Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye mener at de danske funnene også gjelder Norge:

- Jeg tror absolutt at også norske menn sitter mer på do. Det er det eneste rommet det er sosialt akseptert å være alene - spesielt for mennene. Menn har ikke biler som trenger å mekkes av dem selv lenger, og de har ikke hobbyboden sin. Hjemmet er i hovedsak kvinnens domene - det er kvinnen som har makta der.

I et forskningsarbeid Øye har gjort rundt moderne leiligheter fant hun at menn ikke fant seg til rette i leiligheter i samme grad som kvinnene, og heller begynte å skape sine egne rom utenfor leiligheten.

>> les hele saken i Dagbladet

Betydningen av kjønn var også sentral i hovedoppgaven til den sveitsiske antropologen Franziska Rüttimann Storemyr som sammenlignet hjemmene i Norge og Sveits. Hun skriver:

Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert.

Hun skriver også at hjemmet er kvinnens domene:

Mennenes rom var ofte nær utgangen til huset mens kvinnenes private rom eller steder befant seg lengre innover i boligen (ofte en trapp opp).

>> les oppsummeringen av oppgaven: Det private universet. En studie om hjemmet i Norge og den tysktalende del av Sveits

SE OGSÅ:

Kuer mannen med klesvasken

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Hva er kunnskap? Sterk vekst for kunnskapsbedrifter, melder N24.no og opplyser: "Dobbelt så mange jobber med kunnskapsbaserte tjenester i dag som for 20 år siden." Betyr det at en tidligere jobbet uten kunnskap? I artikkelen Her bygges kunnskapsbydelen setter Aftenposten opp en obskur kontrast mellom It-bedrifter (kunnskapsbasert) og gamle industribygg som altså ikke er kunnskapsbasert.

Dette er ikke bare en nedlatende men først og fremst kunnskapsløs holdning overfor arbeidernes og folk flest sin kunnskap. Flere innlegg under årskonferansen i Norsk antropologisk forening (forrige helg) handlet om hvor kunnskapsrike folk er selv om de ikke har gått på universitet.

To eksempler:

Edvard Hviding fortalte om Morovo-fiskerne på Solomon-øyene. De er kjent som noen av verdens beste fiskere. Få folkeslag kjenner og utnytter flere fiske- og skalldyrslag. Hviding har laget en film som følger de innbyggerne gjennom fem dager når de planlegger, forbereder og gjennomfører det storslagne, tradisjonsrike fisket de kaller kuarao.

>> se filmen (har også en tekst-del for folk uten bredbånd)

>> Storverk for Marovo-folket: å samle og sikre lokal folkekunnskap

Et annet eksempel er oljearbeidere i oppstartsfasen av oljeplatformen Ekofisk. Hanne Müller ble hyret inn for å dokumentere arbeiderkulturen for nettstedet Kulturminne Ekofisk. Å jobbe på Norges første oljeplatform betydde å tilegne seg ny kunnskap mens en jobbet. Forholdene der var ukjente for alle. Den flinkeste boreren, sa hun, var en amerikaner som ikke engang kunne telle.

>> Hanne Müller: Klondikets energi: Pionerkultur på Ekofiskfeltet

OPPDATERING

Kommentar på bischoff.no til denne saken

SE OGSÅ:

"Aboriginal knowledge is science"

How to survive in a desert? On Aboriginals' knowledge of the groundwater system

Approaches to Indigenous Knowledge - conference papers in fulltext

Det forskes mye på rasisme og diskriminering. Men i det siste har samfunnsvitere begynt å interessere seg for de mer vennligsinnede holdningene til andre - som for eksempel kosmopolitisme. - Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv, påpekte Thomas Hylland Eriksen i et paper, skrevet for konferansen Cosmopolitanism and Anthropology ved University of Keele.

Nesten alle innledere tok et oppgjør med den utbredte forestillingen om at kosmopolitisme er noe som er karakteristisk for yrkesnomader med stresskoffert fra “Vesten”.

>> les oppsummeringen min av konferansen

SE OGSÅ:

For mer kosmopolitisme - ny bok: "Verdensborgeren som pædagogisk ideal"

Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: "Helligpeter" og "Peter-præst", leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske og samtidig være præst. Hvordan præsten selv oplever det at være en person, som har et embede. Bogen skulle gerne bidrage til præsternes selvforståelse, men også give for eksempel menighedens og menighedsrådets medlemmer en bedre forståelse af den baggrund, som deres præst har med sig og har udviklet.

Slik beskriver hun de to forskjellige typer prester:

Helligpeter er shaman, det vil sige den, som er tættest på Gud i menigheden. Han er polemiker og fastholder kristendommens særstatus i forhold til andre religioner, og endelig er han liturg og bygger uden vrøvl sine gudstjeneste på en hundredårig gammel tradition.

Peter-præst er ekspert og har en bestemt akademisk uddannelse, som han gør brug af ligesom alle andre bruger deres særlige uddannelse. Men han er ikke tættere end almindelige mennesker på Gud. Han er mediator og forsøger at få mange forskellige synspunkter til at mødes i den samme helhed i sognets ramme. Endelig er han performer og bruger de virkemidler i gudstjenesten, som han synes passer til lejligheden.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

>> Intervju med antropologen i Danmarks Radio

En voldelig æreskodeks truer grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Denne æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering. Den bunner i tradisjon, ikke religion. Derfor er ikke dialog med muslimer løsenet, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten.

Hun omtaler tre rettssaker der en bror ble til morder:

I saken som nå pågår i København, dro fire menn i vei, med nyinnkjøpt revolver, for angivelig å redde en 18-årig jente ut av klørne på den mannen hun hadde valgt å gifte seg med. (...) Et foto tatt med mobiltelefon av en tilfeldig forbipasserende idet broren skyter sin søster på kloss hold på en togstasjon på lyse dagen, levner tvil om hans vitnesbyrd. Ghazala Khan døde momentant. Hennes ektemann ble hardt kvestet. (...) I Kalmar i april i år ble en 17-åring dømt for å ha helt brennende olje på og hakket i hjel søsterens 20-årige kjæreste, Abbas Rezai.

Mye tyder på at en slik æreskodeks brer seg og intensiveres i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika, mener Wikan:

I provinsen Punjab i Pakistan drepes årlig minst 500 mennesker i æresdrap; en tredjedel er menn. Bare i syv prosent av sakene faller det dom, ifølge myndighetene. I India, Tyrkia, Norden og andre land lever en æreskodeks som er menneskefiendtlig i sitt vesen. Den ofrer individet på kollektivets alter. Den rammer både kvinner og menn. Den gjør brødre til overvåkere og endog drapsmenn. Den truer liv og eksistens til den unge mann som måtte våge å bli kjæreste med den gale jenta, og også hans familie. Represalier er utbredt.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Et spørsmål om ære - om Unni Wikans bok, "For ærens skyld. Fadime til ettertanke"

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi for to år siden. Mange av kvinnene hun møtte for to år siden har fått et større nettverk, og et mye bedre liv, skriver hun.

>> les hele saken i Gaysir

>> last ned Katrine Bruflots hovedoppgave De usynlige;
En studie av en gruppe lesbiske kvinner i Mumbai, India

SE OGSÅ:

Feltarbeid blant lesber i Spania

"Populært studium": Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har foretatt for Jyllands-Posten:

I følge Koranen må muslimske kvinder alene gifte sig med muslimske mænd, der tillige kan gifte sig med jødiske og kristne kvinder. Alligevel siger over halvdelen af danske muslimer ja til, at deres datter gifter sig med en ikke-muslim, og to ud af tre siger, at det er ok, at deres søn gifter sig med en ikke-muslim.

Antropolog Mikkel Rytter som forsker på ekteskaper blant unge pakistanere, forklarer utviklingen med at det er en stor forskjell på livene de unge lever i Danmark og foreldrene i Pakistan.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Mikkel Rytter: ”Én som os” - ægteskaber blandt pakistanere i Danmark' (pdf)

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Dette mener norske muslimer: Ny undersøkelse slår sprekker i mytene om muslimer og deres holdning til Norge.

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de siste 10-15 årene at frimureriet i det hele tatt er blitt forsket på, forteller Bogdan:

- Det samme gjelder for så vidt alt det man kalle vestlig esoterikk, det være seg alkymi, kabbalisme, frimureri og så videre. Dette feltet har falt mellom to stoler. På den ene siden har man hatt teologer, som studerer kristendommen. Men teologene tar gjerne avstand fra esoterikken fordi man ser det som vranglærer eller kjetterier. Derfor ville man ikke studere det heller. På den annen side har man hatt vitenskapshistorikere som studerer naturvitenskapens framvekst, der fenomener som alkymi har spilt en rolle. Men slike historikere tar også avstand fra esoterikken, fordi de ser det som noe ufornuftig, noe som ikke bygger på rasjonell tenkning.

I Norge finnes det i dag 18 000 frimurere. Men det finnes ingen akademiske studier av hvorfor mennesker velger å bli medlemmer av en losje, men Bogdan mener det bare er et tidsspørsmål før man begynner å forske på dette. Selv om frimureriet kan virke konservativt og gammeldags, er det på mange måter en viktig kilde til å forstå moderne religiøse bevegelser, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Wicca: Feltarbeid blant hekser og gudinner

- Tatoveringer som uttrykk for tro og religiøsitet

Den norske frimurerorden

Svenska Frimurare Orden

Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget - det er grasrota som som har nøkkelen til framtiden: - Det er grasrotas organisering som gir håp, sa sosialantropolog Astrid Bredholt Stensrud på arrangementet Valget i Peru 2006: Alternativer for sosial endring? ved Universitetet i Oslo ikveld (arrangert av
Latinamerikansk Forening og avisa Utrop).

Antropologen har skrevet hovedoppgaven om fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru og skal snart igjen reise til Peru i samband med sin doktoravhandling. Hun ble imponert over kvinnenes arbeid.

- Det er på grunn av organiseringa på grasrota at jeg er optimistisk når det gjelder Perus framtid. Utfordringen er å samle de mange organisasjonen på samme måte som i Bolivia, sa hun.

I hovedoppgaven konkluderer hun:

Mange barn lærer å arbeide av sine foreldre, og på denne måten reproduseres klasse og kjønnsroller. Likevel er det stadig flere unge som fullfører videregående skole. Flere og flere kvinner ser med nye øyne på kjønnsroller og arbeidsdeling, og stadig flere fattige setter spørsmålstegn ved den sosiale hierarkiske orden. I kvinnenes kollektive kamp for overlevelse kan man se spirer til politisk handling og sosial endring.

>> last ned hele oppgaven (pdf)

Nesten hele panelet delte optimismen hennes. For Alfredo Biamont fra avisa Utrop og tidsskriftet La Ventana var det viktig at både hæren og terror-organisasjonen Den lysende sti har mistet mye av sin tidligere makt:

- For 15 år siden var jeg bekymret for at Peru er på vei til å bli en totalitær stat. Nå er jeg ikke lenger bekymret.

For en løpende oppdatering: LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge) følger presidentvalget i Peru 2006

(PS: En fordel med å arrangere en slik debatt i en by der 20% av innbyggere har innvandrerbakgrunn er at det sitter mange eksperter blant publikum fra de berørte områdene! Også mange nordmenn med tilknytning til Peru. Mye mer spennende av den grunn!)

OPPDATERING (24.5.06): Per Aage Pleym Christensen har lagt ut sin kommentar på sin blogg med overskriften Sært om Peru på antropologibloggen

LESESTOFF:

Astrid Stensrud: Valget i Peru: Ny brikke til det røde kontinentet?

Astrid Stensrud: Salir Adelante. Fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru (pdf)

Astrid Stensrud: Regional etnografi Peru

Nær 70.000 drept i Peru i årene 1980-2000 (Dagsavisen, 28.9.03)

Peru dreier venstre om (Dagsavisen, 5.5.06)

Indianer søker makten i Peru (Dagsavisen, 7.4.06)

Rødt Sør-Amerika bekymrer USA (VG, 16.1.06)

Den venstreorienterte nasjonalisten Ollanta Humala er tilbake i ledelsen (Klassekampen, 20.3.06)

Presidentkandidat Ollanta Humala vil befri peruanerne fra «amerikanske neo-kolonisme» (VG, 10.4.06)

Mapuchefolket bildar oväntade allianser - oberoende av etnicitet

Chronicles Women's Social Movements in India: "The small groups of rural women in India fighting for change is something the rest of the world needs to take note of"

Verdens sosiale forum - Globalisering nedenfra

Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig å få innpass - og å få penger til slik forskning, skriver hun:

Forskningsmidler gis ofte til områder der noe defineres som et problem av myndighetene. Det kan være kriminalitet, rus, overgrep, eller psykiske lidelser. Med slike temaer vil forskningen derfor rette oppmerksomheten mot ulike lavstatusgrupper.

(...)

Forskere som har prøvd å få innpass i ulike typer makt- eller overklassemiljøer for å utføre feltarbeid eller kvalitative intervjuer har opplevd at det er vanskelig å komme inn.

Antropologen Hortense Powdermaker hadde i 1946 planlagt å utføre feltarbeid i Hollywood, men erfarte at menneskene der bare godtok å delta i formaliserte intervjuer.
(...)
Den svenske antropologen Christina Garsten har studert bedriftene Apple og Olsten og fulgt deres nettverk i et par amerikanske og en europeisk storby. Hun opplevde tilsvarende at det var vanskelig å få noe ut av å observere, og at intervjuer ga liten innsikt ut over det overfladiske.
(...)
Resultatet blir, som sosiologen Ragnhild Skogheim påpeker, "manglende innsikt i hvordan de rike lever, hvordan de forholder seg til sin egen rikdom og en rekke levekårs- og velferdsspørsmål som er godt dokumentert når det gjelder andre samfunnsgrupper".

>> les hele kronikken i Aftenposten

Marianne Gullestad forsket på eliten, blant annet om hverdagsrasisme og forskningsresultatene ble ikke akkurat møtt med velvilje. Se også intervju med Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd