“Hvor langt skal vi gå i forhold til våre forpliktelser overfor en diktatorisk stat som bryter med menneskerettigheter hvis det setter liv i fare?” Dette spørsmålet stiller antropolog Nerina Weiss fra Universitetet i Oslo (UiO) i et intervju med Fagbladet Forskningsetikk.
Weiss har vært på feltarbeid i kurdisk Øst-Tyrkia der flere forskere har blitt utvist tidligere. Det er ifølge antropologen “ikke uvanlig at det hemmelige politiet følger etter forskere og gjennomsøker rommene deres etter intervjustoff eller lignende”. Weiss’ forskning dreier seg om grensevold: Hvordan lever befolkningen med en voldelig hverdag?
Universitetet i Wien, som hun var knyttet til tidligere, frarådet henne derfor om å søke om forskningstillatelse fra den tyrkiske stat: ”Skal du inn, må du skaffe deg tillatelse av de lokale myndighetene, der du skal bo.” Via kurdere i Wien møtte hun den lokale borgermesteren. ”Du kan være min gjest så lenge du holder en lav profil”, sa borgermesteren på et møte i Italia.
Men UiO var ikke glad for hennes planer om å reise til Tyrkia uten offisiell forskningstillatelse:
UiO var redd for at hvis jeg kom i konflikt med Tyrkia, så kunne dette ha diplomatiske følger for Norge og dermed også for UiO. Det som imidlertid ikke ble snakket om, var min egen sikkerhet og det etiske ansvaret overfor de menneskene jeg faktisk skulle bo og jobbe blant.
(…)
Min hovedinteresse var å gjøre et sikkert feltarbeid, uten å sette verken informantene eller meg i fare. Dette virket lettest ved å være ’inkognito’, uten å søke offisielt om forskningstillatelse.
Er altså lojalitet til regelverket viktigere enn forskernes eller informantenes sikkerhet?
Det virker slik når Signe Lise Howell fra SAI (Sosialantropologisk institutt) kommenterer:
Som arbeidsgiver og som en ledende forskningsinstitusjon, er det derfor Universitetets plikt å sikre at de nasjonale og internasjonale regelverk blir fulgt, selv om dette noen ganger kan komme i strid med forskningsinteressene til våre stipendiater.
Men hun begrunner holdningen sin med hensynet til sikkerhet:
Det overordnede hensynet i slike situasjoner, er hensynet til sikkerhet, både for forskeren og for involverte informanter. Det kan riktignok finnes gråsoner der forskeren i samarbeid med instituttledelsen må utvise skjønn. (…) Generelt er slik gråsoneforskning noe vi ikke ønsker å utsette våre stipendiater for.
Nerina Weiss mener at forskere har et ansvar av å undersøke temaer som er ubehagelig for staten de forsker i. Det er viktig for verdenssamfunnet å vite hva som virkelig skjer:
Journalister skummer bare på overflaten i sine reportasjer og gir ofte et ensidig bilde. Ved å gjøre antropologisk feltarbeid, dvs. å være i landet over lang tid, bo der og snakke med folk, er det mulig å komme innenfor. Jeg tror derfor ikke at løsningen på problemet ligger i en generell strikt ””følg regelverket”” og ved alltid å kreve en offisiell forskningstillatelse.
Men det ble likevel slik at hun måtte søke om forskningstillatelse:
Jeg måtte altså finne en vei for å tilfredsstille UiO uten å samtidig rette alt for stor oppmerksomhet på min interesse i grensevold. I søknaden til den tyrkiske ambassaden fokuserte jeg derfor på ”kvinner og helse” – et tema som jeg trodde var mindre politisk betent en grensevold, og som passet bra all den tid borgermesterinnen hadde ansvar for et privat sykehus gitt av en italiensk organisasjon.
På spørsmålet om hun løy for å komme inn, svarer hun at hun “ikke fortalte hele sannheten”. For hvis hun hadde skrevet om vold i søknaden ville den garantert ha blitt avvist.
>> les hele saken i Fagbladet Forskningsetikk
Signe Howells byråkratiske svar ser ut til å være et tegn på manglende uavhengighet og for tette bånd med myndighetene. Det bør ikke interesse universitetet en døyt om forskning medfører diplomatiske konsekvenser. Akademikernes rolle er å være maktkritisk.
SE OGSÅ:
Edward Said: Den intellektuelles roll är att göra motstånd
Iver B. Neumann: Antropologi må være maktkritikk
Kraftige spark mot “saueflokkmentaliteten i akademia”
For mye byråkrati, for mye toppstyring: Stjerneantropolog sier opp i protest
“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”
“Intolerant Universities”: Anthropology professor Chris Knight suspended over G20-activism
War in Iraq: Why are anthropologists so silent?
Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology
"Hvor langt skal vi gå i forhold til våre forpliktelser overfor en diktatorisk stat som bryter med menneskerettigheter hvis det setter liv i fare?" Dette spørsmålet stiller antropolog Nerina Weiss fra Universitetet i Oslo (UiO) i et intervju med Fagbladet…
