“Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling", skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som teaterstykke.

Da sjefen i Norrbottensteatern Karin Enberg leste avhandlingen (som kom ut for to år siden) tenkte hun: Dette er stoff for teateret. Hun bestilte et manus og forrige uke hadde stykket premiere.

Anmelderen er begeistret over resultatet på scenen:

I dialogerna finns lagom många och mycket väl valda citat från Lissa Nordins bok insprängda, både hennes egna formuleringar och männens. Dessa tankar kännetecknas av sunt förnuft, skönhet, och ifrågasättande av normer och ideal. Att brottstycken ur en doktorsavhandling kan vara rena poesin visste jag inte, men manusförfattaren har lyckats hitta flera guldkorn.
(…)
Ett lyckat populärvetenskapligt pionjärarbete är en bra sammanfattning på detta sätt att presentera nya forskningsrön.

>> les hele saken i Piteå-Tidningen

Også Norrländska Socialdemokraten skriver Fantastisk teater om okyssta män. Norrbottens Kuriren er enig og melder En skrattspegel om kärlekslängtan och ensamhet.

I et intervju med regissør Anna Azcáraten gir Norrländska Socialdemokraten bakgrunnsinformasjon om forestillingen. Vi får vite at regissøren aldri har vært bort i et stykke som har ført til så mange diskusjoner- om kjærlighet i dette tilfellet altså:

Vår syn på kärleken är så medelklassurban. Och möter vi människor som inte uppfyller detr rätta socaiala beteendet så fungerar det liksom inte. Männen i pjäsen är på många sätt på “rycka-i-flätan-stadiet” och därför skiter det sig.

Det var ikke lett å flytte avhandlingen fra boka til scenen:

Det har varit rätt tufft att göra pjäsen. Den akademiska världen i sig innebär per automatik inga överdrifter och absolut ingen dramatik,. Istället är den fylld av vetenskapligt pläderande; “å ena sidan, å andra sidan". Men för att det ska kunna sättas upp en pjäs krävs det naturligtvis att det blir just dramatik.

>> les hele intervjuet

TIDLIGERE OMTALE AV AVHANDLINGEN:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

SE OGSÅ:

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

“Det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler", skal Fredrik Barth ha sagt om afghanere på et arrangement i Litteraturhuset i Oslo. Antropologen regnes som en av Norges store Afghanistan-eksperter. Men hvor mye vet han virkelig, spør Mohammad Naser Ahmedi i et leserinnlegg i dagens Klassekampen.

Innlegget er interessant ikke minst etter at Barths nye bok “Afghanistan og Taliban” ble slaktet av Stian Bromark i Dagbladet og fordi skribenten tar opp et av antropologiens store tema: Hvordan beskrive andre? Hvor mye generalisering er legitim?

Barth skjærer alle pashtonerne over en kam, kritiserer Mohammad Naser Ahmedi etter arrangementet i Litteraturhuset:

Innenfor den pashtonske folkegruppen er det også store individuelle forskjeller. De som bor i stammeområdene har forskjellige levesett og levevilkår enn pashtonere i bysamfunn. I byer forholder ikke folk seg til høvdinger og stammeledere, men folkevalgte myndigheter godkjent og støttet av den vestlige verden.

Det som skremmer han enda mer er Barths utsagn om ærebegrepets betydning i Afghanistan: Barth hevdet ifølge Mohammad Naser Ahmedi at “det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler":

Dette er helt galt ut ifra etikk og moral uansett religion. Hvordan kan en mann som har en slik posisjon i samfunnet uttale seg på en slik krenkende måte? Hva er det som gjør at Barth tror at han er i en posisjon til å krenke en hel nasjon? Det som var enda verre, var at han raljerte med dette på en slik måte at publikum lo sammen med han.

Som afghaner i Norge føler jeg meg krenket av Barths uttalelser og manglende kunnskaper om hva begrepet ære inneholder for afghanere generelt og andre mennesker for øvrig. Jeg lurer på hvilke kunnskaper om afghanske folkegrupper i sin helhet hans uttalelser bygger på?

Hvordan kan han si at alle afghanere definerer æresbegrepet slik som han beskriver?

Barth ser ut til å ha kommet med flere nedsettende karakteristikker av Afghanistan:

I Barths beskrivelse av litteratur i Afghanistan blir den afghanske kulturen sett på som fattig på god litteratur, og etter hans påstand er det som finnes der arvet fra det gamle Persia. Det som ikke ble saklig drøftet i hans innlegg på Litteraturhuset var for det første den afghanske delen av den persiske litteraturen og sivilisasjonen.

Han glemmer at under gullalderen i persisk kultur var byene Ghazni og Herat i dagens Afghanistan hovedsteder og sentre for kunst, vitenskap og litteratur, spesielt i perioden 962-1148. Det meste av bøkene som vi har igjen fra det gamle Persia på 1400-tallet er skrevet i dagens Afghanistan av lokale forfattere og vitenskapsmenn og under lokale styrer. Den første berømte kvinnelige dikteren i den persiske litteraturen, Rabia Balkhi, ble født i Afghanistan i byen Balkh året 914.

Barth glemmer også den afghanske litteraturen etter 1740-tallet, da Persia begynte å kollapse. Han glemmer at også en annen kvinnelig dikter, Makhfi Badakhshi, er født i Afghanistan. Flere hundre prosa- og diktsamlinger har vi på persisk i denne perioden.

For Barth er Afghanistan et land med kun en etnisk gruppe, pashtonere, som er fra lovløse områdene. Resten er glemt og finnes ikke.

Innlegget er ikke på nett.

SE OGSÅ:

Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban”

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og “stammesamfunnene”

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Jeg er bortreist fram til 10.2. Bloggen tar en drøy ukes ferie

Ser vi framveksten av et norsk antroblogger-miljø? Jeg har nettopp oppdaget to nye bloggende antropologer. Den ene er Alexander Tymczuk, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han har vært skeptisk til blogging hele tida, men nå har han innsett at “det er på tide å blogge". Han forsker på barneomsorg i transnasjonale familier og har lagt ut en del linker til artikler han har skrevet tidligere.

>> besøk Alexanders blogg

Feltbloggeren Sandra “Sandy Eye Candy” som jeg skrev om tidligere forteller i sitt nyeste innlegg “Hva er feltarbeid” om en annen masterstudent som har begynt å blogge: Ingjerd. Våren 2009 skal hun på feltarbeid til Mwanza, som er den nest største byen i Tanzania. Hun skal forske på partnerskap mellom giver og mottaker av bistand og være på feltarbeid i en tanzaniansk NGO som jobber mot vold mot kvinner i lokalmiljøet.

>> besøk Ingjerd blogg Oh Me Oh My

Jeg har lagt de to bloggene til oversikten over nordiskspråklige blogger her http://antropologi.info/blog/index-no.php og her http://antropologi.info/feeds/no/ Samtidig har Cicilie Fagerlid kommet igang med bloggingen igjen. Hun skriver på engelsk http://antropologi.info/blog/cicilie/ Hennes blogg er del av den engelske oversikten http://antropologi.info/blog/

Antropolog Anette Fagertun disputerte nylig med en avhandling om konsekvensene av den nye økonomiske veksten på Bali. Etter turistboomen på Bali har økonomien beveget seg fra selvforsyning til lønnsarbeid. Dette har ført til nye arbeidsmuligheter for lavkastene, men også bidratt til større sosiale forskjeller, melder På Høyden.

Antropologen sier:

– Turiststrømmen har ført med seg en ny type økonomi og nye yrker. Men sosiale prinsipper som kjønn og kaste legger sterke føringer for hvordan økonomien fordeles, og hvilke typer arbeid som tillates.

– Den kollektive arbeidsmentaliteten forsvinner blant lavkastene på Bali. Etter den økonomiske veksten og privatisering av økonomien, kommer de typiske tegnene som individualisering og fremmedgjøring klart til syne.

– Selv om økonomien er forbedret er den tradisjonelle familiestrukturen intakt. Denne innebærer en strukturell undertrykning av kvinner, ved at all eiendom går i arv mellom menn. Det er mannen som i siste instans bestemmer over finansene

>> les hele saken i På Høyden

>> mer info om avhandlingen

Avhandlingen er ikke på nett (ennå?).

SE OGSÅ:

Reggae, Punk and Death Metal: An Ethnography from the unknown Bali

Antropologer kritisk til økoturisme

Studerer backpackere: Feltarbeid? Fem måneders rundtur i Sørøst-Asia!

Anthropology and tourism: Conference papers are online

Hvorfor er sykefraværet så høyt blant pleiepersonalet? Horsens kommune i Danmark har ansatt doktorgradsstudent i antropologi Kim Bartholomæussen for å finne svaret. I 13 måneder skal han jobbe som hjelpepleier på et av kommunens pleiehjem, leser vi på kommunens hjemmeside.

Kommunen håper at antropologen (som er utdannet ergoterapeut i tillegg) får et så realistisk bilde av arbeidsforholdene som mulig.

Bartholomæussen forteller:

- Fordomme om dét at være ansat i plejesektoren er med til at fastholde faget som et lavstatus fag. Projektet skal løfte sløret for, hvordan dét faktum – og mange andre – påvirker personalet. Målet er at kunne vise sammenhænge mellem plejepersonalets kulturelle og sociale arbejdsforhold og et højt sygefravær.

- Jeg vil blandt andet fokusere på, hvad man forstår ved en god omsorgsmedarbejder. Svarer dét, eleverne lærer på skolen, til de forventninger, de konfronteres med på arbejdspladsen? Og hvordan påvirker plejepersonalets arbejdsdeling og organisering deres arbejdsforhold? Alt sammen vil det danne et billede af kulturen på godt og ondt.

Der er snakk om et tre-årig såkalt “erhvervs ph.d.-projekt", et samarbeid mellom Horsens Kommune, Århus Universitet og Institut for Antropologi, Arkæologi og Lingvistik.

>> les hele saken på Horsens kommunes hjemmeside

SE OGSÅ:

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Antropolog skal skape liv i bygda

Kommunesammenslåinger: Hvordan skape et kulturelt fellesskap i den nye organisasjonen?

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom den vid Högskolan Dalarna visar på vikande studentunderlag. Vid Högskolan Dalarna har det skett en återhämtning under de senaste två åren, framförallt beroende på att utbildningen också erbjudits på distans.

Det vikande studentunderlaget gör att resurserna minskar, vilket i förlängningen kan påverka både stabilitet och möjlighet att avsätta interna medel för forskning. Det märks framförallt vid Linköpings universitet där den tillsvidareanställda lärarkåren inte har någon avsatt tid för forskning i tjänsten

>> mer på Högskoleverkets hjemmeside
 

Moderne medarbeidere må være kreative og overskride seg selv hele tida. Mange ledere holder på å drukne i moderne medarbeidernes konstante krav om at bli sett, rost og anerkjent, melder Information. Medarbeiderne oppfører seg som tenåringer, sier antropolog Susanne Ekman:

Moderne medarbejdere kan minde om teenagere. På den ene side er de overansvarlige - eller i hvert fald overengagerede. På den anden side er der en meget stor ansvarsfralæggelse, hvor man længes efter den autoritære chef, der sætter rammerne. De er ekstremt grænsesøgende og vil ikke have eksterne kriterier for, hvad der er godt. Men samtidig vil de gerne have, at chefen er der hvert andet sekund og fortæller dem, om de er gode nok. Chefen skal gå og blive på en gang. Det er det samme skisma som hos teenageren; jeg vil selv bestemme over mit liv, men du skal stadig give mig lommepenge.

Ekman er doktorgradsstipendiat ved Copenhagen Business School og studerer såkalte “kunnskapsarbeiderplasser". Hun mener medarbeidernes søken etter anerkjennelse har med nyere utviklinger i arbeidslivet å gjøre:

Arbejdspladskulturen i dag kræver, at man skal signalere, at man vil overskride sig selv hele tiden for at være ansættelsesrelevant. Det er ikke legitimt for en medarbejder at sige, at det hele skal være forudsigeligt. Vidensmedarbejdere flytter sig desuden meget fra job til job. Derfor bliver det vigtigt hele tiden at være attraktiv. Og internt i en organisation kan medarbejderne mærke, at de, der bliver favoriseret, er dem, der skiller sig ud.

Det er snakk om et arbeidsmarked, “der er skruet ind i urealistiske og gensidigt udelukkende forventninger omkring nyskabelse, forandring og profit":

Lederne rekrutterer ud fra idealer om højt engagement og kreativitet, snarere end ud fra stabile håndværksmæssige færdigheder. Men så synes de altså, at det er besværligt at skulle håndtere bagsiden af disse super-medarbejdere, som på fire af ugens fem dage præsterer det umulige - og på ugens femte dag har deres akutte selvværdskrise med dertil hørende monumentale behov for anerkendelse. Så der er ikke nogen good guys og bad guys her.

Hun utfordrer den gjengse forståelsen av hvordan anerkjennelse virker:

I forskningen beskæftiger man sig med at manglende anerkendelse kan være årsag til sociale og personlige patologier. Men jeg prøver at vise med min forskning at selve anerkendelsesdynamikken kan gå ind og feede nogle af de skrøbelighedsmønstre. Anerkendelse fungerer ikke kun som noget, der øger velbefindende, tryghed og sikkerhed. Det kan blive benzin på en accelerationsmaskine, der ikke har nogen stopklods.

>> les hele saken i Information

Jeg har tidligere skrevet om Ekmans forskning, se På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

SE OGSÅ:

Fengslende frihet - GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

Når medarbeidere må lede hverandre: Doktorgrad på medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Kulturen blandt Åskov Kommunes ledere undersøges

- Moderne arbeidsliv er preget av new age

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

- Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten - på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet".

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Er dette satire? Eller står det virkelig så ille til med forskningen? Nå har kommunikasjonskonsulentene inntatt Universitetet i Oslo. De har vel allerede skrevet denne pressemeldingen. Jeg må le når jeg snubler over alle disse fancy ordene men egentlig er dette en trist sak.

Les:

Undersøkelser viser at Universitetet i Oslo er et tradisjonsrikt universitet med akademisk tyngde og troverdighet. Samtidig er det i verdensklasse når det gjelder nivået på fremtidsrettet forskning, og utdanning av toppkandidater til offentlig virksomhet, næringsliv og organisasjoner.

- Vi skal bli enda bedre til å vise landets dyktigste, mest motiverte og karrierebevisste studenter hvorfor Universitetet i Oslo er det beste valget for dem, sier Siv Nordrum, kommunikasjonsdirektør ved UiO.

Kvaliteten på UiOs forskning og utdanning vises i den prestisjetunge Shanghai-rangeringen. Der ligger nemlig UiO som nummer en i Norge, og som nummer tre i Norden. Av totalt 16 000 universiteter og høyskoler på verdensbasis, ligger UiO på en 64. plass.

- I tillegg til å utdanne flere høykvalifiserte kandidater til arbeidslivet enn noe annet norsk universitet, har Universitetet i Oslos forskning bare siden 2004 resultert i over 300 innovasjonsideer, etablering av 14 nye selskaper og nær 30 kommersialiserte prosjekter. Dette ønsker vi at flere skal vite om, sier Nordrum.

Verdensklasse. Toppkandidater. Fremtidsrettet forskning. Innovasjonsideer. Kommersialiserte prosjekter. Prestisjtung. Karrierebevisst. Smak på ordene. Hvilke signaler gir de? God natt, Blindern!

>> les pressemeldingen i Uniforum

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Thomas Hylland Eriksen: Universitetenes grunnleggende unyttighet

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet - Akademikernes utspill møter motstand