitimate expression in our society and be accorded a status other than “superstition.” It is also to better educate people about scientific knowledge and its limits, so that all citizens can better distinguish between good and bad science.

>> read Kerim’s post and the discussion on Savage Minds

SEE ALSO:

Indigenous Peoples’ Day: New Universities for a Multicultural Mexico

New Research Study about Traditional Folk Knowledge related to Plants in Albania

Local taboos could save the seas

10 aboriginal and four non-aboriginal graduate students from the University of Victoria (British Columbia, Canada) are working with First Nations elders, community leaders and educators to identify science content elements of aboriginal knowledge and determine the most culturally appropriate and…

Read more

Tagging and Folksonomies: Xerox Scientists Apply Insights From Ethnography

An older story from last summer: In a (cryptic) press release, Xerox writes that they have used insights from ethnography in product development:

Employing the same ethnographic methods used to observe the social order on a Polynesian atoll or document the culture of natives in southern Siberia, Xerox Corporation (NYSE: XRX) scientists have injected more human know-how into text mining, the practice of using computer analysis of documents to extract new information. The result is better categorization, with higher-quality, customized results.

>> read the whole press release

In their article Tag it as you see it, Computerworld explains us (in a more understandable way), what Xerox actually has found out: They go for using tags for organizing content – as on flickr and del.icio.us:

The best systems allow a combination of predetermined categories with the ability for the end user to create new tags on the fly and organize them in a way that has meaning to the individual as well as to the organization. Recent research at Xerox Corp. shows how this approach can achieve bottom-line results

>> read the whole story: Tag as you like it

SEE ALSO
The practice of classification by tags is also called Folksonomy. See Wikipedia article on folksonomy and article by Kerim Friedman on How folksonomy websites can be used by anthropologists

An older story from last summer: In a (cryptic) press release, Xerox writes that they have used insights from ethnography in product development:

Employing the same ethnographic methods used to observe the social order on a Polynesian atoll or document the…

Read more

Bekymret over “muslimenes avsondring” – Paranoid antropolog kritiserer mangfoldsideologien

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at “flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker”. Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en “etnifieringsprosess”:

Vissa entreprenörer bortser från alla skillnader (till exempel kulturella, nationella, religiösa, språkliga, utbildningsmässiga och klassmässiga) mellan muslimer och försöker konstruera en homogen etnisk minoritet med en viss särpräge.

Å opprette egne enklaver i byer må også ses i denne sammenhengen, mener han:

Att muslimer drar sig undan i egna enklaver är ett europeiskt fenomen som inte helt och hållet kan reduceras till majoritetsbefolkningars islamofobiska eller rasistiska tänkande. Det handlar också om att många muslimer har andra uppfattningar om vad som är bra/dåligt och rätt/fel än infödda européer.

(…)

Många muslimska föräldrar, islamister och andra, är i regel djupt skeptiska till västvärlden; den uppfattas som moraliskt förvildad. I vardagslivet kommer detta till uttryck i olika åtgärder för att skydda barnen: man placerar dem i konfessionella skolor, i Koranskolor, man flyttar till segregerade områden och så vidare.

(…)

Islamiska skolor och moskéer ingår i ett större urbant sammanhang där det har etablerats olika typer av ”etniska” inrättningar för service och tjänster.

>> les hele saken i Axess 5/2005 (link oppdatert)

Det er blitt politisk korrekt å kritisere mangfoldsideologien. – Imamer forsøker å utnytte den, mener Carlbom og skaper frykt.

Det som kan kritiseres ved slike artikler er at de er altfor ensidige fordi de kun fokuserer på muslimene. Artikkelen hadde vært mye mer interessant hvis forfatteren hadde satt saken i et større perspektiv: Hvorfor nevner han ikke de konservative kristne i samme slengen? De har også sine egne skoler, aviser, kleskode etc? Hvorfor nevner han ikke de velstående som også bor avsondret i egne enklaver, sender barna på privatskoler etc? Hvor mye kontakt har en millionær med en uteligger? Hvor godt integrert er konsernsjefer? Carlbom tar utgangspunkt i et idealisert homogent svensk samfunn som kanskje aldri har eksistert.

Det Store Spørsmålet som trenger seg på er: Hvor mye samhold trenger egentlig et samfunn? Er avsondring nødvendigvis noe negativt?

En annen innvending: Det er ikke umulig å være både ghetto-beboer og integrert i majoritetssamfunnet samtidig. Ghettoen kan faktisk være en viktig ressurs for integreringen som antropologen Halleh Ghorashi har vist.

SE OGSÅ:

Snart bor alla i enklaver – anmeldelse av Carlboms bok “The Imagined Versus the Real Other” (Dagens Nyheter)

Ghetto som ressurs: Derfor lykkes iranerne bedre i USA

Hadia Tajik: Ghettoen i Bygde-Norge

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

Thomas Hylland Eriksen: De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen: Nyliberalismen og minoritetene

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at "flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker". Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en "etnifieringsprosess":

Vissa…

Read more

Krever mer fokus på «anvendbar» antropologi

Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen skriver i en kronikk i Studvest om den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet. Hun etterlyser “mer innsats fra Universitetet for å bevisstgjøre arbeidsgivere om oss universitetsutdannete”. Om antropologiutdanningen skriver hun:

“Det kunne vært mindre fokus på å undergrave vår egen kunnskap, og mer fokus på «anvendbar» antropologi gjennom praktisk rettede kurs, praksisplasser i arbeidslivet et cetera. Dette kunne bidratt til at vi fikk større innsikt i livet utenfor akademia og samtidig større sjøltillit. I tillegg mener jeg at vi sammen med bokstavkarakteren gjerne kunne fått noen flere oppmuntrende ord med på veien, med utgangspunkt i en faglig vurdering av hva den enkelte av oss har utrettet.”

>> les hele kronikken

Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen skriver i en kronikk i Studvest om den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet. Hun etterlyser "mer innsats fra Universitetet for å bevisstgjøre arbeidsgivere om oss universitetsutdannete". Om antropologiutdanningen skriver hun:

"Det kunne vært mindre…

Read more

The State of the Art of Qualitative and Ethnographic Research in Europe

Just a short note on the new issue of Forum Qualitatice Social Research FQS 6(3) focusing on the “state of the art” of qualitative research in Europe, including ethnography. Tons of interesting (looking) articles, impossible to list here. Strangely enough, many articles on ethnography are written by sociologists, they even talk about sociological ethnography >> continue to FQS 6(3)

Just a short note on the new issue of Forum Qualitatice Social Research FQS 6(3) focusing on the "state of the art" of qualitative research in Europe, including ethnography. Tons of interesting (looking) articles, impossible to list here. Strangely enough,…

Read more