search expand

Rapport: Tiggere vil hjelpe seg selv

“A person too?” Foto: Craig Allen, flickr

Hvem er tiggerne? Hvorfor tigger de? Hva kan gjøres for å bedre deres situasjon? Kofoeds Skole har nettopp publisert rapporten Tiggere i København som ble utarbeidet av Louise Christensen, bachelor i antropologi ved Københavns Universitet.

Hellere avissælger end tigger, oppsummerer dinby.dk.

Tiggerne mener selv, at hvis de skal ændre deres liv, skal det komme indefra og være dem selv, der gør det – samfundet kan ikke hjælpe. Det er derved dem selv, der aktivt vælger at sælge hjemløseaviser, frem for at stå og tigge på gaden.

De fleste tiggerne beskriver selve tiggingen som ydmykende, ubehagelig og skamfull, skriver forskeren i septemberutgaven av Kofoeds Avis (pdf).

Tiggerne vil helst hjelpe seg selv. Det de trenger er altså konkrete tilbud. Hjemløsavisen Hus Forbi er bare et av mange mulige løsninger, påpeker antropologen i rapporten:

At avissalg har gjort det muligt for tiggerne at vælge en anden måde at skaffe penge på, dog for mange periodisk afbrudt af tiggeri, er måske udtryk for, at tiggerne også på andre områder gerne ville vælge noget andet, hvis det var tilgængeligt, fordelagtigt, virkede overkommeligt, trygt og muligt for dem.

>> last ned hele rapporten (pdf)

I sin masteroppgave i antropologi om tiggere i Oslo kom Ben C. Pedersen fram til at det å selge hjemløsavisen =Oslo “er ikke nok for å bli tatt inn i varmen”.

SE OGSÅ:

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

Interview: Anthropologist studied poor fast food workers in Harlem

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

Professor studies society’s poor by picking through trash

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Etnisk fattigdom i Norge?

"A person too?" Foto: Craig Allen, flickr Hvem er tiggerne? Hvorfor tigger de? Hva kan gjøres for å bedre deres situasjon? Kofoeds Skole har nettopp publisert rapporten Tiggere i København som ble utarbeidet av Louise Christensen, bachelor i antropologi ved…

Read more

Kjønnsroller hindrer miljøvern?

Kunnskap om kjønnsroller er viktig når Norge skal bli mer miljøvennlig. Dette påpeker antropolog Tanja Wintherforskning.no.

Det er derfor en fordel at samfunnsvitere og ingeniører jobber sammen når man innfører ny teknologi.

Hun nevner blant annet en studie fra Sverige om innføringen av varmepumper og pelletsovner:

Det gikk greit så lenge det var mennenes rom, som de tekniske rommene, der varmtvannstanken er, garasjen, utvendig og så videre. Varmepumper gikk greit for det gikk rett ned i fars rom, men når du fikk inn pellets så skulle det plutselig inn i stua til mor, og det var ikke hun så interessert i. Hun ville ikke ha for mye bøss, eller ha noe av at hver uke skulle man bære pellets og styr inn der.

Så da plutselig krysset det en mann/kvinne barriere i huset for at folk tar det i bruk. Det er så lett å glemme at også her hjemme har ting sine kulturelle forklaringer.

– les hele saken på forskning.no

Tanja Winther er både ingeniør og antropolog. Hun disputerte ifjor med en avhandling om innføringen av strøm i Zanzibar.

SE OGSÅ:

How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Designantropologi: Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Sexual anthropologist explains how technology changes dating, love and relationships

Kunnskap om kjønnsroller er viktig når Norge skal bli mer miljøvennlig. Dette påpeker antropolog Tanja Winther på forskning.no.

Det er derfor en fordel at samfunnsvitere og ingeniører jobber sammen når man innfører ny teknologi.

Hun nevner blant annet en studie…

Read more

Havnet plutselig i New York Times

“Cambalache is the worst place I have ever seen in my life.” Med denne setningen havnet doktorgradsstipendiat Christian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i selveste New York Times. Journalisten hadde lest noe av Sørhaugs forskning på nettet og tok kontakt.

Resultatet er saken Left Behind in Venezuela to Piece Lives Together og handler om Warao-indianerne som sanker inn klær, kokekar og annet på en stinkende og livsfarlig søppeldynge i Amazonas.

På norsk er forskningen blitt tidligere omtalt i Apollon.

Christian Sørhaug beskriver avhandlingen sin i bidraget på bloggen Material World The domestication and indigenization of global forces through consumption. Ett kapittel handler om søppeldynga.

Han ble også intervjuet på nettsiden til NorLARNet (Norwegian Latin America Research Network). Jeg liker ingresset: “In his doctoral thesis in anthropology, Christian Sørhaug explains why the swamp dwelling Warao Indians pick up a bicycle at a large city garbage dump and use the funds from Chavez’ missions to buy DVD players.”

På nettsidene til Kulturhistorisk museum i Oslo er det en nettutstilling om Warao-indianerne.

SE OGSÅ:

Indianere: Drit og prostitusjon istedenfor pil og bue

Primitive indianere eller primitive journalister?

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

“Untouched” Amazone hosted large cities – a model for the future?

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

"Cambalache is the worst place I have ever seen in my life." Med denne setningen havnet doktorgradsstipendiat Christian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i selveste New York Times. Journalisten hadde lest noe av Sørhaugs forskning på nettet og tok kontakt.…

Read more

“Human smugglers fight global apartheid”


High-tech border between USA and Mexico. Photo: Paul Garland, flickr

The limitation of people’s freedom of movement based on their nationality (“global apartheid”) is maybe one of the biggest human rights issues nowadays.

One month ago I wrote about Shahram Khosravi’s auto-ethnography of illegalised border crossing.

The Democracy In America blog at the Economist draws attention to a related book: Migrants and Coyotes on the Texas-Mexico Border by David Spener. The anthropologist spent eight years doing field work on both sides of the border.

Armed with latest technology, the U.S. does everything to prevent people from the South to enter its territory. Because border crossing is difficult, 90% of all illegalised migrants crossing into the United States through Mexico hired a smuggler (also called “coyote”). Human smuggling has become a $6.6-billion industry in Mexico.

The press presents human smuggling as a sinister organized-crime phenomenon. Spener argues that it is better understood “as the resistance of working-class Mexicans to an economic model and set of immigration policies in North America that increasingly resemble an apartheid system.

Publishing a book is not always the best strategy to spread knowledge. Therefore it is a good idea to set up companion websites as Spener has done. Here we find border crossing stories, articles and papers as well as images, maps and sounds.

As the Democracy in America blog reminds us: Even reaching the border is hard. Each year some 20,000 migrants are kidnapped for ransom in Mexico. Victims are made to give the phone numbers of relatives, who must pay upwards of $3,000 or more to get them released.

Migrants from Central and South America are particularly easy targets:

Illegal in Mexico, they must evade checkpoints throughout the country and risk deportation if they report a crime. Women and girls—about a fifth of the migrants making their way through Mexico—face additional dangers. Six out of ten are reckoned to suffer sexual abuse during their migration, according to Amnesty International, a human-rights watchdog.

For a global perspective, see the overview by the BBC: Walls Around The World

SEE ALSO:

The “illegal” anthropologist: Shahram Khosravi’s Auto-Ethnography of Borders

More Global Apartheid?

For free migration: Open the borders!Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

Online: On the Margins – An Ethnography from the US-Mexican Border

Interview with Sámi musician Mari Boine: Dreams about a world without borders

High-tech border between USA and Mexico. Photo: Paul Garland, flickr

The limitation of people’s freedom of movement based on their nationality (“global apartheid”) is maybe one of the biggest human rights issues nowadays.

One month ago I wrote about Shahram Khosravi’s…

Read more

Ethnologe: Zuviel Gerede um "das Fremde"!

Ist nicht Heterogenität gewöhnlicher als Homogeniät? Machen wir nicht Fremdheit in der Migrationsdebatte zu einem unnötig grossen Problem? Diese Fragen diskutiert Ethnologe Hans-Jürgen Heinrichs in einem schönen Aufsatz in der Frankfurter Rundschau mit dem Titel Die Unverzichtbarkeit des Fremden:

Kleinste Gruppen und Gemeinschaften bis zur Großform der Gesellschaft sind geprägt von extrem vielen divergierenden Verhaltensweisen, Haltungen, Positionen, Ritualen, Urteilen und Vorurteilen; viel stärker noch gilt dies für die großen Formen, die wir als Kontinente bezeichnen.

Aber auch auf der Ebene individuellen Lebens liebäugeln wir mit dem bloßen Konstrukt von Einheiten, sprechen von einem Ich und von Identität, wissend, dass jedes Ich unendlich viele Brechungen in sich birgt und Identität nur eine, wenn auch äußerst nützliche, Fiktion ist. Auch in persönlichen Beziehungen – von Freundschaften und Liebesgeschichten bis zur Ehe und Familie – mühen wir uns (oft genug widerwillig) ab an unseren Verschiedenartigkeiten.

Dann aber müssen wir feststellen: Gerade im Erkennen und Anerkennen von Differenzen entwickeln wir uns weiter. In der Homogenität langweilen wir uns schnell; von einer Differenz aber fühlen wir uns belebt, inspiriert, angestachelt zu Aktivität und Kreativität. Ist so gesehen das Erleben der Differenz im Kern nicht künstlerisch?

Er kritisiert zudem, “dass Ethnologen bei politischen Ereignissen nur in Ausnahmefällen zu Rate gezogen werden”.

> weiter in der Frankfurter Rundschau (Link ohne Tracking, aktualisiert 17.6.2025)

 

SIEHE AUCH:

Buchbesprechung: Unser merkwürdiger Umgang mit “Fremdem”

“Ethnopsychoanalyse kann Fremdes vertraut machen”

Mehr Fokus auf die Gemeinsamkeiten der Menschen! – Interview mit Christoph Antweiler

Kosmopolitismus statt Multikulturalismus!

Die missverstandende kulturelle Globalisierung

Vergessene Vielfalt: Ethnologin studiert 70jährige Bäuerinnen in Bayern

Ist nicht Heterogenität gewöhnlicher als Homogeniät? Machen wir nicht Fremdheit in der Migrationsdebatte zu einem unnötig grossen Problem? Diese Fragen diskutiert Ethnologe Hans-Jürgen Heinrichs in einem schönen Aufsatz in der Frankfurter Rundschau mit dem Titel Die Unverzichtbarkeit des Fremden:
Kleinste Gruppen…

Read more