Skal sykemeldte tilbake på jobb så fort som mulig? Nei, mener etnologen Mia-Marie Hammarlin fra Lunds universitet som har skrevet en doktoravhandling om utbrenthet. En langtidssykemelding kan nemlig gi uante muligheter og en positiv utvikling for de syke.

Forskeren sier at utbrentheten kan bli et verktøy for selvutvikling, spesielt for kvinner (hvorfor ikke for menn?) som etterhvert møtes i nettverk med andre utbrente:

Många börjar utveckla sina kreativa sidor. De målar, drejar, skriver, broderar, planterar, fotograferar och detta får dem att må bättre. Man skulle kunna betrakta nätverken som ett slags proteströrelser där de drabbade kräver respekt, jämställdhet, delat ansvar och balans mellan arbete och fritid.

>> les hele saken på Lunds universitet

>> Avhandlingens abstract (ikke tilgjengelig i fulltekst)

Sannsynligvis kan det samme sies om arbeidsledighet? Tida som arbeidsledig kan brukes like kreativt (er i hvertfall min erfaring).

Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer forskningsleder og antropolog Hilde Lidén:

- Ikke alle i utlendingsforvaltningen ser hensikten med å snakke med mindreårige barn i følge med foreldre eller foresatte, sier forskningsleder . Mange, inkludert barnas foreldre, synes at barn bør skånes for påkjenningen med å uttale seg. Vi mener imidlertid at barn ikke bør beskyttes for inkludering og innsikt, snarere bør barna ses som viktige bidragsytere for å få sin sak belyst.

Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner.

Studien viser at informasjonsinnhenting fra og om barn ofte fører til at saken tilføres nye og viktige opplysninger.

Forskerne foreslår at barns uttalerett nedfelles i den nye utlendingsloven, i likhet med prinsippet om barnets beste.

>> les hele saken på ISFs hjemmeside

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

UDI splitter familier

“Webbureau i vækst-hopla: Hyr en antropolog” skriver Computerworld. ”Antropologer lyder måske lidt eksotisk, men de er meget vigtige for et af vores vækstområder, nemlig servicedesign,” sier Morten Pedersen fra nettselskapet 1508.dk.

1508 har blant annet brukt antropologer i arbeidet med den nye version av den offentlige informasjonsportalen Virk.dk. Antropologer ble sent ut på feltstudier i bedrifter for å undersøker hvordan de bruker verktøyene som 1508.dk stiller til rådighet.

>> les hele saken i Computerworld

SE OGSÅ:

IT-bransjen vil ha antropologer

Why the head of IT should be an anthropologist

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Hvordan er det å leve med et fremmed hjerte? Båndene mellom organmottakere og pårørende til organdonorene kan bli sterke og nye ritualer har oppstått, skriver antropolog Lesley Sharp i en ny bok, skriver Svenska Dagbladet.

Egentlig skal de jo ikke vite om hverandre. Donoren skal alltid være anonym. Men som Sharp skriver i boka Bodies, Commodities and Biotechnologies: Death, Mourning and Scientific Desire in the Realm of Human Organ Transfer oppsøker organmottakere og pårørende til organdonorene hverandre for å bearbeide sine minner og tanker. De omtaler hverandre om “min nye familie". Nye organdonasjonsfamilier har oppstått og nye seremonier for å hedre donoren og “gjenfødselen".

Boka handler også om handelen med kroppsdeler. Kroppen er i økende grad blitt en vare.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> Utdrag av boka

SE OGSÅ:

Organdinasjon: Kulturen skapar nya gränser för liv och död

Anthropology professor working on organs trafficking

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Et lignende opplegg skapte store protester i England. Imorgen skal Forsvarsministeriet i Danmark åpne et Center for forskning i islamisme og radikaliseringsprocesser. “Forsvarsminister Søren Gade er glad for, at dansk forskning nu sætter fokus på de bevægelser og kræfter, som udgør vor tids største trussel mod en fredelig verden", leser vi på Forsvarets hjemmeside.

Senteret plasseres ved Århus universitet. Det er tverrfaglig og vil samle antropologer, sosiologer, politologer og teologer.

Men det er sannsynligvis ikke snakk om særlig uavhengig forskning siden premissene for senterets virksomhet ser ut til å være bestemt på forhånd: Terrorisme er definert som et problem som først og fremst har med islam å gjøre. Å forske på terrorisme er viktig. Men den eksplisitte koblingen av islam til terrorisme strider mot grunnleggende vitenskapelige premisser.

Etableringen av senteret må ses i sammenheng med utviklinger i USA og England der båndene mellom militæret, etterretningsorganisasjoner og akademia etter 9/11 er blitt tettere og tettere.

Forsvarsministeren sier det faktisk selv:

“Den koncentrerede forskningsindsats, der nu sættes i gang ved centret, vil kunne indgå som et væsentligt led i det politiske beslutningsgrundlag, når det gælder kampen mod terror.”

>> les hele meldingen på Forsvarets hjemmeside (link oppdatert)

Samtidig blir terrorisme i Jesu navn fortiet som antropolog Gabriele Marranci påpekte for et par dager siden. Nyheten om arrestasjonen av Roberto Sandalo, lederen av en kristen anti-islamsk terrorbevegelse, fikk ingen internasjonal oppmerksomhet. Men også i Italia ble Sandalo ikke omtalt som kristen terrorist - selv om han selv betegner seg slik.

>> les hele saken “Terrorism in the name of Jesus? Everybody ignore”

Jeg har skrevet mye om temaet tidligere, se bl.a.:

Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer

Protests against British research council: “Recruits anthropologists for spying on muslims”

Antropologer: Militærets beste våpen?

- Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret

The dangerous militarisation of anthropology

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Military spies invade anthropology conferences?

“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

“War on terror": CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information / see also debate on this on Savage Minds

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn", melder Kilden.

Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:

– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.

“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:

– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.

(…)

– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.

>> les hele saken i Kilden

Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: - Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.

Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. “Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens antropologien står fritt til å dekonstruere enhver virkelighet", sier han i et intervju som jeg førte med ham for forskningsprogrammet Culcom.

Han forklarer:

- Jeg holder på å lese en bok bygget på en doktoravhandling om det hellige av Espen Dahl. Teologen Dahl er opptatt av hvordan ritene avdekker det hellige ved tingene. Han mener altså at helligheten eksisterte forut for riten. Riten trekker sløret til siden slik at det hellige trer frem. Den antropologiske versjonen er at riten konstruerer helligheten og at det ikke var noen hellighet før ritene.

I intervjuet forteller han ellers om fascinasjonen for de store spørsmålene. Han mener at universitetet har gått for langt i retning spesialisering. Dessuten snakker han om utviklingen av vårt samfunn til et “post-relasjonelt samfunn": Det er ikke lenger personlige relasjoner som utgjør samfunnets viktigste lim, men institusjoner og systemer.

For eksempel tyr vi ikke til økonomisk hjelp fra familien når vi blir sjuke - vi får tygd fra staten. I et supermarked pruter vi ikke: Vi inngår ikke i en personlig relasjon med selgeren - prisene er nemlig faste.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk “Den sekulære ekstremismen” om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med Rana på Teologisk fakultet kom det fram at den sekulære staten ikke er en trussel for religionsfriheten - heller tvertimot. Problemet idag er heller at Norge ikke er en sekulær stat. Rana fikk mer støtte på debatten enn en kanskje hadde forventet.

Samtidig peker sosiologen Sharam Alghasi på i sin spalte i Morgenbladet at debatten reduserer “verden til en religiøs og en sekulær sfære hvor Mohammad Usman Rana blir til talsmann for den religiøse sfære, som setter spørsmålstegn ved det sekulære Norge og mangelen på toleranse overfor religiøsitet, mens Sara Azmeh Rasmussen blir en talskvinne for den sekulær sfæren som kjemper mot religiøs fanatisme.”

En kan nemlig også se Rana-debatten som uttrykk for en kamp mellom de verdikonservative og de verdiliberale i samfunnet. Rana mener de verdiliberale undertrykker de verdikonservative. “For å bli møtt med respekt i offentlig debatt må en godta en pakke meninger og blant annet være for kjønnsnøytral ekteskapslov, fri abort og “feminiseringen av mannen", sa Rana.

For få dager siden skrev Lars Laird Eriksen en interessant kronikk der han forklarer hvorfor det er så vanskelig å tenke klart om forholdet mellom religion og samfunn. Historien blir fremstilt som en reise fra mørkt og dunkelt barbari til klar og rasjonell humanisme. Men vitenskap og fremskritt er slett ikke noen garantist for humanisme og det gode samfunn.

>> oppsummeringen av debatten “Sekularitet sikrer religionsfrihet?”

OPPDATERING: Ellen Munden Paalgard har skrevet et fint portrett av Rana i Universitas, se Ranas tro

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.

Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.

Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:

De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.

Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene". Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:

De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.

Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:

Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.

(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»

>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave

- Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.

Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.

SE OGSÅ:

Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger

Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

- Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

What anthropologists can do about the decline in world food supply

“Sosialantropolog fjernet Microsofts skylapper” melder digi og skriver om Norges forskningsrådets BIA-dag om brukerstyrt forskning, der antropolog Anne Kirah var viktigste trekkplaster. – Den viktigste regel for alle som skal selge tjenester eller ideer, er å fri seg fra sine egne oppfatninger og prøve å se det fra den andre siden, sier hun.

Antropologen jobbet åtte år i Microsoft og hadde en sterk påvirkning på utformingen av brukergrensesnittet i Windows XP. Hun er amerikansk, vokste opp i Kina og studerte antropologi i Oslo.

Den første store oppgaven var å få Microsoft selv til å fri seg fra skylappene og hjelpe dem til å tenke på hvordan folk flest oppfatter produktet. Hun erfarte at det var et stort sprik mellom hvordan Microsofts profesjonelle programmerere tenkte og hvordan produktet ble oppfattet av den vanlige mannen i gata.

Kirah fikk i oppdrag å observere 40 familier i Redmond (byen der Microsoft har sitt hovedkvarter) og kartlegge alt fra forbrukeres kjøp ute i butikken til hvor lang tid de brukte på å installere produktet.

>> les hele saken i Digi

På BIA-dagen kritiserte hun IT-bransjens holdning til utlendinger. Selv om IT-bransjen er kjent for å være en innovativ og i høyeste grad internasjonal med kontorer over hele verden, vegrer fortsatt bedrifter fra lille Norge å ansette faste IT-eksperter fra fjerne land.

IT-bransjen vil sakke akterut hvis de ikke ansetter utlendinger, mener hun. Innovasjon springer ut av kaos og ubehag, for det er gjennom dette man lærer seg å se ting med nye øyne. Like barn leker kanskje best, men de lærer ingenting, sa hun.

>> les hele saken i Digi

Jeg har skrevet flere ganger om Kirah før, se bl.a. Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen og - Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet og Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed.

Hun er blitt intervjuet om Microsoft-jobben på bloggen Putting People First og portrettert i Business Week. På nettet fins det også en video med henne og lydopptak av et foredrag