search expand

Snart “teknoantropologi” i Aalborg

“Gammeldags antropologi får et skud teknologisk forståelse, når en ny uddannelse åbner til sommer. Med Globaliseringsrådets anbefalinger i ryggen skal de studerende lære om kultur, etisk beslutningstagen, teknologiforståelse og innovationskompetencer, melder danske TV2.

“Teknoantropologi” heter utdannelsen og “dækker over et nyt vidensfelt, hvor man betragter naturvidenskab og teknologi som menneskelige aktiviteter, der påvirker og er påvirket af kulturelle forhold.”

“Teknoantropologi handler om at studere teknologien med antropologens øjne”, leser vi på universitetets hjemmeside.

Sjekk også et tidligere intervju med Mette Mark Larsen om designantropologi-utdannelsen ved Syddansk universitet.

SE OGSÅ:

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer studerer danske bilister

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther

Webutvikling: Antropologer sørger for vekst

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Timo Veikkola – The Anthropologist as Future Specialist

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

"Gammeldags antropologi får et skud teknologisk forståelse, når en ny uddannelse åbner til sommer. Med Globaliseringsrådets anbefalinger i ryggen skal de studerende lære om kultur, etisk beslutningstagen, teknologiforståelse og innovationskompetencer, melder danske TV2.

"Teknoantropologi" heter utdannelsen og "dækker over et nyt…

Read more

“Fjellfinnhua”: Ut mot kunstige skiller og samisk “negerdebatt”

Nei, denne gangen handler det ikke om at norsk innvandringspolitikk er mislykket. At den er naiv og sånn. Nå er det samepolitikkens tur. Det er ikke Norge som blir revet i filler, men Finnmark. Det er ikke bruken av ordet neger som skaper bråk, men fjellfinn(hua).

Det er mange kjente referanser i debatten om den omstridte filmen Fjellfinnhua som ble vist på NRK forrige uke.

[video:vimeo:10377624]

Guro Saniola Bjerk laget filmen som en følge av de reaksjonene (bl.a. drapstrusler) hun som NRK-reporter fikk etter å ha sagt ordet fjellfinnhua i et direktesendt program for åtte år siden. Ordet «fjellfinn» har vært brukt av ikke-samer om den samiske befolkningen som et skjellsord, og mange samer finner ordet svært nedsettende.

I filmen hevdes det at det er en alvorlig “etnisk konflikt” på gang på grunn av Finnmarksloven. I en kronikk i Aftenposten skriver antropolog Gro Ween at filmen er unyansert og upresis. Finnmarksloven diskriminerer ikke på etnisk grunnlag. Ingen i Finnmark mister sine hevdvunne rettigheter:

I urfolkssammenheng er Finnmarksloven nokså unik. Arkitektene bak loven hadde som formål å skape forsoning, de rettighetene som tilkommer samene ble derfor utvidet til å gjelde alle i Finnmark. Som Bjerks film illustrerer innebærer etnisitet i Finnmark at mange er både- og, heller enn enten- eller. Finnmarksloven ivaretar nettopp disse nyansene, og er slik et unikt løsningsforslag på eksisterende konflikter, også i global sammenheng.

Filmen skapte også mye debatt da den ble vist i Oslo og Karasjok.

Finnmarks sammensatte befolkning er også tema i en ny bok som ble kort omtalt i Altaposten (ikke på nett). Den heter “Identities, Ethnicities and Borderzones: Examples from Finnmark, Northern Norway”, skrevet av antropolog Kjell Olsen ved Høgskolen i Finnmark.

Boka er bygget på hans doktorgradsavhandling med samme navn. Olsen ser på “hvordan det offentlige og andre institusjoner viderefører et syn på det samiske som er klart avgrensbart fra en norsk kultur” ifølge Altaposten som refererer til en pressemelding:

– I hovedsak skjer denne videreføringen ved hjelp av symboler som har sitt utgangspunkt i en samisk reindriftskultur knyttet til indre strøk av Finnmark. Dermed blir denne formen for offisiell videreføring av samiskhet ofte stående i kontrast til lokal kultur på kysten og i fjordstrøkene av Finnmark.

Jeg har i hovedoppgaven min undersøkt lignende spørsmål.

SE OGSÅ:

Reindrift = samer mot nordmenn?

“Reinlykke”: Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Globalisering skapte samisk

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Antropologer om negerdebatten

Nei, denne gangen handler det ikke om at norsk innvandringspolitikk er mislykket. At den er naiv og sånn. Nå er det samepolitikkens tur. Det er ikke Norge som blir revet i filler, men Finnmark. Det er ikke bruken av ordet…

Read more

Human Planet: Ambitious BBC “anthropology” multi media project launched

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology? was the title of a (rather sceptical) post back in 2007. Now this ambitious project, four years ago described as “the largest ever living record of films, photographs, anthropological histories, philosophies, theologies, economies, language and art, as well as people’s personal stories” is ready for the TV-screens and partly for the web as well.

Human Planet is it called, now focussing on “man’s remarkable relationship with the natural world” with stories from “eighty of the most remote locations on Earth”.

The website is beautiful. Stunning photographs, videos, text, music and lots of links to external websites. Unfortunately (not surprisingly, though in our economic system), most people on this planet won’t be able to view the videos (within the UK only, I suppose).
UPDATE: Sian Davies from the BBC writes to me and informs that some videos are availabe worldwide, f.ex Walking on the sea bed (Bajau fisherman, Sulbin, freedives to 20 metres to catch his supper.), Pa-aling divers (One of the most dangerous fishing methods of all. A 100 strong crew in the Philippines dive to 40 metres, breathing air pumped through makeshift tangled tubes by a rusty compressor), and Gerewol courtship festival.

Several anthropologists have been involved. Nevertheless, the question remains how people from around the world are represented. Is it the usual exotisation or has the BBC chosen a more innovative approach?

Have a look yourself – here are two (visually fascinating) videos from the

>> Human Planet Website

>> Human Planet Production Blog

Check also the comment on Culture Matters Bob Geldof – the “saviour” of the cultures of the world? (19.4.2007)

Another new initiative – more academic, though, to showcase this planet’s diversity is the Global Ethnographic, “a general interest, peer reviewed web journal featuring the field research and perspectives shaping our social world. Free and exclusively online, Global Ethnographic is multi-media driven and cross-disciplinary, bringing you the scholarly conversations on daily life as it is lived and experienced around the world.”

The website is already online, but the content will be launched the 31.1. 2011.

SEE ALSO:

“Tribal wives” – Pseudo-anthropology by BBC?

In Norwegian TV: Indian tribe paid to go naked

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Is this anthropology? African pygmies observe Britains in TV-show

Why anthropologists should study news media

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology? was the title of a (rather sceptical) post back in 2007. Now this ambitious project, four years ago described as "the largest ever living record of films,…

Read more

Humanismus + Kosmopolitismus + Anthropologie = humane Weltkultur?

Wie kann eine humane Weltkultur aussehen, die Erfahrungen der europäischen Welt nicht Massstab aller Dinge macht? Dieser Frage geht Ethnologie Christoph Antweiler in seinem neuen Buch Mensch und Weltkultur. Für einen realistischen Kosmopolitismus nach.

In diesem Buch verbindet er Ideen des Humanismus und Kosmopolitismus mit der Anthropologie.

“Es geht um die Suche nach gemeinsamen Orientierungen für eine Menschheit auf einem stark vernetzten und gleichzeitig begrenzten Planeten”, schreibt er in der Einleitung (pdf). Sein Ziel: Ein Humanismus “jenseits eurozentrischer Beschränkungen, der die kulturellen Unterschiede ernst nimmt”. Die neuere kosmopolitische Diskussion vernachlässige nämlich die kulturellen Aspekte.

Ich suche mit Mitteln der Ethnologie bzw. Kulturanthropologie in empirischer Weise nach Gemeinsamkeiten vieler oder sogar aller Kulturen, nach Kulturuniversalien, kurz ›Universalien‹. Sie würden nicht einfach globalisierbare Werte abgeben, aber immerhin eine Ausgangsbasis für zu schaffende gemeinsame Orientierungen.

Ein spannendes Projekt, das auf seinen früheren Büchern über die Gemeinsamkeiten unter den Menschen aufbaut: Heimat Mensch und Was ist den Menschen gemeinsam? Im Gegensatz zu Heimat Mensch ist sein neues Werk jedoch ein rein akademischer Text mit obligatorischem Jargon und (oft unnötigen) Fremdwörtern wie “emergieren”, “kommensurabel” oder “ubiquitär”.

Soziologen wie Ulrich Beck sprechen euphorisch vom Kosmopolitismus unserer Zeit, alles sei im Fluss, mobil und hybride. Antweiler ist da etwas mehr zurückhaltend. Ein weltweites ›Wir‹-Bewusstsein existiere noch nicht. Eine Weltgesellschaft sei erst am Entstehen.

Interessant: Wenn sich nun ein weltweites Wir-Gefühl entwickele, so sei dies nicht aufgrund unserer Gemeinsamkeiten, meint er:

“Das Bewusstsein einer gemeinsamen Menschheit und gemeinsamer Überlebensprobleme kommt eher dadurch auf, dass man sich immer mehr die Unterschiede verdeutlicht. Menschen werden sich dabei immer mehr darüber klar, dass nationale Besonderheiten und Zivilisationsunterschiede starke Bindungen und Interdependenzen erzeugen. Dies ergibt sich durch den zunehmenden reziproken Austausch und das immer notwendiger werdende Aushandeln von Kompromissen, um Konflikte zu begrenzen (Rossi 2008: 436).”

Im Gegensatz zu anderen Forschern, die sich mit transnationalen Fragen befassen, hält er am vielkritisierten Konzept der “Kulturen” fest. Seine Position hatte er mir in einem Interview erläutert. Dennoch bleibt mir unklar, was er meint, wenn er schreibt: “Angesichts der planetaren Vernetzung braucht die Menschheit den Dialog zwischen Kulturen mehr denn je.” Wer soll da mit wem reden? Wer representiert wen? Ist jeder Mitglied einer Kultur?

Ich kann mir vorstellen, dass nicht jeder mit Antweiler einig ist, wenn er schreibt dass “die wissenschaftlich-technische Zivilisation” “ihren Ursprung großteils in westlichen Ländern” hat oder “Wer etwa versucht, Menschenrechte im Konfuzianismus, Bud- dhismus oder im Islam wiederzufinden, ist oft gezwungen, die Quellen unkonventionell zu lesen, eine Minderheiteninterpretation zu wählen oder wenigstens eine innerkulturell umstrittene Lesweise tradierter Texte zu vertreten (Barnhart 2001: 47; Hood 2001: 96).

Ich habe mir nur die Einleitung angeschaut.

>> mehr Information zum Buch beim Transcript Verlag

>> Leseprobe: Einleitung

>> ausführliche Besprechung auf socialnet.de

>> Rezension bei der Humanistischen Akademie

SIEHE AUCH:

Populärethnologie von Christoph Antweiler: Heimat Mensch. Was uns alle verbindet

– Highlight the connections between people!

Kosmopolitismus statt Multikulturalismus!

Globale Rechte statt “Integration”

Jack Goody: “The West has never been superior”

Buchbesprechung: Unser merkwürdiger Umgang mit “Fremdem”

Gefährlicher “interkultureller Dialog” in Jugendbüchern

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Wider den Kulturenzwang, für mehr Transkulturalität

Interview with Benedict Anderson: Being a cosmopolitan without needing to travel

Thesis: That’s why there is peace

Wie kann eine humane Weltkultur aussehen, die Erfahrungen der europäischen Welt nicht Massstab aller Dinge macht? Dieser Frage geht Ethnologie Christoph Antweiler in seinem neuen Buch Mensch und Weltkultur. Für einen realistischen Kosmopolitismus nach.

In diesem Buch verbindet er Ideen des…

Read more

Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?

(Oppdatering: Instituttledelsen reagerer) “Internt oppgjør. Det er brutt ut full strid mellom antropologene Sindre Bangstad og Unni Wikan i islamdebatten”, melder Morgenbladet.

Artikkelen er full av dramatikk: “Det er full splittelse i det norske antropologimiljøet, og kampen kjempes både for åpen scene og i kulissene”, påstår journalisten Anders Breivik Bisgaard og skrur opp forventningene enda mer: “I denne artikkelen”, fortsetter han, “snakker Bangstad for første gang åpent om det han mener var forsøk fra Wikan på å kneble ham.”

Fortsetter man å lese vil man finne ut at selve saken er nokså tynn. Den handler stort sett om spekulasjoner. Det er ikke snakk om en splittelse i antropologimiljøet, men om en faglig uenighet mellom to antropologer i Oslo. Men temaet er sexy for mediefolk – islam:

En uke før jul sendte postdoktor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Sindre Bangstad, ut en e-post med sterke beskyldninger mot en navngitt kollega: professor Unni Wikan. Bangstad hevdet i e-posten at Wikan ved to tilfeller skulle ha forsøkt å hindre ham i å uttale seg kritisk mot den norsk-irakiske samfunnsdebattanten Walid al-Kubaisi. Wikan sto ikke på listen over mottagere av e-posten – det gjorde derimot flere avisredaktører, samt to av Bangstads kolleger ved Sosialantropologisk institutt.

“Slik jeg tolker det, var henvendelsene fra Wikan forsøk på å begrense min akademiske selvstendighet og rett til å ytre meg, sier Bangstad til Morgenbladet.

Hva er stridens kjerne? Unni Wikan skal i fjor mars ha kommet med det Bangstad tolker som en advarsel til ham etter at han i en kronikk hadde tatt til motmæle mot en kommentar Walid al-Kubaisi hadde skrevet om Tariq Ramadan.

– Jeg ble i en personlig samtale orientert av Wikan om at al-Kubaisi var en personlig venn av henne, og at han hadde vært det i ganske mange år. Andre må tolke hva som eventuelt ligger i dette, men jeg oppfattet det i hvert fall som en klar advarsel mot å i fremtiden gå i rette med al-Kubaisi offentlig, sier Bangstad.

“Og herfra stiger temperaturen”, fastslår journalisten, og så “kulminerer debatten” når Bangstad kritiserer al-Kubaisis film Frihet, likhet og Det muslimske brorskap for to måneder siden. Han får en epost fra Unni Wikan om at hun er “forskrekket over hans uttalelser om filmen”.

Bangstad sier:

– Igjen blir det et spørsmål om tolkning. Men jeg sitter i en midlertidig stilling som postdok-stipendiat på dette instituttet, hvor Wikan har vært professor i mange år, og har vanskelig for å se annet enn at e-posten var nok et forsøk på å advare meg mot å kritisere al-Kubaisi åpent.

Så legger han til at man “i altfor mange år skygget unna en debatt om Wikans rolle som premissleverandør for innvandringsdebatten.”

Mer er det ikke, en heller oppblåst sak med mer enn 13 000 tegn på to avissider, skrevet av en journalist som nok har lest for mye Dagbladet, VG og Se og Hør.

Wikan ville forresten ikke uttale seg om denne saken.

>> les hele saken i Morgenbladet

OPPDATERINGER: – Som instituttleder ved Sosialantropologisk institutt reagerer jeg med forundring på Morgenbladets framstilling, skriver Ingjerd Hoëm i Morgenbladet, der hun også blir intervjuet.

“Morgenbladet burde ikkje ha formidla grunnlause skulding­­ar”, skriver Jon Hustad i Dag og Tid, mens vi leser på journalisten.no at “Morgenbladet forsvarer personangrep”. Sjekk også: Kula Kula: “Problematisk hvordan antropologer oppfører seg i offentligheten”

(Oppdatering: Instituttledelsen reagerer) "Internt oppgjør. Det er brutt ut full strid mellom antropologene Sindre Bangstad og Unni Wikan i islamdebatten", melder Morgenbladet.

Artikkelen er full av dramatikk: "Det er full splittelse i det norske antropologimiljøet, og kampen kjempes både for…

Read more