Lisbeth Sachs, medisinsk antropolog, filosoferer i en lang kronikk om at "medicinens möjlighet att upprätthålla liv för organdonation har skapat ett problemkomplex kring identitet, liv och död." Spiller den livsforlengende medisinen en lignende rolle som ritualer tilknyttet døden blant dinkaene i Afrika?

Låt oss pröva tanken att vi lurar döden på ett sätt som är jämförbart med dinkafolket som rituellt tar livet av sin spjutmästare. Genom att hålla en människa vid "liv", låta blodet strömma genom kroppen, för att kunna använda detta liv i ett annat liv, har vi tagit ställning för ett annat liv än det som vi beslutat uppfatta som slut. Skillnaden mellan liv och död definieras i och med de kulturellt accepterade handlingarna.

>> les mer

MER FRA LISBETH SACHS:
Kulturpåverkad färgsymbolik och betydelsen av tabletternas utseende
Medisinsk antropolog: Det sjuka äventyret säljer bra

Jeg har skrevet en tekst om Folkemusikkfestivalen i Førde i den aktuelle utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop.

Den begynner slik:

- Sangen er fra Aserbajdsjan! Den aserbajdsjanske tilhøreren er sikker i sin sak. Men slåtten er fra Setesdal og er norsk. Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider. Blant annet på Folkemusikkfestivalen i Førde.

Festivalen ser jeg som uttrykk for den musikalske globaliseringen - som ikke er av ny dato, faktisk:

Også i gamle dager har musikerne vært mye på reise. Sanger spredte seg via sjøfart, handel og under folkevandringene. Like flerkulturell er klassisk musikk. Flere komponister var fascinert av musikk fra Midtøsten. Mozart for eksempel integrerte tyrkisk musikk i flere av verkene sine, bl.a. i Ronda alla turca og i den femte fiolinkonserten.

>> les hele teksten

På Høyden, UiB

Religion spiller en avgjørende rolle når flyktninger fra Rwanda skal etablere nye liv i eksil. Mange forlater katolisismen – og skaper seg en ny identitet. Tirsdag 23. august disputerer Gaudencia Mutema for PhD-graden ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB, med avhandlingen: “Rebuilding Lives after Genocide: Life Histories of Rwandan Refugees in Zimbabwe and Norway.” I sitt arbeid har Mutema intervjuet førti rwandiske flyktninger, åtte bosatt i Norge, resten i Zimbabwe, Mutemas eget hjemland.

– Jeg ser at religion blir en byggende kraft for disse flyktningene. De arrangerer møter, ulike grupper og diskusjonsfora – de danner kort sagt et nettverk. Den nye religiøse settingen blir en ny slags familie, hvor hutuer og tutsier er blandet. Dette er altså et eksempel på hvordan forsoning kan skje, i en sammenheng hvor man ser bort fra etnisitet og heller begynner å leve igjen.

– Jeg håper at den kan bli et nyttig bidrag i gjenoppbyggingen av Rwanda og i det forsoningsarbeidet som må til. Folk må innse at historien må skrives om. >> les mer

SE OGSÅ:
Kort oppsummering av doktorgradsavhandlingen
Info om disputasen

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. - Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen. antropologi.info har spurt seks antropologer om hvordan de bruker nettet og hvordan nettet kommer til å påvirke fagets utvikling.

Read more »

På Høyden, UiB

Hilde Danielsen og Tone Hellesund på Rokkansenteret starter i høst opp et nytt forskningsprosjekt om samlivskurs. - Vi skal undersøke tre typer samlivskurs og se på hvilke normer de bygger på, sier Danielsen som er etnolog og som også leverer doktorgradsavhandlingen sin denne høsten. Den handler om foreldreskap i byer og hvordan foreldre organiserer hverdagen for barna sine. Hun mener samlivskursene er interessante fordi de sier noe om hvordan intime relasjoner blir diskutert i offentligheten.

- I dette prosjektet har vi valgt å fokusere på heterofile par, fordi vi ønsker å knytte dette opp mot normalitetsbegrepet. Ofte brukes outcasts og minoriteter for å diskutere det normale, men jeg synes det i tillegg er interessant å se på det som faktisk regnes som normalt. Slik kan man få øye på mangfoldet og variasjonen innenfor den forestilte normaliteten. >> les mer

SE OGSÅ:
Bak mytene om husmora - om Hilde Danielsens bok "Husmorhistorier" (Kilden)

Flere og flere forskere interesserer seg for hvordan innvandrere påvirker majoritetskulturen. Språkviterne f.eks. undersøkte språkmøter i Norge og hvordan unge krydrer dansk med arabisk. Og nylig sa antropolog Gunn-Helen Øye til Aftenposten at innvandrere inspirerte nordmenn til bruke parkene til vennetreff, trening og middager.

Dagsavisen skriver i søndagsutgaven om en studie av Ellen Amundsen:

"Mindre fyll med muslim-venner: Norske tenåringer på østkanten drikker langt mindre enn jevnaldrende på vestkantskoler hvor innvandrerprosenten er lik null."

Amundsen, som er forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), har følgende råd til foreldrene:

– Hvordan kan de forhindre at ungene begynner så tidlig? Jeg anbefaler dem to ting: la barnet vokse opp i et miljø med mange innvandrere, og vær påpasselig og deltakende i livet deres.

>> les hele saken

>>les Ellen Amundsens foredrag: "Does drinking alcohol the Norwegian way influence drinking among immigrant youth - or is it the other way around?" (OBS! Word-Dokument!)

SE OGSÅ:
I Norges storbyer er alkoholkonsumet blant ungdom på vei nedover. Innvandrere med muslimsk bakgrunn har gjort sitt inntog på statistikkene (Spirit.no)
Om konferansen Minoriteter og rus (Actis.no)
Etniske minoriteter og rus: flere tekster til nedlasting (Actis.no)

Om en drøy uke forsvarer sosialantropolog Geir Moshuus sin doktoravhandling om innvandrere i rusmiljøer, melder UiO:

Han har studert den sosiale og kulturelle organisasjonen av gatemiljøene med vekt på å forstå hvordan deltakere med innvandrerbakgrunn har tilpasset seg eksisterende miljøer. (...) Moshuus fant at de etablerte miljøene behandlet deltakere med innvandrerbakgrunn enten som sosialt utstøtte eller sosialt annerledes. Tidlige deltakere med innvandrerbakgrunn forsøkte å overkomme dette ved å underkommunisere sin annerledeshet. Senere deltakere derimot har, som en reaksjon på påført annerledeshet, skapt nye kollektiver som alternative og ofte rivaliserende sosiale arenaer til de etablerte.

Avhandlingen er et etnografisk bidrag til å forstå hvordan populærkultur, for eksempel Gangsta Rap, kan skape gjenkjennelse i, og tilhørighet til, egne ungdomsfellesskap.

>> les mer på UiO's oppslagstavle

>> Prosjektsammendrag: Innvandrerungdom og rusbruk

SE OGSÅ:

Flere innvandrere blir tunge rusmisbrukere (Aftenposten 1.12.02)

Konferanserapport: Globalisering, ungdomskultur og dop

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

antropologi.info nyhetsarkiv mat- og drikkekultur

Vi er noen griser på fly, hevder Bergens Tidende. For å forklare nordmennenes oppførsel, henter journalisten inn råd hos antropologen Runar Døving som har skrevet hovedoppgave om sydenturisme. Han sier:

"Ferien er et ritual omvendt fra det daglige. Da snus normer på hodet, der Syden blir et slags karneval der mye av det som ikke er tillatt hjemme, nesten blir påbudt."

>> les mer i BT

SE OGSÅ:

>> Ferien viser hvem du er eller ønsker å være - Runar Døving om ferievaner (forbrukerportalen.no)

>> nyhetsarkiv: antropologi og turisme

I forrige utgave av Morgenbladet gikk flere profilerte akademikere inn for et eliteuniversitet som er forbeholdt "de beste". Utspillet faller ikke i smak hos studentpolitikeren og de to rektorkandidatene Universitas har snakket med. - Jeg er ikke tilhenger av å skille ut de beste forskerne i et eget universitet. Vi må sørge for å utdanne både forskere og folk som skal ut i arbeidslivet, sier rektorkandidat Geir Ellingsrud.

Jeg lurer på om akademikerne, blant dem Thomas Hylland Eriksen, har glemt hvordan det er å være student. En A4-Åttetimersdag for studenter? Studentlivet består ikke bare av forelesninger og pugging, men like mye av frivillig arbeid i organisasjoner, jobb i kassa eller i Universitas-redaksjonen. En møter venner, utforsker byen, landet og verden. Og disse aktivitetene er minst like viktig for ens personlige (og faglige) utvikling som lærdommen som formidles i bøkene. Sannsynligheten er stor for at åttetimersdagen kommer til å produsere fagidioter som vil få det enda mer vanskelig på arbeidsmarkedet.

Og hva er egentlig kriteriene? Hvem er best? Hva er best? Ingen av de lærde har tatt opp disse spørsmålene som heller ikke blir problematisert i de populære hitlistene over de "beste" universiteter.

les saken i Universitas: "Akademikere ønsker elitedreining. Slaktes på hjemmebane"

les saken i Morgenbladet: Et eget universitet for de aller beste?

Nyhetsarkiv: Forskningspolitikk

PS: Trondheims studentavis UnderDusken hilser de nye studente velkommen med en reportasje som begynner med disse ord: "Mest næringslivsvennlig, mest tilpasningsdyktig, minst kritisk til endringer utenfra. Velkommen til NTNU." >> les hele saken

OPPDATERING:
Leserbrev fra Thomas Hylland Eriksen i Universitas 24.8.05: Alle ønsker å få gjøre noe vanskelig

Mye blir sagt og skrevet om innvandrere - ikke minst av antropologer. Derfor må en av og til være selvkritisk overfor begrepene vi bruker. I den aktuelle utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop kritiserer Assad Nasir Statistisk Sentralbyrås definisjon av en innvandrer. Nasir er avbildet i tradisjonelle pakistanske klær (se bildet ved siden av).

Han skriver bl.a.:

"Så sitter jeg her, i år 2005, og leser om innvandrerungdom som har gjengoppgjør. Innvandrerungdom dropper ut av skolen, doper seg, gjør hærverk og bare lager bråk. Det får i hvert fall meg til å undre over: Hvem snakker de om? Hvilke ungdommer? De fleste jeg kjenner er født og oppvokst i Norge. Er de innvandrere? Men hvordan? De har da vel ikke flyttet til Norge. Vi er født og oppvokst her. Norge er vårt hjemland, der er her vi hjører hjemme. Jeg nekter å bli fremmedgjort. Jeg er ikke en fremmed.

Statistisk sentralbyrå (SSB ) har også stemplet meg som innvandrer, skuffende nok. Men jeg prøver så godt jeg kan å leve opp til stempelet jeg har fått, "innvandrer", og har derfor anlagt bart (i god pakistansk tradisjon) og bruker pakistanske klær (nesten) hele tiden.

(...)

Jeg er ikke en innvandrer, heller ikke en 2.generasjonsinnvandrer. Jeg sier det samme som Kadafi Zaman sa, jeg er førstegenerasjonsnordmann."

>> les hele saken på Assad Nazirs hjemmeside (link oppdatert)

(bildet er fra Utrop Nr 13, 11.-24.august 2005)