Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer, den måde vi kommunikerer på, og den måde vi opfatter os selv og andre på, og netop de kvalifikationer får Jægerforbundet brug for i fremtiden, hvis vi som organisation skal matche den moderne jægers ønsker.

I den sammenhæng presser en lang række spørgsmål sig på. For eksempel Hvorfor vi går på jagt? Hvad er det for værdier og måder at være sammen på, som vi værdsætter? Hvad forventer medlemmerne af DJ, og hvorfor bliver nogle medlemmer af en jagtforening, andre ikke?

Udover undersøgelser, som skal føre til en kortlægning af den danske jægerstand, skal Charlotte Jensen bidrage til Jægerforbundets projekter i den 3. verden. Også her gælder det om at sikre, at man kender målgrupperne og dermed kan målrette indsatsen præcist.

Charlotte Jensen har allerede tidligere forsket på jakt og naturforvaltning.

>> les hele saken på Jægerforbundets hjemmeside

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold i stedet kan ses som maktgraffiti som sier "Her ruler vi, ikke kødd med oss?" ifølge forskning.no. Det er mye tøffe krigere med hjelmer og sverd, store skip som var et militært hjelpemiddel, og vogner som var makt- og høvdingsymboler.

Han sier:

- Dette med å tolke helleristninger i forbindelse med soltilbedelse og fruktbarhetskultus har vært standard tankemåte innen bronsealderforskningen når det gjelder tolkning av helleristninger. Men tankemåten bygger på foreldede teorier i samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi og sosialantropologi, teorier som ble forlatt i disse fagene allerede på 1920-tallet. Men i arkeologien har dette vært med videre som en underliggende struktur.

Det som har vært mitt prosjekt har vært å dekonstruere denne myten og å heller begynne på nytt, og prøve å bringe helleristningene og symbolene på dem mer i kontakt med moderne tenkning.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Helleristninger i Østfold har sin egen dialekt (Varden)

Helleristninger i grensebygd - Bohuslän / Dalsland - Østfold

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia.

Hun jobbet først i Barne- og familiedepartementet med ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. "På intervju argumenterte jeg for at dette hadde jeg skrevet hovedoppgave om, og jeg fikk stillingen", skriver hun. Hovedoppgaven var en studie av internasjonale barneleire. Den første tida i departementet var "svært forvirrende, fordi jeg ikke kunne det lokale stammespråket":

Den første tiden følte jeg meg som en forvillet antropolog som praktiserte som hobbyjurist og – økonom. (...) Da jeg hadde lært systemets formalia og uttrykksform, var jeg på vei til å bli en kompetent aktør. (...) Og da fant jeg kjente og kjære antropologiske fenomener som forhandlinger, nettverk, allianser, kamp om posisjon og politisk spill på ulikt nivå. Det var først etter at jeg hadde forstått denne dynamikken at jeg kunne opptre som kompetent aktør i departementet.

Nå er hun ansatt i Riksrevisjonen. Overraskende nok er her samfunnsvitenskaplig kunnskap nyttig, jo en forutsetning:

Arbeidshverdagen i forvaltningsrevisjon er en ganske annen enn i departementet. Her jobbes det i lange linjer, det defineres problemstillinger og søkes data som kan besvare dem. Samfunnsvitenskapelig metode er verktøyet for å finne disse dataene, og til slutt skrives det en rapport som skal oppsummere det hele. Det kan også avsettes tid til å lese en fagbok fra tid til annen. Forvaltningsrevisjon er en god måte å praktisere en samfunnsvitenskapelig utdanning på, men det krever kunnskap om statens formalia.

Hun oppsummerer:

Jeg har kommet til at vi [antropologer] har med oss en ferdighet ingen andre faggrupper har, nemlig evnen til å delta og observere på samme tid. Dette har gjort meg i stand til å ha en viss avstand til de yrkesroller jeg har hatt og forstå dynamikken i de reaksjoner jeg har møtt. Som henholdsvis byråkrat og revisor har jeg kunnet skille de reaksjoner jeg ble møtt med som følge av min status fra meg selv som person, og ikke alltid tolket negative reaksjoner som personangrep. Så har jeg valgt å utforme min rolle bevisst for eksempelvis å oppnå bedre relasjoner mellom grupper. Siden det sosiale møtet er byggesteinen i ethvert sosialt mønster, kan også endring av sosiale møter påvirke sosiale mønstre.

>> les hele teksten på NAF sine hjemmesider

SE OGSÅ:

Mona Paulsrud: Creating a CISV'er. International Summer Villages as a Knowledge Transmission Technique (oppsummering av hovedoppgaven)

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen Anfindsen.

Under overskriften - Norsk innvandrerforskning er feig påstår Dagbladet:

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Når en ser på hvilke forskere som ble spurt av Dagbladet, blir det fort klart at Dagbladet rir sine egne kjepphester. Ikke akkurat et representativt utvalg (de fleste har vært bidragsytere i den omdiskuterte boka Gode formål - gale følger? )! Vi ser det mer og mer tydelig at Dagbladet beveger seg mot / allierer seg med FrP og driver åpen innvandringshets.

Det mest interessante (og avslørende) er slutten:

Lager innvandringsmanifest: Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest. I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.
- Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

>> les hele saken i Dagbladet: - Norsk innvandrerforskning er feig

Bjørgulf Braanen i Klassekampen skriver om MEMO at "redaksjonen har valgt å kjøre sikkert på den siste tidas store debattema, integrering og innvandring."

OPPDATERING:
Har fått tak i MEMO. Regnet med at bladet ikke er like fundamentalisk som det hørtes ut i første omgang men der tok jeg feil. Jeg er overrasket over den forholdsvis moderate kritikken i media.

Lederen av redaktøren Kristine Moody gir en forsmak til det som kommer:

(...) Pakistanere har vært en velsignelse - for norsk middelklasse. I politiet, på asylmottakene og ved trygdekontorene er det ofte annerledes. Noen av dem som har mest med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er ikke så begeistret. De er faktisk forbanna.

(Forresten: Det er ingen pakistanere på asylmottakene. Pakistanere er arbeidsinnvandrere. Pakistanere jobber der kanskje.)

Hun avslutter lederen med denne perlen:

Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet en ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best

At journalistiske idealer ikke settes øverst, ser vi bl.a. i intervjuet med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Hver vordende journalist lærer at en ikke bør stille suggestivspørsmål. Men intervjuets første spørsmål lyder: Er innvandringsspørsmålet vår tids store politiske utfordring? Ministeren svarer med JA og dermed er overskriften i boks: VÅR STØRSTE UTFORDRING. På tittelsiden ser vi en rasende sannsynligvis araber/muslim. Overskrift: FRYKTER SOSIAL BOMBE.

Temadelen "Frykten for Islam" er en hyllest til og reklame for Ole Jørgen Anfindsens fremmedfientlige prosjekt. En merker i intervjuet med ham at journalistene beundrer hans prosjekt. Det er blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Å være politisk ukorrekt betyr også å inneha en anti-intellektuell holdning. Den preger ikke bare hele innvandringsdelen. MEMO latterliggjør også teoriene om global oppvarming. Her det mye populistisk synsing istedenfor undersøkende nysgjerrig og saklig journalistikk.

Redaktøren betegner seg som mørkblå, går inn for publisering av Muhammed-karikatuerene og synes fortsatt at det var riktig at Bush angrep Irak. MEMO ser ut til å være et ideologisk prosjekt.

OPPDATERING (24.3.06):: Jeg har skrevet en kommentar for avisa Utrop om dette. Den heter Danske tilstander i Norge

OPPDATERING (19.3.06):
Anne Britt Djuve, en av forskerne Dagbladet har sitert, angriper Dagbladets oppslag:

Dagbladet har torsdag 16.3.06 rasket sammen en hittil ukjent firerbande innenfor norsk innvandringsforskning, bestående av Tormod Øia, Inger Lise Lien, Ottar Brox og undertegnede. Oppslaget kan skape inntrykk av at disse fire i fellesskap har rykket ut for å ta et oppgjør med feighet i faget. Noe felles manifest om tilstanden i norsk innvandringsforskning er det altså ikke snakk om.

>> les hele teksten i Dagbladet: Må innvandringsforskere være feige?

OPPDATERING: To veldig gode kommentarer (17.3.06):

Medieviter Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier? Kristine Moody i nyhetsmagasinet Memo avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig

Maria Reinertsen: Å kapre ytringsfriheten som en "vestlig verdi" har konsekvenser. Da bør en sørge for at det er korrekt.

SE OGSÅ:

Nettprat med MEMO-redaktøren

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Anders Hagen (journalist Åndalsnes Avis): Muslimene har seg selv å takke

Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

Dagbladet skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre

"Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen", skriver forfatterne av "Manifestet mot islamisme". De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk i Aftenposten går antropolog Anne Ellingsen nærmere inn på selve kulturrelativismen og klargjør at dette prinsippet har både negative og positive sider:

Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg. (...) Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.

Ellingsen angriper islamforskere for å være for kulturrelativistiske i moralske spørsmål:

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.

>> les hele kronikken i Aftenposten: "Når verdier blir relative"

SE OGSÅ:

Fascislamisme - Klassekampen kommenterer Manifestet mot islamisme

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kjetil Selvik / Yadollah Shahibzadeh: Sharia og menneskerettigheter

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

- Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For første gang diskuterte unge flyktninger med representanter fra myndighetene og forskere.

Konferansen var et godt eksempel på samarbeid mellom folk innenfor og utenfor akademia. Flere flyktninger som er engasjert i freds- og gjenoppbyggingsarbeid framhevet hvor viktig pålitelig kunnskap er for å gjøre en god jobb.

Men det ser ut til at samfunnsforskere er opptatt av andre spørsmål og bruker et ensidig nasjonalt perspektiv i forskningen om flyktninger.

- Vi vet mye om integrering, pengeoverføringer, brain-drain, men lite om flyktningenes forhold til hjemlandet, sa også Wolfram Zunzer fra Berghof Foundation for Peace i Berlin.

Deltakerne etterlyste større interesse for slike spørsmål blant forskere. Norunn Grande, lederen i Norsk fredssenter var nødt til å invitere forskere helt fra Tyskland.

>> les oppsummering av seminaret: "Skaper fred med nye tanker"

Kritikken er om manglende fokus på den transnasjonale virkeligheten er ikke ny. >> se også Bokanmeldelse Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från att sträva efter avskildhet till att uppmuntra samverkan. >> les teksten

Fataneh Farahani: Slöjan är en bärbar mur
Islam ser inte sexualiteten som synd, men reglerar de sexuella relationerna noga och kanaliserar dem till familjen. Synen på sexualiteten är hierarkisk och heterosexuellt präglad >> les saken

Karl-Olov Arnstberg: Överskatta inte den svenska kulturens attraktion
De diasporiska gemenskaperna vill bestå men minoriteter har skiftande förutsättningar för att bygga upp dem. >> les teksten

Interessant også:

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund
Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet. >> les teksten

>> oversikt over alle saker

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en stipendiat? av Marianne Skogbrott Birkeland fra tenke.no nyttig lektyre.

Det begynner slik:

En nybegynner-forsker tar gjerne en doktorgrad - eller PhD-grad som det heter nå. En PhD-grad krever at en skriver tre vitenskapelige artikler, i tillegg til en “kappe”, det vil si en slags oppsummering av disse tre artiklene. De tre artiklene publiseres helst som tre vanlige artikler i internasjonale tidsskrifter, i tillegg til å bli trykket samlet sammen med kappen til en liten “bok”. En vil gjerne ha lønn for dette så da må en først søke om stipend, som er lønnsmidler og litt driftsmidler (til kontor, pc, reiser til konferanser og lignende) for et visst antall år, gjerne 3 eller 4. Universitetsstipend er gjerne på 4 år, og da må man bruke ett av de årene på undervisning av lavere grads studenter. Når man har fått tilslag på søknad om stipend så er man en såkalt stipendiat.

>> les hele saken på tenke.no

SE OGSÅ:

Jeg elsker stillingsannonser: Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere

(via jill/txt) To artikler fra Universitetet i Bergen ble først godkjent for publisering i et prestisjefylt amerikansk tidsskrift. Deretter ble de nektet publisert under henvisning til at noen av forskerne hadde tilknytning til Iran, leser vi på etikkom.no - Den nasjonale forskningsetiske komité sine nettsider.

I avslagsbrevet står det bl.a:

“Unfortunately, after conferring with AAPG legal counsel, I must notify you that we cannot publish your paper because the United States government restricts publishers from publishing papers that have an affiliation with the government of Iran."

Matthias Kaiser, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) sier:

- Det er uhørt at en forsker eller en forskergruppe utestenges fra muligheten til publikasjon på bakgrunn av nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Uansett hva man måtte mene om de antakelig gode intensjoner bak den amerikanske lovgivningen, så betyr en slik tolkning at det amerikanske vitenskapssamfunn de facto meldes ut av det internasjonale forskersamfunnet.

Det er ytterst beklagelig at den amerikanske redaktøren for tidsskriftet ikke har ryggrad nok til å forsvare en åpen publikasjonspraksis mot sine myndigheter.

>> les hele saken på etikkom.no

Til Bergens Tidende sier rektor Sigmund Grønmo:

- Totalt uakseptabel politisk sensur. Dette er noe vi kjenner fra den tiden kirken forsøkte å kontrollere vitenskapen i middelalderen, og ellers fra totalitære regimer.

Saken har utløst en debatt på Jill Walkers blogg. Hun kommenterer:

Isn’t that astounding, though? The results results are presumably important, since they were accepted in an internationally reknowned, peer reviewed journal. They have nothing to do with bombs or weapons of mass destruction or politics - this is geology and oil and such. And yet the US government refuses to allow US journals to publish this, just because some of the authors - scholars, not politicians - have Iranian passports?

Med Jan Brøggers bortgang har Norge ikke bare mistet en av sine mest uforutsigbare og fargerike intellektuelle, men også en av sine største og mest allsidige kulturpersonligheter, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet:

I alle år opplevde han seg selv som en outsider, fra tiden da han var gjenstand for marxist-leninistenes hat, til han argumenterte for at Bjugn-saken var et justismord og, mot slutten av sitt liv, sin studie av minoritetsundertrykkelse. Hvis det går en rød tråd gjennom Brøggers samfunnsengasjement, så handler den ikke om enerdyrking, men om forsvar for de marginaliserte og utstøtte. At Brøgger så andre fortielser, ekskluderinger og stigmatiseringer enn de fleste andre, taler heller til hans fordel enn det motsatte.

Jan Brøgger var en allsidig begavelse som gikk mot strømmen i det meste han gjorde. Han var en modig, men alltid dannet mann (det kunne man ikke alltid si om hans motstandere), en storartet stilist og et hjertevarmt menneske som nok hadde mer felles med Jens Bjørneboe enn han var klar over.

>> les hele teksten i Morgenbladet

SE OGSÅ:
Jan Brøgger er død