Ved å studere flagg kan en studere hvordan et samfunn inkluderer og ekskluderer folk. Under konferansen “Flying the flag: Critical perspectives on symbolism and identity” i Oslo tok forskere fra flere land (deriblant flere antropologer) opp temaer som Nord-Irlandkonflikten og rasisme i USA samt forskjellene i flaggbruken i Norge, Danmark og Sverige. Flagget er for mange et hellig symbol som det er mange regler og ritualer knyttet til. Alle innlegg kan lastes ned som pdf-filer. Jeg har nå oppsummert konferansen om et tema som det er blitt forsket lite på. >> les hele saken.
Hvert år fødes det fem til ti barn med ubestemt kjønn i Sverige. Disse (sped-)barna blir så utsatt for en kjønnskorrigering slik at kjønnsorganet kan oppfylle kulturelle normer. Kosmetisk korrigering av barns kjønnsorganer har skjedd systematisk i den vestlige verden siden midten av 50-tallet. I en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm krever Cattis Grant at den ikke-medisinske offentligheten engasjerer seg mer for behandlingen av barn med "mangfoldige kropper".
Disse inngrep er ikke alltid til barnas beste. De skjer ikke på medisinsk, men på kulturelt grunnlag:
Vad som ska korrigeras ligger ofta helt i betraktarens öga. Det är betraktaren som utifrån kulturella normer letar efter biologiska markörer på kön. Dessa uppfattningar behöver inte överensstämma med hur bärare av så kallat mångsidiga kroppar ser på sig själva.
(...)
Det krävs att forskare, utanför den medicinska diciplinen, följer upp och intervjuar människor som genomgått ingrepp. I dag hörs deras röster inte alls utanför den medicinska sfären.
Grant mener at disse inngrepene er et utslag av "kroppslig biopolitikk" der staten kontrollerer den individuelle kroppen og dermed også seksualiteten og reproduksjonen. Han retter sterk kritikk mot medisinerne og oppfatningen om en heteronormativitet (oppfatningen om eksistensen av to entydige kjønn):
Den medicinska världen fattar dock inte bara medicinska beslut när det gäller könskorrigerande ingrepp. Man har en bestämd uppfattning om hur kroppar behöver anpassas till heteronormaviteten för att bäraren inte ska känna sig olycklig och utstött. De könskorrigerande ingreppen görs lika mycket för att skydda barn och föräldrar från en potentiellt farlig omgivning. De medicinska utövarna blir alltså kulturella och moraliska väktare av någon form av ordning i samhället.
Stockholmsantropologen bruker bl.a. Victor Turners konsept om liminalitet for å beskrive barnas overgang fra å ha en uviss kjønnsidentitet til å bli et akseptert medlem i et samfunn:
Den liminala kroppen bryter mot den rådande ordningen med sina kvinnliga genitalier och en manliga kromosomuppsättning och är plötsligt varken det ena eller andra. Denna kris utlöser en könsutredning där läkarna försöker bestämma en könsstrategi för framtiden.
(...)
Även när kroppen börjar upplevas som återanpassad, den reagerar på testestoron, behöver dock könstillhörigheten i viss mån konstrueras, man måste ”göra om” könsorganet så det uppfyller de kulturella normerna för en pojke. När utredningen är färdig har individen återanpassats till samhället i någon mening.
Grant skriver at grensen mellom den typen kjønnskorrigering og omskjæring er flytende:
Barnkirurgen bland mina informanter tar bestämt avstånd från beteckningen könsstympning med orden: ”Vi sysslar verkligen inte med att försöka förkväva en kvinnlig sexualitet”. Men om dessa ingrepp handlar om att anpassa flickans kropp till en kulturell kategori som anses acceptabel i vårt samhälle är det per definition könsstympning, menar [kjønnsforsker] Henrik Hirseland.
>> last ned hele oppgaven her på antropologi.info
SE OGSÅ:
Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn av antropologen Marit Rasmussen
Etter den første kræsjkurs i popularisering av Erik Tunstad, redaktør i forskning.no, gir oss professor i medisinsk genetikk Dag Undlien flere nyttige tips og råd. Undlien ble nominert til Brageprisen 2005 for sin første bok - grunnet hans "fortellerkunst i ypperste klasse". Til forskning.no sier han at forskerne bør lærer av journalister. Det viktigste må komme først:
"Jeg synes det absolutte beste når man skal popularisere forskning er å starte med konklusjonen, for så å bygge ut detaljene og nyansene etter hvert som historien bretter seg ut. Da fenger man leseren og får han eller hun med seg videre inn i detaljene."
Undlien brukte grepet selv da han skulle starte boken om Din uNike Arv. Istedenfor å begynne med en tradisjonell oppramsing av fakta om DNA osv, valgte han å starte med historien om en gutt som sitter og spiser mat og har en uhyrlig appetit for å illustrere bokas problemstilling. På denne måten fenger en leseren! Det er det vanskelig å være uenig i og her har antropologer mye å lære. Et annet grep Undlien bruker mye, er sammenligninger og eksempler.
>> les hele saken på forskning.no
SE OGSÅ:
Ved Universitetet i Tromsø er det i dag opp til de enkelte forelesere å integrere et kjønnsperspektiv i undervisningen, og kjønnsdimensjonen er lite synlig i de fleste fag. Senter for Kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø, Kvinnforsk, har derfor tatt initiativ til et kjønnsstudium. Det blir enten en bachelor i kjønnsstudier eller en fagfordypning i kjønn innenfor de eksisterende bachelor-programmene, sier Anka Ryall, førsteamanuensis i engelsk og styreleder ved Kvinnforsk til Utropia:
- Kjønn er viktig. Forholdet mellom kultur og biologi er en debatt som har fått nytt innhold i forhold til genteknologien. Familiestrukturene er i endring, bare tenk på debatten om homofile ekteskap, og det er store diskusjoner om hva kjønn er og hvordan kjønnskategoriene endres. Forholdet til barn er også et viktig tema. Mange menn oppdrar barn alene, og det får betydning for mannsrollen. Foreldreskap er også et spørsmål som angår lesbiske kvinner og homoseksuelle menn. Men aksepterer samfunnet at et barn har to mødre eller to fedre?
SE OGSÅ:
nyhetsarkiv: Kjønn
by lorenz on Nov 30, 2005 in Norge, innvandring migrasjon, språk, religion kosmologi, vi og de andre
Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Fem forskere ga sine spådommer under mini-symposiet “Norske fremtider” som ble arrangert av Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og Kulturstiftelsen Horisont. Jeg har tidligere skrevet en oppsummering, nå er (nesten) alle innleggene publisert i en elektronisk pamflett som også kan lastes ned som pdf-bok.
by lorenz on Nov 30, 2005 in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, vi og de andre, museum
Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at "landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige". Men samtidig har regjeringen gått inn for å minske støtten til de fire museene som formidler "mångkultur", kritiserer 30 akademikere innen humanoria og samfunnsvitenskap.
Museene som rammes er Etnografiska museet, Östasiatiska museet, Medelhavsmuseet och Världskulturmuseet:
Risken är stor att museerna tvingas medverka till att nyspråksekvationen mångkultur = monokultur blir sann. (...) Det teflonliknande maktspråk som museernas styrelse tvingats ställa sig bakom: "— anpassa verksamheten 2006 till anslagsnivån i budgetpropositionen" betyder just: Stryp en viktig och lättillgänglig del av den utåtriktade och kunskapsbaserade verksamhet som skulle ha gett begreppet mångkultur ett innehåll.
>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning
SE OGSÅ:
Etnografiska museet populärare än någonsin - men hotas av nedskärningar under 2006
by lorenz on Nov 30, 2005 in Kunst og kultur, musikk, business antropologi, idrett, doktoravhandlinger, tverrfaglig
– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini
Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.
– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.
Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.
SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere
I boken Bruket av kultur viser elve etnologer og en antropolog hvordan et moderne kulturbegrep kan integreres i samfunnsanalyser, melder Södermanlands Nyheter. Boka er redigert av Magnus Öhlander. Anmeldelsen er fort kort for å kunne gi innblikk i hva boka egentlig handler om og det er vanskelig å forstå hvorfor anmelderen Ingemar Andersson skriver så negativt om boka:
Antologins perspektiv är trots detta för smalt för att den skall fungera som en lämplig introduktionsbok till kulturbegreppet. Det finns inte heller något avsnitt om ”politisk kultur” – trots att detta begrepp blivit mycket omskrivet på senare år.
SE OGSÅ:
Bokas innholdsfortegnelse
Erik Tunstad , Redaktør i forskning.no, har skrevet en hyllest til Thomas Hylland Eriksen fordi han "snakker et språk selv min sønn ville forstått". En dag senere skrev Tunstad et kræsj-kurs i popularisering:
Det kanskje aller viktigste: Finn historien. Alle saker, alle forskningsprosjekter, alle litteraturstudier, - alt – har en historie, og kan fortelles! Bruk korte setninger, og unngå fremmedord. (...) Du må oppgi enkelte krav til detalj og perfeksjon, og heller trøste deg med at – i dette tilfellet – er bedre at veldig mange vet litt, enn av ingen forstår veldig mye.
Antropologer er ikke akkurat de flinkeste i å formidle kunnskap og skriver stort sett uleselige bøker. Det er et tema Hylland Eriksen tar opp i den nye boka Engaging Anthropology
>> les hele saken på forskning.no: Et kræsj-kurs i popularisering
OPPDATERING: >> Flere kloke råd: Kunsten å popularisere - kræsjkurs II
Forbedret kommunikasjon og globalisering fører ikke nødvendigvis til ensretting. Det har antropologisk forskning vist gang på gang. Enda et eksempel leverer språkvitere. Professor i nordisk, Gunnstein Akselberg holder på med å studere dialekten til 120 ungdommer ved Voss gymnas. Han har funnet ut at verken Oslo- eller Bergensdialekten hadde stor påvirkning på vestlandsdialekten, skriver På Høyden:
"Det er vanleg at eldre og vaksne på Voss klagar på at dei unge får ein utvatna dialekt, men Vossaungdommen viser få teikn på at dei tek til seg bergensuttrykk i dialekten. Tvert i mot ser ein at dialektane på Vest- og Sørlandet held seg forbausande bra. Dette gjeld til dømes både i områda rundt Bergen, Stavanger og Kristiansand. Når det gjeld Vestlandet som region er eg av den oppfatning at den gode utviklinga framfor alt skuldast at folk her er mykje stoltare av dialekten sin enn dei var før. Dette er nok ikkje tilfeldig, og kan mellom anna knyttast til at vestlandsidentiteten har blitt styrka."
SE OGSÅ:
Stolte bygdefolk held på dialekten (forskning.no)
Siste kommentarer