search expand

– The Great Andamanese did not sense the arrival of the tsunamis

KUTV.com / ap

PORT BLAIR, India (AP) The last few dozen remaining members of an ancient indigenous tribe in the Andaman and Nicobar Islands said they raced up a mountain to escape a devastating tsunami – and avoid extinction.

“I am the king. They follow what I say,” said Jiroki, the king of the Great Andamanese tribe, wearing a red T-shirt and shorts. Contrary to speculation by some anthropologists, his wife said the Great Andamanese did not sense the impending arrival of the tsunamis. >> continue

Remark: Interesting to see how anthropologists “speculate” … they still dream about the nobel savage. Interesting to see how journalists like the Andamanese to be like. Derogatorily and romantizingly at the same time! they presented them first (example )as “stone age peoples” that want to be left alone. Interesting to read about the king telling us in this article: “We feel nice interacting with the outside world. Earlier our heart was only in hunting,” the king said. “There were no movies, nothing.”

UPDATE: Michael I. Niman, Alternet, writes:

“The indigenous populations of the Andaman and Nicobar islands have had extensive contact with the outside world. These descendents of African peoples were first visited by Marco Polo who described them as “No better than wild beasts.” European slave-traders later raided the islands for slaves. Anthropologists report that slavers continued to raid the islands well into the second half of the 20th century, long after the international slave trade was thought dead.”

KUTV.com / ap

PORT BLAIR, India (AP) The last few dozen remaining members of an ancient indigenous tribe in the Andaman and Nicobar Islands said they raced up a mountain to escape a devastating tsunami - and avoid extinction.

"I am the…

Read more

Hvor er Ghandi, King og Mandela i europeisk debatt om multikulturalisme?

I en kronikk i dagens Klassekampen skriver sosiolog Mette Andersson ( UiB ) at vi må se kritisk på vår egen historie når vi diskuterer om humanisme og multikulturalisme. Hun forteller om en konferanse der en EU-skisse om kjennetegn ved europeisk kultur ble diskutert. I skissen var det flust av referanser til grekerne, romerne, europeisk kunst, humanisme og demokrati.

– Hvis vi ikke er villige til å innrømme de folkemord, den rasisme og den økonomiske utbytting kolonialismen førte med seg, kommer vi neppe lengre, mener hun. Det er nettopp det som mange mennesker i den såkalte tredje verden assosierer med EU og USA.

Sosiologen mener tenkere som Mahatma Ghandi, Nelson Mandela og Martin Luther King har mye å bidra i debatten om multikulturalisme. De framhevet individets ukrenkelighet og motarbeidet den form for gruppetenkning som reduserte mennesket til kun en bestemt identitet, som for eksempel religiøs eller etnisk identitet. (Klassekampen, 11.1.05, side 9, ikke online)

SE OGSÅ:

Mette Andersson: Rasismedebatten handler ikke om raser, brukes til å definere folk ut og inn av felleskapet (På Høyden, UiB )

Det er typisk norsk – om Mette Anderssons nye forskningsprosjekt (forskning.no)

I en kronikk i dagens Klassekampen skriver sosiolog Mette Andersson ( UiB ) at vi må se kritisk på vår egen historie når vi diskuterer om humanisme og multikulturalisme. Hun forteller om en konferanse der en EU-skisse om kjennetegn ved…

Read more

Rika världens hjälp kan slå sönder lokala initiativ och varaktiga lösninger

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på ön Nias utanför Sumatras västkust och på skrämmande kort avstånd från det epicentrum som skapade den förödande tsunamin. Nias ursprungsarkitektur reser sig mot trädtopparna som frimonument men är långt mer rationellt och långsiktigt byggda än man kan tro. Konstruktionerna är gott och väl lika starka som de äldsta svenska timmerhusen med väldiga stockar som sträcker sig upp genom huskropparna som tältpinnar.

Vad finns inne i Nias trähus? En australiensisk forskare och antropolog, Roxana Waterson vid National University of Singapore, har sedan 1980-talet dokumenterat dem och bland annat publicerat resultatet i “The Living House. An Anthropology of Architecture in South-East Asia” (1990). Det har blivit en resa i en mycket exotisk och annorlunda värld. >> les mer

SE OGSÅ

Asianettverkets omfattende kronikksamling om Tsunami-katastrofen i Asia

Traditional houses in Indonesia (Bilder og tekst) (artasia, privat hjemmeside)

Peter J.M. Nas: Ethnic Identity in Urban Architecture. Generations of Architects in Banda Aceh (pdf) (Leiden Universitet)

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på…

Read more

Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

Kristina Lucumí Johansen har skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi høsten 2004 med tittelen ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom“.

Velstående colombianere står overfor mange trusler mot egen sikkerhet i hverdagen. Colombia er på verdenstoppen når det gjelder kidnappinger; med nærmere 3 000 per år, og landet har en av verdens høyeste mordrater; med over 25 000 drepte i året.

Mange velstående betrakter først og fremst fattigdommen og volden som trusler, noe de forsøker å håndtere ved individuelle sikkerhetsstrategier og i mange tilfeller ved å gi støtte til myndighetenes gjenerobringsprosjekt. Få setter problemene i forbindelse med eksklusjon, marginalisering og usynliggjøring av de fattige. >> les mer (link oppdatert)

Kristina Lucumí Johansen har skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi høsten 2004 med tittelen ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom".

Velstående colombianere står overfor mange trusler mot egen sikkerhet i hverdagen. Colombia er på verdenstoppen når…

Read more

Journal Ethnologie 1/2005 zu Themen Masken,Leitkultur und Ethnologie am Strand

Die Zeitschrift des Museums der Weltkulturen, Frankfurt am Main hat in der allerneuesten Ausgabe unter anderem folgende Artikel:

Sol Montoya Bonilla: Masken – Identitäten im Dialog
Überlegungen am Beispiel des Karneval von Riosucio im Andengebiet von Kolumbien

Volker Gottowik: Multikulti oder Leitkultur?
Jero Luh warnt vor falschen Alternativen. Ein Interview mit einer balinesischen Sakralfigur

Christoph Antweiler: Als Ethnologe am Strand
Mikroskopie eines touristischen Felds

>> Startseite Journal Ethnologie (weiter zu Ausgaben – 1/2005, direkte Links nicht moeglich – leserunfreundliche Webseite!)

Die Zeitschrift des Museums der Weltkulturen, Frankfurt am Main hat in der allerneuesten Ausgabe unter anderem folgende Artikel:

Sol Montoya Bonilla: Masken - Identitäten im Dialog
Überlegungen am Beispiel des Karneval von Riosucio im Andengebiet von Kolumbien

Volker Gottowik: Multikulti oder Leitkultur?
Jero Luh…

Read more