Mette Kvisten Steinan skriver i psykologi-bloggen tenke.no at mainstream psykologi overdriver og forsterker kjønnsforskjeller ved å presentere alle forskningsresultater ut fra kjønn. Det kan godt være at det samme kan sies om antropologien der kjønnsperspektiver er så populære? Hun skriver:

"Inntrykket man blir sittende igjen med er at kjønnene er kvalitativt forskjellig fra hverandre, som om vi er laget av forskjellig materiale, og at ulikhetene er uoverstigelige. Bare unntaksvis blir forskningsresultatene utdypet (Hvor store/små forskjeller dreier det seg egentlig om? Hvor store variasjoner er det innen gruppene? Hvor store overlapp er det mellom gruppene?) og enda sjeldnere ses en leten etter tredjevariabler eller alternative forklaringsmodeller."

Hun omtaler så en ny studie av psykologiprofessor Janet Shibley Hyde som slår fast at kjønnene er mer like i personlighet, kommunikasjon, kognitive evner og lederskap enn tidligere antatt.

>> les hele saken på tenke.no

SE OGSÅ:

>> antropologi.info's nyhetsarkiv om kjønn

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter med den tradisjonelle oppfatningen av kjønn: mann-til-kvinne og kvinne-til-mann transseksuelle, og personer som bevisst går inn for å skape et tvetydig kjønnsuttrykk, skriver nettstedet Kilden:

Dette innebærer at man ikke tenker på tvekjønnethet som et tredje kjønn, og heller ikke på kvinner og menn som to atskilte kjønn. Det vil da finnes like mange definisjoner på hva en kvinne er som det finnes personer som definerer seg som kvinner. – I motsetning til modellen som skiller mellom sosialt og biologisk kjønn, tar denne modell hensyn til at kropp og biologi er viktig, men at det samtidig ikke er lett å avgrense. Det er store fysiske forskjeller innenfor kvinneligheten og mannligheten, forskjellene ligger ikke bare mellom mann/kvinne/tvekjønnethet, påpeker forskeren.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun noen av funnene:

"Den lokale kulturen eksisterer mange steder bare som et nostalgisk sukk blant den eldre generasjon. Prisene har steget til himmels. I dag er det nesten umulig for et ungt par å skaffe seg sin første bolig i den landsbyen hvor de har vokst opp, for prisene er tilpasset norske eller tyske lommebøker, ikke spanske."

Det ser ikke ut til at nordmennene har integrert seg i det spanske samfunnet:

"Man anslår at rundt 20 000 nordmenn bor fast i Spania, minst 130 000 eier bolig der. Det er ikke uten grunn at man snakker om "Lille Norge" med norske skoler og kjøttkaker på super'n. De færreste nordmenn deltar i det lokale samfunnet, til tross for at de blir fastboende, og samtaler avslører at knapt noen har nære venner blant lokalbefolkningen."

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned hele hovedoppgaven

SE OGSÅ:

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk (Drammens Tidende, 17.3.03)

Når nordmenn er innvandrere - hovedoppgave i sosialantropologi av Marit Lønningen om nordmenn i Paris (egen tekst, 25.1.03)

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London - blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere - ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning - altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som "vi" og "de andre" - som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding - identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger - også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka "Fjern og nær". Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun "ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer", sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

På hjemmesiden til Norsk antropologisk forening skriver Sondre Sommerfelt om ”Triptych of Hope”, åpningsutstillingen på Fredssenteret i Oslo som ble lagd av antropologer sammen med en designer, en datafrik, en arkitekt og en blikkenslager:

Det er mange guru’er men Levi-Strauss er vår Siddhartha Gautama. Det å presentere tema i dikotomier er en pedagogisk rettesnor for både installasjonen på vestbanen og for vår kommunikasjon generelt. Vi er og blir strukturalister besatt av konstruktivisme. Ikke så rart at vi lager store konstruksjoner. Det betyr ikke at vi ikke ser essensialisme som essensielt. Siste sylinder av installasjonen på Vestbanen er en måte å forene disse motstridene teoriene i praksis. Ved å prøve å ”lande” en kakofoni av konflikter og galskap i et hav av kåte sommerfugler hyller vi et felleskap som er frigjort fra tid og sted.

>> les hele saken

Tema for årets Kapittel-festival i Stavanger var Nasjonen. Et seninar samlet nasjonalismeforskere som Zygmunt Bauman, Benedict Anderson og Thomas Hylland Eriksen. Til Stavanger Aftenblad sier Hylland Eriksen at nordmenn burde lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli politisk eksklusiv. >> les mer i Aftenbladet. Skamfølelse er viktig i vår opplevelse av nasjonen: Har vi den i behold, kan vi være gode nasjonalister, sa Benedict Anderson i foredraget sitt. >> les hele saken i Aftenbladet. Når velferdsstaten bygges ned, blir borgerne utrygge. For å bøte på angsten blir vi frenetisk opptatt av å sikre oss mot pedofile, kriminelle, terrorister og asylsøkere, sa Zygmunt Bauman >> mer i Aftenbladet

MER OM KAPITTEL

Kroatias tause fortrengning (Stavanger Aftenblad, 18.9.05)

Den skandinaviske bedreverdighetsfølelsen (Stavanger Aftenblad, 16.9.05)

Er offline de kommende dagene, derfor blir nettstedet ikke oppdatert før på mandag

Socialantropolog Katarina Högfeldt har intervjuat elva muslimska göteborgare på uppdrag av Enheten för mångkulturell utveckling i Göteborgs stad, leser vi på Göteborgs stad sin hjemmeside. Resultatene er ikke særlig oppsiktsvekkende og ser ut til å gjenta mye av det som ble sagt og skrevet før:

– Tyvärr är det problembilden som dominerar, även om det finns positiva delar, säger Katarina Högfeldt.

Men hon är inte förvånad över bilden som träder fram i rapporten, där mycket av svårigheterna och problemen är kopplade till hur muslimer uppfattar att de blir bemötta i samhället.

– De vittnar om att de är ovälkomna och känner sig som andra klassens medborgare, säger Katarina Högfeldt.

Ofta är det kvinnor med slöja som drabbas. Slöjan blir en symbol för islam.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
>> nyhetsarkiv islam

Internasjonalt Prosjektkontor for "Global Environmental Change and Human Security" (GECHS) ved Universitetet i Oslo vil være fullt operativt i løpet av oktober, melder Forskningsrådet. - Vi håper at lokaliseringen i Oslo vil føre til at flere norske samfunnsforskere begynner å interessere seg for sammenhengen mellom globale miljøendringer og menneskelig sikkerhet, sier leder for kontoret Karen O'Brien. Klima, befolkning, avskoging, biodiversitet er eksempler på viktige temaer for dette forskningsfeltet. Forskningen er både samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig. >> les mer på Forskningsrådets nettsider

>> prosjektets hjemmeside

SE OGSÅ
>> nyhetsarkiv antropologi, økologi, natur (på norsk) og på engelsk

Det er valg i dag og derfor bruker Weekendavisen spalteplass for å skrive om "Udenforlandet" - delvis ganske morsomt. Men de har glemt at det er Sametingsvalg også.

Den svenske fredsforskeren Ola Tunander som jobber ved PRIO i Oslo mener:

"Nordmænd er uhørt optaget af deres rødder. Ved ethvert selskab skal man ud fra folks dialekt gætte, hvor de kommer fra, og gætter man på den forkerte fjord, bliver mange oprigtigt fornærmede."

Avisen spør også to norske antropologer - Iver B. Neumann og Unni Wikan.

Neumann er ingen venn av Distrikts-Norge og ikke særlig glad over "norske romantiske forestillinger om bygderne som ’det sande Norge’" som står i motsetning til hovedstaden "der altid har været under ’udenlandsk indflydelse’". Helst ville han lagt ned hele Nordnorge.

Det er i innvandringsspørsmål og i EU-spørsmål at det fins "de eneste to alvorlige brudflader i denne politiske konsensus-grød", hevder den danske avisen (og glemmer det sentrale spørsmålet velferdsstat eller rå markedskapitalisme).

Unni Wikan blir spurt. Hun er ikke særlig fornøyd med "integreringen av innvandrerne" og legger en delv av skylden på innvandrerne selv:

"Der er en tendens til, at traditioner forstærkes i ikke-vestlige indvandrermiljøer. Forekomsten af fætter-kusine bryllupper er større blandt tredjegenerationsindvandrere end blandt deres forældre. Det er formentlig for sent med en fuldstændig integration. Men vi kan ikke i kulturrelativismens navn vise respekt for en levevis, der ikke hører hjemme her. Vi må stå fast på, at vores love om ligestilling, religiøs frihed og ytringsfrihed gælder for alle."

>> les hele saken i Weekendavisen (link oppdatert med kopi)