Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk blikk på den islandske gendatabasen Decode, leser vi i Dagens Nyheter.

Store forventninger var knyttet til geneteknologien, spesielt når det gjelder utviklingen av medisiner. Men den har heller ført til en kommersialisiering av forskningen:

Gisli Pálsson bok är en intressant studie av den fartblindhet som ofta kommer i kölvattnet av omvälvande kunskapsutveckling, som ju både den nya biologin och informationstekniken genomgått. Det ligger en frestelse i att slippa de gamla sega strukturerna, den tröga vetenskapliga vardagen, brottningen med en förlamande komplexiteten, och i stället kunna agera snabbt för att omvandla den grå vetenskapen till gyllene mynt.

Decode er et eksempel på gensentrismen eller genetiske determinisme som ifølge Gisli Pálssons dominerer den nye biologien:

Det finns också en metaforik och retorik som samverkar med ekonomin om att skapa den ideologi som betraktar genen som den enda nyckeln till kunskapen om livet. Träddiagram och släktträd är exempel på metaforer och retoriska figurer som reproducerar determinismen och föreställningen om enkla samband mellan orsak och verkan.

Ifølge antropologen blir denne utviklingen ikke diskutert på universitetene men innen skjønnlitteraturen. Flere nye romaner tar for seg denne problematikken.

>> les bokanmeldelsen i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

- Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med meg (på vegne av Culcom).

Høsten 2004 ble, UiOs største satsing på “flerkulturelle” spørsmål satt i lgang. Et av Culcoms målene var å gi en helt ny beskrivelse av Norge ved å utfordre måten vi tenker om forholdet mellom minoritet og majoritet på.

Han har nemlig allerede mange ideer for en eventuell fortsettelse av Culcom. Akkurat nå leder han et pilotprosjekt i Groruddalen. Planen er å studere dagliglivet i en drabantby. Masterstudent i antropologi Lykke Stavnes har allerede flyttet inn hos en vietnamesisk familie for å studere et borettslag.

Thomas Hylland Eriksen har også lyst på å forske på Facebook o.l. for å se hvordan internett bidrar til at vi får flere kontakter utenfor nasjonalstaten. Dessuten etterlyser han forskning på kystidentitet. Inspirert av tysk romantikk har norsk nasjonsbygging vært basert på innlandet, bondekultur og “Blut und Boden":

Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes, mener han og forteller om matroser fra Nøtterøy som allerede for 200 år siden seilte på alle verdens hav.

- Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

- Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

>> les hele intervjuet

>> Culcoms hjemmeside

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning - også på bygda. “Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet som gjetere, forteller antropolog Hans W. Kristiansen, som nylig lanserte boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970, skriver Kilden.

Boka er basert på intervjuer med godt voksne og eldre homofile kvinner og menn, men mest menn. Til Kilden sier antropologen:

˗ Det er viktig å ikke underkjenne den prestasjonen som homofilt samliv i denne perioden representerer. En konservativ nostalgi har lagt lokk på disse fortellingene, når den rene bygda blir satt som motpol til den syndige byen. Eller også har urbanister satt bygdas trangsynthet opp mot byens frihet.

>> les hele kilden på Kilden

Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger. I Samtiden skrev han sammen med sosiologen Willy Pedersen artikkelen Når skeiv teori blir levd liv.

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

- Det må utvikles en antropologi om homofobi

“Populært studium": Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

A subculture of hefty, hirsute gay men is attracting the attention of academics

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog - Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det Flemmen skriver, men deler ikke hans påstand om at klasse er et ikke-tema i norsk samfunnsforskning. “Diskusjoner om sosial ulikhet lever i beste velgående", skriver Næss.

>> les hele innlegget

Flemmens masteroppgave er tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

Skal ta mastergrad i luksus

Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Nyrike er annerledes

- Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Den antropologiske aktivisten - Intervju med Johannes Wilm om marxistisk antropologi

Jeg sliter for tida med oppdateringen av nettstedet. Litt for mye å gjøre, men jeg er snart tilbake, dvs i løpet av uka!

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten om arbeidsinnvandring bør ikke bare handle om sosial dumping, men også om læring og kunnskapsoverføring, mener hun.

I organisasjonsteori er mangfold blant ansatte knyttet til nye ideer, kreativitet og innovasjon. Dette perspektivet er dominerende i de såkalte “kunnskapsintensive” bransjene, men hvorfor ikke i byggebransjen? Byggebransjen er også kunnskapsintensiv: “Håndverk handler om kunnskap og det betyr at det krever nytenkning og innovasjon", sier hun.

Hun minner også på om at en finner mange eksempler på kunnskapsoverføring som konsekvens av arbeidsinnvandring hvis en tar en titt i historien. Industrialiseringen av Norge skjedde stort sett med ekspertise fra utlandet.

Oppgaven er ikke tilgjengelig på nett før om slutten av juni, men jeg har intervjuet henne på vegne av forskningsprogrammet Culcom >> les intervjuet

SE OGSÅ:

- Åpne grenser er løsningen

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

Migrasjon mer effektiv enn bistand

- Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeid uten kunnskap? Kritikk av begrepet kunnskapsbedrifter

Mange vil tro at “vestlige” innvandrere gjør det bedre på arbeidsmarket enn “ikke-vestlige” innvandrere. Men slik er det ikke, viser sosiolog Liv Anne Støren i den nyeste utgaven av Søkelys på arbeidsmarkedet.

Det fins veldig lite forskning på innvandrere fra Vesteuropa, USA og andre rike land fordi de på den ene siden ikke er “eksotiske nok", men også fordi en tror at de klarer seg godt. Men sosiologen skriver at nyutdannede vestlige innvandrere har like stor arbeidsledighetsrisiko som ikke-vestlige innvandrere.

Hun har også undersøkt ledigheten i ulike fagfelt. Hun fant ut at det er innenfor naturvitenskap og teknologi at vestlige og ikke-vestlige innvandrere har høyest ledighetsrisiko - “til tross for at en kunne vente at språk- og kulturforskjeller har minst betydning innenfor dette fagfeltet", skriver hun.

Også interessant: Innenfor helsefag og pedagogiske fag er det mange “vestlige” innvandrere som er arbeidsledige, mens “ikke-vestlige” innvandrerne med tilsvarende utdanning stort sett er i jobb.

Hvordan forklares tallene? Undersøkelsen er kvantitativ, derfor kan forskeren bare spekulere. Hun skriver blant annet:

Dataene tyder også på at de vestlige innvandrerne i undersøkelsen har særlig kort botid. Dette kan ha medvirket til svakere norskferdigheter og færre nyttige sosiale kontakter, noe som trolig har økt ledighetsrisikoen i denne gruppen i for- hold til etnisk norske kandidater. Det er også mulig at relevant arbeidserfaring fra hjemlandet blant de vestlige er lite vektlagt av norske arbeidsgivere. Resultatene indikerer også at de vestlige innvandrerne kan ha hatt en noe smalere måte å søke jobb på enn de ikke-vestlige innvandrerne.

>> mer informasjon om Søkelys i arbeidslivet 1/08

>> last ned tidsskriftet (pdf)

PS: Mediene har ikke omtalt denne undersøkelsen

SE OGSÅ:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Utlending for alltid - Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

Handlingsplanen for forskerutdanning ved UiB vektlegger at stipendiatene skal gjennomføre på normert tid i så stor grad at det minner om Sovjet-liknende produksjonskvoter, skriver han:

– Handlingsplanen er preget av et institusjonsperspektiv hvor det overordnede målet framstår som den planmessige oppfyllelsen av nærmest Sovjet-lignende produksjonskvoter.

(…)

– Det er ikke selvsagt at stipendiatenes og universitetets behov sammenfaller i ett og alt, og slik sett er vel rapporten nokså dominert av en tellekant-tenkning. For UiB har det økonomiske konsekvenser om stipendiatene blir ferdig på normert tid eller ikke. For stipendiatene er det naturligvis en viss fordel i det å bli ferdig på normert tid, men er det viktigere å levere en god og gjennomarbeidet avhandling av høy kvalitet.

>> les hele teksten i På Høyden “PhD-fabrikken”

Professor Gjert Kristoffersen mener begrenset forskningsfrihet for stipendiater er veien å gå få å få flere til å avslutte innen “normert tid". PhD-studenter som jobber med prosjekter som ikke passer inn, bør finne seg et annet universitet, sier han til På Høyden.

Samtidig skrev Bjarne Holm Jakobsen, geograf ved Københavns Universitet (KU), om lignende utviklinger i Danmark i kommentareren “Tidens totalitære strømninger” i Information. Han kritiserer økonomisk nyttetenkning, hierarkiske strukturer, der ansatte og studenter har mistet sin innflytelse: “En eksternt domineret bestyrelse og paralyserede ansatte ledere, i en hierarkisk struktur og uden demokratisk mandat, spiller magtens og afmagtens spil.":

Universiteterne konkurrerer om politisk gunst, sælger deres uafhængighed til dem, der byder, og basisressourcer medgår i stort omfang til at etablere dele af universiteterne som virksomhedernes og virksomheden Danmarks forsknings- og udviklingsafdelinger.

Også når det gælder magtens kyniske misbrug af verdens grundlæggende og modsætningsfyldte vilkår til at tjene magtens spil, træder universitetet hjælpsomt til og understøtter magtens arrogance med pseudovidenskabelig spin og drømmen om fuld kontrol.

Han er også kritisk til de mange nye sentrene som er blitt etablert i det siste:

Vi ser for tiden, fra erhvervslivet og fra politiske interessenter, et så massivt opkøb af KU’s frie forskningsrum gennem etableringen af en række centre og anden påtvungen strategisk, samfinansieret og primært anvendelsesorienteret forskning, at det er vanskeligt at se den voldsomt indsnævrede, men bestemt fremragende tilbageværende grundforskning, som garantien for et langsigtet, uafhængigt, kritisk og bredt forskningsberedskab inden for alle kultur- og civilisationsbærende videnskabsgrene.

Universiteterne oplever et vedvarende fald i deres frie basisbevillinger, og betydelige dele af universiteterne kæmper med en kronisk underfinansiering af mange af sine forskere, af den langsigtede og brede grundforskning og af de stærke faglige videregående uddannelser, som også på sigt er en forudsætning for at opretholde faglig spændstighed og et kritisk fagligt beredskab.

>> les hele teksten i Information

SE OGSÅ:

For mye byråkrati, for mye toppstyring: Stjerneantropolog sier opp i protest

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid? - Intervju med Hedvig Bergem

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering": Thomas Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

- Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Skal vi ta kontakt eller ikke?” Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den “edle villmann” og koloniale stereotypier, slik antropologi-bloggen CultureMatters påpeker.

Bildene om indianerne som “forsvarer seg med pil og bue” gikk verden rundt. De fleste aviser, også nordiske, var ukritiske mikrofonstativer for urfolksaktivistene i Survival International og Regnskogsfondet som bruker tvilsomme klisjeer for å “hjelpe” indianerne. De fokuserte på at indianerne var “ukontaktet", at de levde “utenfor sivilisasjonen” (!) og derfor burde vernes mot illegale tømmerhogstfirmaene.

Men som antropologer ofte har påpekt, så finnes det ingen “ukontaktede indianerstammer”. “I en region som blev kolonisert for over 500 år siden, er det ikke mulig å leve uten kontakt med omverdenen, sier antropologen Karsten Pærregaard til politiken.dk i en av de få gode avisartikler om saken.

Men egentlig er det fullstendig irrelevant om de er ukontaktet eller ikke. For den egentlige saken dreier seg om kriminelle selskaper (ofte fra Vesten) som tar seg til rette i regnskogen og at alle mennesker - ukontaktet eller ikke - trenger støtte i deres kamp mot kriminell virksomhet.

Er indianere kun interessante når de er “ukontaktet”?

OPPDATERING: For et godt eksempel på rasisme se saken Berlingske Tidende som heter Verdens sidste vilde.

SE OGSÅ:

Finnes det ukontaktede indianere?

Muslimske feministister omskriver den konvensjonelle fortellingen om islam og utfordrer legitimiteten til patriarkalske tolkninger av Sharia, skriver antropolog Ziba Mir-Hosseini i en kronikk i Dagbladet. Men feministenes virksomhet blir undergravd av den såkalte «krigen mot terror»:

Dette plasserer progressive krefter i Europa i samme båt som dem i den muslimske verden, kanskje for første gang. De deler den samme byrden: Et påtvunget valg mellom den djevelske ekstremismen i islams navn, og det dypblå havet av imperialisme i demokratiets og frihetens navn.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig skriver Unni Wikan i Aftenposten om “tyve heltemodige kvinner som bryter et sosialt og kulturelt tabu” for å bekjempe æresdrap og tvangsekteskap:

Den viser nok en gang at kvinner går foran når det gjelder å varsle om æresdrap. Den viser at taushetskodeksen kan brytes.

>> les saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister