Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er “prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak for norskopplæringen” i Skullerud, Oslo.

På nettsidene til Norsk antropologisk forening (NAF) skriver hun at hvordan hun utfører sin jobb, preges i stor grad av at hun er antropolog:

Min jobb kan i stor grad sammenlignes med prosessen under et feltarbeid og prosessen medå jobbe med en hovedoppgave. I dette arbeidet må jeg først finne potensielle bedrifter, for så å opprette en kontakt. Når relasjonen er etablert begynner jeg med kartlegging av bedriften. En kartlegging av bedriften kan sammenlignes med å være i felten.
(…)
I mitt arbeid må en også jobbe selvstendig, som er en evne en tilegner seg under et feltarbeid. Når en drar på feltarbeid, jobber en faktisk helt alene, finner strategier og analyserer alene. Denne måten å jobbe på gir verdifull erfaring, noe jeg spesielt ser i jobben jeg har i dag. 

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Øyre ble ferdig med universitetet i fjor. Hun skrev hovedoppgaven “The taught is being caught". En studie av transformasjon og kroppsliggjøring i en New Age gruppe i Guatemala (finnes kun på papir)

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” - Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

Månedens antropolog: - Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et prosjekt om modeller og teorier. Det er jo bare redskaper som vi skal forsøke å bruke for å få tak i det menneskelige sånn som det utfolder seg på forskjellige steder i verden til forskjellige tidspunkter.

Og når du ser det slik, blir det noe galt ved å ramme antropologen bare ved å fokusere på hva vedkommende har gjort teoretisk og metodisk, hvis du ikke og ser hva vedkommende har forsøkt å få frem av forståelse og formidling når det gjelder det menneskelige.

Alle mennesker til alle tider har sine livsprosjekter. Kaneuketat sier det så nydelig når han 70 år gammel forteller om sin kultur og sitt liv. Som ung mann fikk han sin første rifle, et salonggevær og skjøt sitt første dyr. Jeg tror det var en rype. Så kommer han hjem til sine foreldre og de er jo så stolte av sin sønn, og bestefar skal få denne rypa. Selv sier Kaneuketat så fint, han gir uttrykk for hvor stolt og glad han var: «Er det slik jeg alltid skal oppleve det? Ja, dette skal jeg alltid gjøre som jeg er. Jeg skal komme hjem med et bytte til min familie, og alle skal være glade.» Og det er hans prosjekt.

Ut ifra det veldig enkle så bygger naskapiindianerne en vidunderlig kultur, et system av grunnleggende verdier: hvor de feirer hverandre, hvor de skryter av hverandre, og hvor du til og med kan skryte av deg selv.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF) og ble publisert i Norsk antropologisk tidsskrift. NAF har av en eller annen merkelig grunn lagt ut en uredigert versjon av intervjuet på nettsidene sine som ikke er særlig leservennlig.

Georg Henriksen er en av pionerene ved Sosialantropologis institutt Bergen. Hans bok “Hunters in the Barrens” (1973) er en antropologisk klassiker. Like før han døde ifjor, ferdigstilte han boka “I Dreamed The Animals. Kaniuekutat: The Life of an Innu Hunter”

SE OGSÅ:

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Harald Eidheim, en av grunnleggerne av norsk antropologi, er bekymret over utviklingen av faget. Han er ikke særlig imponert over nivået på artiklene i Norsk antropologisk tidsskrift. Har antropologene ikke lenger tid til å drive grundig forskning? Tidspresset “kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi", sier han i et intervju med Thomas Hylland Eriksen i Norsk antropologisk tidsskrift.

Harald Eidheim, som i disse dager fyller 83 år, innrømmer at fagkritikken baserer seg på det som står i Norsk antropologisk tidsskrift (han leser visst ikke blogger) og sier bl.a.

Sett fra min gammeldagse synsvinkel er det mange rare, merkelige avgrensninger og tematiseringer i det som blir skrevet der. Og jeg kan ikke skjønne hva det er slags hovedtanker eller faglige grunntanker som aktiviseres når de sitter og skal skrive en artikkel. Det skjer ofte under lesningen at jeg tenker at det åpner seg noen kolossale rom som de [artikkelforfatterne] bare hopper over. Det kan ha noe å gjøre med at … at feltarbeidet nå er redusert, og prosjektene er tilpasset det faktum. Dermed oppstår det sånne svære hull som forblir ureflektert når folk presenterer det de gjør.
(…) 
Det virker som om feltarbeidet ikke er godt nok forberedt lenger. Man må bruke tid på diskutere hva man kan forvente å komme over, hvordan man skal gjøre datainnsamling og hvordan man skal snakke med folk. Det tar tid, det. Tid.
 
Ja, og tid er ikke noe man har mye av på mastergraden, iallfall ikke i tiden før feltarbeid.
 
Mitt inntrykk er at disse innskrenkningene kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi, iallfall hvis man skal dømme etter det som står i tidsskriftet.
 
Det skumle med slike reformer som den vi har hatt, er at det tar en del år før vi virkelig ser effekten av dem. Noen fag lider – vi er et av dem, og et annet er historie; et tredje er filosofi, hvor studenter ikke lenger har tid til å lære seg tysk ordentlig.
 
Ja. Knoppskyting kan være et alternativ her, som både studenter og lærere kan ha glede av, og som gir strukturelle muligheter til å komme tilbake til en mer intens forberedelse til feltarbeid.

Harald Eidheim har en helt annen studietid bak seg enn dagens kvantitetsreformerte studenter og det er spennende å lese intervjuet. Han var blant dem som hadde studert kortest tid “bare åtte år", sier han.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF)

>> les hele intervjuet på NAFs hjemmeside

For mer informasjon om Eidheim, se tidligere saker - Har gjort faget samfunnsrelevant: Harald Eidheim 80 år og Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

SE OGSÅ:

- Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt “speciale", leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en arabisk friskole i København er hun blitt klar over at folkeskolen ikke nødvendigvis er det beste alternativet for etniske minoritetselever i det danske utdanningssystemet.

Antropologen fant ut at den arabiske friskolen er et fristed for barna: Her slipper de å bli sett på som annerledes:

Mange af børnene har erfaringer med mobning i folkeskolen, og næsten alle har oplevet, at der konstant bliver stillet spørgsmål ved deres identitet. Friskolerne bliver derfor et fristed for mange af børnene, fordi de her kan få lov til bare at være børn i stedet for etnisk eller religiøst anderledes”

På friskolen får det enkelte barn flere muligheder for at udfolde sin identitet, fordi etnicitet bliver mindre afgørende for børnenes position, end den gør i den danske folkeskole, hvor børnene først og fremmest kategoriseres som minoriteter.

Der bliver lagt meget vægt på danskhed i folkeskolen, men det fokus gør, at mange af de her børn bliver låst fast i nogle forudfattede positioner, som kan være meget svære at komme ud af.

Noe som kanskje er overraskende er at mange foreldre helst ville sendt barna til folkeskolen - hvis barna kunne lære arabisk:

Mange af børnene og deres forældre ville hellere vælge folkeskolen, hvis der var mulighed for at lære arabisk. Derfor kan det godt undre, at man har afskaffet modersmålsundervisningen. Undersøgelser viser jo, at modersmålet er udgangspunkt for al anden læring. Nogle af børnene taler både dårligt dansk og dårligt arabisk, og det er et stort problem, hvis børnene hverken kan få forklaret et matematikstykke på dansk eller arabisk, så de kan forstå det.

>> les hele saken i Information

Flere andre antropologer har forsket på muslimske friskoler, bl.a. Annette Ihle, se - Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen og Åsa Aretun, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet. Å si noe positivt om islam er blitt farlig i disse dager. Åsa Aretun trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne ut mer om omformingen av velferdsstaten der markedskreftene har fått større spillerom. Rollene mellom staten og innbyggerne er ikke lenger de samme.

Nyqvist har vært på feltarbeid blant politikere, eksperter, teknokrater, byråkrater og blant ’vanliga medborgare’ .

Hun forteller:

- Sveriges nya pensionssystem ses här som en ’politisk teknologi’ med makt att omdana samhället genom medborgarna. Min studie visar hur olika sammankopplade teknologier inom det nya pensionssystemets konstruktion frambringar processer som avpolitiserar pensioner och förflyttar betydande ansvar till enskilda medborgare.
(…)
- Ett exempel är att den individuelle medborgaren nu har att hantera den ekonomiska risken och det ansvar för framtida pensioner som staten tidigare tog på sig.

>> les hele pressemeldingen

Disputasen finner sted på fredag 31. oktober, men av en eller annen grunn er avhandlingen allerede lagt ut på nett.

Se også tidligere omtale av Nyqvists forskning Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien?

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”

Når velferdsstaten møter verden - ny bok

Dobbelt så mange aboriginer dør på grunn av alkoholrelaterte helseskader sammenlignet med den australske befolkningen forøvrig. Er dette fordi aboriginer og andre urbefolkninger rett og slett ikke kan håndtere alkohol? I en ny bok som heter “First Taste” slår antropolog Maggie Brady hull på myter om aboriginers forhold til alkohol, melder bladet Mana.

En utbredt myte som hun setter spørsmålstegn ved, er at alkoholmisbruket blant urbefolkninger har biologiske og ikke sosiale årsaker. Ifølge henne er dette tankegods som stammer fra kolonitida. Kolonistene mente at kun “siviliserte” mennesker hadde evnen til selvbeherskelse.

Antropologen tilbakeviser også myten om at aboriginerne ikke hadde drukket alkohol før deres land ble kolonisert av de hvite i slutten av 1700-tallet.

>> les hele saken i Mana

Antropologen har gitt ut en podcast om funnene sine, se First Taste History & Culture in Indigenous Alcohol Use

Det fins ikke mye av Maggie Brady på nett, men jeg fant tekstene Petrol sniffing among Aboriginals
Differing social meanings og Where the beer truck stopped : Drinking in a Northern Australian town (rapport fra 1988!)

SE OGSÅ:

Public views of Aboriginees: Why talking about culture?

To mastergrader med fokus på unge kvinner og alkohol i u-land

- Helgefylla skyldes kristendom

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Statistisk sentralbyrå har endelig ryddet opp i ordbruken sin og slutter å omtale barn av innvandrere som innvandrere. Dessuten skal de ikke lenger bruke begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig".

Barn født i Norge av to innvandrere vil fra nå av bli kalt ”norskfødte med innvandrerforeldre”. Istedenfor “Vestlig"/"ikke-vestlig” vil SSB gruppere land etter verdensdeler.

Les mer på SSBs hjemmeside og omtale på forskning.no, i Aftenposten og Dagbladet.

Den tidlige begrepsbruken er blitt ofte kritisert, se tidligere saker på antropologi.info Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig"? og Hvem er en innvandrer?

De er dårlig integrert, føler seg ikke verdsatt og forstår ikke det moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Dagrunn Grønbech har skrevet en doktoravhandling om eldre kvinner på Helgelandskysten, melder forskning.no.

Grønbech er ikke antropolog, men har gjort noe som antropologer skulle ha gjort i langt større grad: Å studere eldre mennesker, å utforske livet utenfor de store byene og interessere seg for andre grupper enn innvandrere.

Grønbech har intervjuet 20 kvinner som ble født rundt 1915. Opprinnelig fikk hun stipend til å studere ungdom i lokalmiljøet, forteller hun:

- Da jeg intervjuet eldre kvinner om de unge, endret jeg etter hvert fokus. Jeg ble fascinert over den store avstanden disse kvinnene følte til den yngre generasjon. Kvinnene uttrykte irritasjon og sorg over de unge ikke forstod deres verdier. Jeg ville trenge dypere inn i deres verden.

Avhandlingen er basert på intervjuer med 20 kvinner som ble født rundt 1915. Dette er kvinner som tidligere hadde en sentral rolle i naturalhusholdet. Nå lever de i isolasjon med ferdigheter som samfunnet glemte.:

- Dette er kvinner som ofret alt for hjemmet, de hadde ansvar for matproduksjon og fremskaffing av klær. Når mannen dro på sesongfiske, hadde de i tillegg ansvar for det meste av gårdsarbeidet.

- Kystkvinnenes liv skilte seg på mange måter fra det som deres medsøstre i innlandet levde. De utførte arbeidsoppgaver som i innlandet var regnet som mannsarbeid. Deres arbeidsoppgaver var svært mangfoldige.

- De kjenner seg ikke igjen i sine døtre som lever moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Det individuelle samfunnet passer ikke den eldre kvinnegenerasjonen. De eldre kvinnene opplever at de er ensomme. De sitter mye alene og barna kommer ikke på besøk.

>> les hele saken på forskning.no

Avhandlingen er ikke lagt ut på nett.

SE OGSÅ:

Hva skjer med bygdekulturen?

Struerland.dk: Antropologer studerer livet på landet

Det er en stund siden jeg oppdaterte denne siden. Men fra idag, senest imorgen tirsdag er jeg igang igjen!

Viser samtidig til en ny oppslagstavle her på antropologi.info for Call for papers, stillingsannonser og annet som først og fremst henvender seg til et internasjonalt publikum. Hvis det er behov for det, skal jeg også opprette en underkategori for saker på norsk. Registrerte brukere kan publisere kunngjøringer selv - se her http://www.antropologi.info/bb/

Mens flere og flere antropologer ute i verden har begynt å blogge, er det fortsatt stille i den nordiske antrosfæren på nettet. Kanskje et nytt svensk nettsted kan bidra til at flere antropologer oppdager nettets potensial?

antropologi.se ble startet opp i juni.

På forsiden leser vi:

Antropologi.se är ett nytt forum för dig som är antropolog, studerande eller intresserad av antropologi i allmänhet. Här kan du träffa andra antropologer, utbyta erfarenheter och diskutera.

Antropologi.se är ett socialt community där du får synas. Du kan till exempel starta din egen blogg, skriva en artikel, eller visa bilder i ett eget galleri.

Allt är gratis, men du behöver registrera dig och skapa en egen profil innan du kan börja delta. Det går snabbt och är enkelt!

I innlegget Vi smygöppnar skriver antropolog Maria Gasch:

Antropologi.se drivs i regi av företaget Rock My Web, ett ungt webbföretag som bland annat driver det internationella musikcommunityt GuitarMasterClass.net. Jag som jobbar bakom kulisserna med antropologi.se heter Maria Gasch. Jag har en magisterexamen i Socialantropologi från Stockholms Universitet, fälterfarenhet från Bolivia och Västbanken och har även jobbat några år på Sida med kulturbistånd. Nu ägnar jag mig på heltid åt internet och de spännande sociala möten man kan göra här!

Antropologer bør bruke nettets muligheter, mener hun:

Som antropolog ser jag att internet inte bara är en plats som behöver fler antropologer och beteendevetare, utan även att vi som antropologer i mycket större utsträckning behöver använda de möjligheter som internet ger. Internet är i första hand ett verktyg för att interagera med andra - och detta är vi antropologer proffs på! Att bara använda internt som ett sätt att lagra och sprida information är att kraftigt underskatta de möjligheter som finns.

Så antropologi.se är inte bara en mötesplats för oss antropologer - här kan vi också finna djupare insikt om den massiva interaktion som redan pågår, eller dela med oss av det vi redan vet till varandra. Det sker redan en explosionsartad utveckling av företag och tjänster på internet, och jag tror att antropologiska insikter är precis vad dessa företag och organisationer behöver för att utveckla bra tjänster. Vi måste bara se till att haka på!

Nettstedet er fortsatt i oppstartsfasen. Derfor er det ennå ikke så mye aktivitet der. Og antropologer er konservative i forhold til ny teknologi - noe som jeg har lært i mitt arbeid med antropologi.info der jeg også har prøvd å få antropologer til å blogge og diskutere.

>> besøk antropologi.se

SE OGSÅ:

- Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Interview with anthropologist Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

På vei til en ny digital underklasse?

En vitenskaplig innføring i blogging