Vi klapper og klapper...men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

"Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For eksempel var det tidligere vanlig å trampe under applausen i Norge. Det har jeg aldri opplevd utenlands."

Sosialantropolog Odd Are Berkåk som har musikk som spesialfelt, innrømmer:

"Det har jeg aldri tenkt på før. Jeg har ikke peiling, men vi har vel lært det. I hvert fall er det veldig sannsynlig. I andre kulturer gjør de andre ting. På feltarbeid i Afrika har jeg for eksempel observert at kvinnene istedenfor å klappe, klikker med tennene."

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om applaus

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort utbytte av slike møter. Problemet er at ulike fagfolk, særlig jurister og politifolk viser stor frykt for slike møter, eller avskriver dem som «bare en samtale». Dette skriver lingvist Kristine Hasund og sosialantropolog Ida Hydle fra Høgskolen i Agder i en kronikk i Fedrelandsvennen.

De to har fulgt forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», som ble igangsatt fra Justisdepartementet i 2001 og holder på å skrive en bok om emnet.

Til tross for de positive resultatene av prosjektet, er det blitt neglisjert i media:

Det at prosjektet ikke har fått omtale noen steder er i seg selv oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er det at det ikke har fått noen følger verken for norsk strafferettspraksis eller for norsk konfliktrådspraksis. Våre forskningsresultater viser at det er all grunn til å etterspørre hvorfor forsøksprosjektet ikke til nå, halvannet år etter at evalueringsrapporten ble ferdig, har ført til omtale, diskusjon og endring av praksis når det gjelder vårt samfunns voldshåndtering.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Informasjon om Ida Hydles doktorgradsavhandling: Murder without motive. An Anthropological study of a criminal case

Konfliktråd i fengsel - rapport av forsker og konfliktrådsmegler Ida Hydle. Konfliktrådet i Agder ville undersøke om fengselsinnsatte har buk for konfliktrådet (pdf, 34 sider)

Description of the Elective Field of Study "Anthropology of Law"

"Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen", skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars Holmberg. Han er skeptisk - av gode grunner:

»Det lyder, som om justitsministeren tror, at er nogle mere kriminelle end andre, beror det på deres kultur. Men ingen ved, hvad der ligger bag tallene om overrepræsentation. Skal det være en god idé at ansætte antropologer i politiet, skal det være for at finde ud af, hvad tallene egentlig fortæller.«

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Konflikt på gadeplan - når etnisk minoritetsungdom og politi mødes. Av Anthony Ansel-Henry (sosiolog) og Susanne Branner Jespersen (antropolog), Center for Ungdomsforskning

Hvorfor klarer noen fjellklatrere seg bedre enn andre? Hvorfor får noen høydesyke, andre ikke? Visse grupper er helt overrepresenterte. Det fins ikke noe område som antropologer ikke kan finne svar på. Det er bare å dra på feltarbeid, dvs pakke rykksekken. Sosialantropologen Viviane Seigneur fra universitetet i Rouen klatret med to ekspedisjoner opp til Aconcagua, Søramerikas høyeste fjell (nesten 7000m.o.h.), i følge magasinet Skyddsnätet.

Hun fant ut at kulturelle tradisjoner i problemløsning er årsaken til at f.eks. svenskere klarer seg bedre i fjellet enn japanere. Hun snakker om "ulike typer av ideologier knytta til nasjonalitet":

Svenskar har ett mer flexibelt och prestigelöst sätt att lösa uppkomna problem. Japaner och koreaner uppviser ett kamikazeliknande beteende. Deras envishet och starka fokusering på att nå toppen är verkligen viktiga egenskaper för en klättrare. Men av rädsla för att ”förlora ansiktet” tenderar de att negligera viktiga varningssignaler om att de inte mår bra och fortsätter helst bara vidare uppåt i en farligt snabb takt. Tyskar och schweizare har däremot en mer medicinsk och vetenskaplig attityd. Men deras mer kontrollerande ideologi gör att de sätter alltför stor tilltro till teknologisk utrustning och mediciner som mildrar symtomen. Detta på bekostnad av tilltro till sina egna sinnen vilket gör att de riskerar att invaggas i en falsk trygghet.

>> les hele saken

I Sverige må en ha finanseringen klar for å bli opptatt som doktorgradsstudent. Men likevel fins det bakveger for lovende forskere med dårlig økonomi. Doktoranden Paul Agnidakis ved Institutionen för kulturantropologi och etnologi ved Uppsala universitet har på oggdrag av Högskoleverket intervjuet åtte "skuggdoktorander" ved sitt eget universitet, skriver Dagens Nyheter:

- Många är glada över att ha fått chansen att ta sig in i forskarvärlden. Samtidigt upplever de en ständig oro över att inte ha pengar. En stor del av tiden går åt till att söka stipendier och jobba extra på institutionen. Ändå förväntas de göra samma sak som de riktiga doktoranderna får betalt för, sier Agnidakis.

(...)

Problemet förvärras av att rektorerna inte vill erkänna att fenomenet finns på deras universitet. Trots att Paul Agnidakis intervjuat åtta skuggdoktorander på Uppsala universitet säger prorektor Lena Marcusson att det är oklart om de verkligen existerar.

>> les hele saken

Akademikere sliter på arbeidsmarkedet, spesielt samfunnsvitere ifølge en ny undersøkelse fra Karrieresenteret ved Universitetet i Bergen. Sammenlignet med andre fakulteter kommer samfunnsvitere og humanister dårligst ut. To år etter siste eksamen har over halvparten av humanistene og samfunnsviterne fra Universitetet i Bergen fortsatt ikke fått fast jobb. Samfunnsvitere må selge seg inn i langt større grad enn de som tar en profesjonsutdanning, for eksempel som sykepleier, sier Rønnaug Tveit, leder på Karrieresenteret, >> les hele saken

PS: I Tyskland prøvde arbeidsledige akademikerne å selge seg. De arrangerte en messe der de stilte seg selv ut. En god ide, men arbeidsgiverne glimret stort sett med sitt fravær.

SE OGSÅ:

- UiB må synliggjøre den kompetansen som høy universitetsutdanning faktisk gir (På Høyden, 12.10.05)

Kritisk til svake SV-tall: Undersøkelse sammenblander så mange ulike faktorer at det gir grunn til å stille spørsmål ved hele undersøkelsen som sådan, mener SV-dekan (På Høyden, 13.10.05)

Krever mer fokus på «anvendbar» antropologi. Kristina Lucumí Johansen etterlyser "mer innsats fra Universitetet for å bevisstgjøre arbeidsgivere om oss universitetsutdannete"

Et eksempel på at en aldri kan vite hva forskning kan brukes til er at Christian Stokkes hovedoppgave om et rastafari-debattforum på nettet ble referert til i debatten om Katrina-katastrofen (orkanen). Noen mente at den utilstrekkelige hjelpen overfor de svarte og fattige skyldes rasisme. Stokkes oppgave tar bl.a. opp spørsmål om forholdet mellom "hvite" og "svarte".

En bruker anbefalte Stokkes arbeid med følgende ord:

And, for those with time on their hands who wish to better understand what has happened on this thread, this thesis (pdf) may be useful......especially in terms of how Eurocentrism has shaped even the best of us.

>> les mer / eller les hele tråden

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at "flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker". Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en "etnifieringsprosess":

Vissa entreprenörer bortser från alla skillnader (till exempel kulturella, nationella, religiösa, språkliga, utbildningsmässiga och klassmässiga) mellan muslimer och försöker konstruera en homogen etnisk minoritet med en viss särpräge.

Å opprette egne enklaver i byer må også ses i denne sammenhengen, mener han:

Att muslimer drar sig undan i egna enklaver är ett europeiskt fenomen som inte helt och hållet kan reduceras till majoritetsbefolkningars islamofobiska eller rasistiska tänkande. Det handlar också om att många muslimer har andra uppfattningar om vad som är bra/dåligt och rätt/fel än infödda européer.

(...)

Många muslimska föräldrar, islamister och andra, är i regel djupt skeptiska till västvärlden; den uppfattas som moraliskt förvildad. I vardagslivet kommer detta till uttryck i olika åtgärder för att skydda barnen: man placerar dem i konfessionella skolor, i Koranskolor, man flyttar till segregerade områden och så vidare.

(...)

Islamiska skolor och moskéer ingår i ett större urbant sammanhang där det har etablerats olika typer av ”etniska” inrättningar för service och tjänster.

>> les hele saken i Axess 5/2005 (link oppdatert)

Det er blitt politisk korrekt å kritisere mangfoldsideologien. - Imamer forsøker å utnytte den, mener Carlbom og skaper frykt.

Det som kan kritiseres ved slike artikler er at de er altfor ensidige fordi de kun fokuserer på muslimene. Artikkelen hadde vært mye mer interessant hvis forfatteren hadde satt saken i et større perspektiv: Hvorfor nevner han ikke de konservative kristne i samme slengen? De har også sine egne skoler, aviser, kleskode etc? Hvorfor nevner han ikke de velstående som også bor avsondret i egne enklaver, sender barna på privatskoler etc? Hvor mye kontakt har en millionær med en uteligger? Hvor godt integrert er konsernsjefer? Carlbom tar utgangspunkt i et idealisert homogent svensk samfunn som kanskje aldri har eksistert.

Det Store Spørsmålet som trenger seg på er: Hvor mye samhold trenger egentlig et samfunn? Er avsondring nødvendigvis noe negativt?

En annen innvending: Det er ikke umulig å være både ghetto-beboer og integrert i majoritetssamfunnet samtidig. Ghettoen kan faktisk være en viktig ressurs for integreringen som antropologen Halleh Ghorashi har vist.

SE OGSÅ:

Snart bor alla i enklaver - anmeldelse av Carlboms bok "The Imagined Versus the Real Other" (Dagens Nyheter)

Ghetto som ressurs: Derfor lykkes iranerne bedre i USA

Hadia Tajik: Ghettoen i Bygde-Norge

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

Thomas Hylland Eriksen: De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen: Nyliberalismen og minoritetene

Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen skriver i en kronikk i Studvest om den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet. Hun etterlyser "mer innsats fra Universitetet for å bevisstgjøre arbeidsgivere om oss universitetsutdannete". Om antropologiutdanningen skriver hun:

"Det kunne vært mindre fokus på å undergrave vår egen kunnskap, og mer fokus på «anvendbar» antropologi gjennom praktisk rettede kurs, praksisplasser i arbeidslivet et cetera. Dette kunne bidratt til at vi fikk større innsikt i livet utenfor akademia og samtidig større sjøltillit. I tillegg mener jeg at vi sammen med bokstavkarakteren gjerne kunne fått noen flere oppmuntrende ord med på veien, med utgangspunkt i en faglig vurdering av hva den enkelte av oss har utrettet."

>> les hele kronikken

– Kultur har betydning. Men det er ikke bare minoriteter som har kultur, det har majoriteten også. Og er kjønn del av kulturen, må dette gjelde både for minoriteter og majoritet, sier Purna Sen til nettstedet Kilden. Purna Sen har studert norsk forståelse av vold og minoriteter. Påfallende: I Norge har kultur en sentral plass når vold mot kvinner skal forklares – hvis det handler om det som her til lands kalles innvandrerkvinner. Dreier det seg derimot om etnisk norske kvinner, betraktes vold som et avvik fra kulturen >> les hele saken