Hos IMER-Bergen er stemninga høg etter at det denne veka vart kjent at dei har fått tilslaget på EUROSPHERE-prosjektet, som har fokus på utviklinga av europeisk statsborgarskap, leser vi på På Høyden:

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den gamle tanken om nasjonalstaten som avgrensa system i Europa – og sjå på korleis det offentlege rommet kan relatere seg til EU. Vi ønsker å bidra til eit paradigmeskifte når det gjeld å tenke om tilhøyrigheit, ikkje tilhøyrigheit som nasjonal statsdimensjon, men ut i frå det mangfaldet vi ser i ulike måtar å leve livet på i Europa i dag.

De skal bl.a. studere ungdomskollektiv i Oslo og se hvordan ungdommem har en horisont som går ut over det norske.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i lokale nettbaserte arkiv som er fritt tilgjengelig for alle er løsningen:

I all hovedsak dreier det seg om å få forskerne bort fra tankene om å bare få antatt artikler i de store akademiske tidsskriftene som har gitt forskeren status og faglig anerkjennelse. I stedet skal forskerne publisere i lokale arkiv i fulltekstformat.

Ulempen med mange av de akademiske tidsskriftene er at forskerne må overlate alle rettigheter til materialet til forlagene. Forlagene dikterer vilkårene, bestemmer hvordan materialet skal brukes, hvem som skal få tilgang, og til hvilken pris. På denne måten har de drevet priser på abonnement til himmels.

(...)

Frie tilgjengelige publikasjoner leder till økt bruk og økt gjennomslag for forskningen. Dermed øker også synligheten hos universitetsforskerne i Lund, sier universitetets rektor Gøran Bexell på Universitetet i Lund sine nettsider.

(...)

Bibliotekdirektøren mener det også er et moralsk ansvar å velge en mer åpen form for artikkelpublisering.

- Det er galt at forskere i fattige land som ikke kan abonnere på tidsskriftene, mister muligheten til å kunne oppdatere seg på forskning. Med elektronisk fulltekstpublisering får de også sjansen til faglig oppdatering, sier Lomheim.

>> les hele saken

Dette temaet har vært oppe her mange ganger før. Se derfor også også:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

artikkelsamlingen om Open Access Anthropology.

Ta også en titt på det lite kjente digitale arkiv ved Universitetet i Oslo.

Bloggen Savage Minds kunne nylig melde om et nytt Open Access inititiativ: Anthropological Papers of the American Museum of Natural History er nå fritt tilgjengelig for alle.

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De stiller spørsmål vedrørende egne skikker og tradisjoner, men også vertsnasjonens. Jeg opplever dem som kompetente kulturnavigatører, snarere enn forvirret og rotløs ungdom ”mellom to kulturer”.

Det er også et naivt og statisk kultursyn å tro at innvandrerfamilier flytter kulturen sin hit. Ofte er det i brytningen mellom forskjellige kulturer at nye sosiale former oppstår. For jentene handler det fremfor alt om å mestre livet, under andre betingelser, under andre skyer. Etter hvert som de oppdager nye muligheter for seg selv, vil flere begynne å forhandle med familie, eller ta i bruk kreative strategier for å oppnå det de måtte ønske.

>> les hele saken i BT

En må kanskje legge til at det har vært mange mer nyanserte nyhetsoppslag i det siste som f.eks. "Minoritets- jentene tar oftere høy utdanning". Og jeg tror ikke alle vil være enige med Hellevik når hun påstår at innvandrerjentene har vært "mer usynlige i forskningsøyemed" enn guttene. Det er heller omvendt, se arkivet om kjønn

Linda Hellevik har jobbet i Utekontakten i Bergen og har tidligere skrevet en kronikk om arbeidet sitt

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet ble påvirket, strømmen utløste en kjedereaksjon av endringsprosesser:

Strømmen har ført til at fjernsynet er blitt et vanlig produkt i de fleste stuer. Mens mennene tidligere var mye ute og møtte hverandre om kveldene, tilbringer de mer tid innendørs hos familien og ser på TV om kvelden. Det fører til at familien får mer tid sammen, noe mange setter pris på. Men familier som har fjernsyn, får ofte besøk av naboer. Det fører til at paret gjerne ikke kommer seg i seng før midnatt. Dermed blir det mindre overskudd og tid til seksuelt samvær.

(...)

Tidligere sto alle dører og vinduer vid åpne, men når beboerne får fjernsyn og andre elektriske artikler frykter de tyver. Når de sitter hjemme og ser på fjernsyn om kvelden ønsker de ikke at folk skal titte inn utenfra, og dermed slår de for vinduene og holder døra lukket. Det fører til høyere temperatur innendørs, noe som igjen fører til behov for aircondition-anlegg. Dermed øker behovet for strøm og private investeringer.

(...)

Det paradoksale Winther fant, er at mange landsbyboere føler de har fått dårligere tid enn i tida før kraftverket. Selv om de får gjort mye mer, får de dårlig samvittighet hvis de ikke er effektive også etter mørkets frembrudd. Tidligere satte døgnet naturlig stopper for mange aktiviteter etter mørkets frembrudd. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å ikke være effektiv.

Men strømmen førte også til bedre tilgang på rent vann og unge jenter får tid til overs til skolegang.

I sitt neste forskningsprosjekt skal Winther ifølge Tekninsk Ukeblad studere hvordan vi i Norge kan redusere forbruket av kraft uten å gå på akkord med velstandsutviklingen.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

Journalister spør antropologer ikke bare når innvandrerungdom lager bråk. Budstikka intervjuer Halvard Vike etter bakgrunnen for fyllebråket i Hemsedal som middelklasseungdommer fra Bærum sto bak.

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit enn mange andre, en "kulturell overlegenhetsfølelse":

– Dette har med livsstil, penger og løsere foreldrekontroll å gjøre. Jeg tror denne typen oppførsel kan være karakteristisk for den øvre delen av middelklasseungdommen. Mange av disse lærer hjemmefra om viljen til å søke det alternative. Foreldrenes suksess i livet er knyttet til at de ikke gjorde som mamma og pappa sa. Folk som tilhører en kulturell elite i voksen alder, er gjerne de som har vært gjennom utagerende oppførsel i ung alder.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Fyllebråket i Hemsedal: - Den verste helgen noensinne (VG, 2.1.05)

Vil nyansere Blærum-stempelet: Ordføreren mener ungdom fra Bærum i for stor grad blir skåret over en kam (Budstikka, 5.1.06)

Født og oppblåst i Bærum? Da de kom hjem fra Hemsedal, dro vi til Bærum. (Aftenposten, 13.1.06)

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon – til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Det er spørsmål som antropologen Kristin Hestflått undersøker i doktorgradsprosjektet sitt. Hun har analysert politiske debatter og stortingsdokumenter, intervjuet berørte kvinner og menn samt eksperter på området. – Jeg ville lete flere steder for å finne ut hva som skjer i forhandlinger om foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder, sier hun til Kilden.

– Argumentene mot eggdonasjon handler om biologi: om at de spesielle båndene mellom mor og barn blir utfordret av genetikken. Dernest handler de om tradisjon; at biologisk mor alltid har vært lett å identifisere, mens det har vært mer usikkerhet om biologisk far.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
- Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Jeg fikk nettopp en epost med en stillingsannonse på Nuuk i Grønland. Spesielt relevant for folk som kan begynne å jobbe med engang!

Stillingen indbefatter undervisning i samfundsvidenskab, projektvejledning og en central koordinator-rolle i forbindelse med omlægning af skema til studieordningen for bacheloruddannelsen

.

Jeg har lagt ut annonsen i forumet. Forumet er åpent for alle og kan gjerne brukes for å legge ut stillingsannonser o.l

>> les annonsen

Det nytter å kommentere blogg-innlegg. Her en gladnyhet fra Norsk antropologisk forening. Halvard Vike skriver:

På bakgrunn av et leserinnlegg av Jardar Seim i aftenposten.no den 4. desember 2005, har nettstedet antropologi.info følgende overskrift på en nyhetssak: ”Videregående skole: Sosialantropologi fjernes fra læreplanen.” Denne saken førte til noen kommentarer med kritikk av foreningen for ikke å følge opp høringsutkastet. Norsk Antropologisk Forening beklager at saken ikke har blitt grepet fatt i tidligere. Men vi har nå vært i kontakt med Arne Otto Refsdal ved Prosjekt Læreplan i Utdanningsdirektoratet, og kan meddele at sosialantropologi fortsatt vil være med i læreplanen.

>> les hele saken

Sosialantropologistudent Mona Rekve visste lite om Kitsap County utenfor Seattle i USA. Hun skulle gå på feltarbeid der for å studere hvordan lokalavisa formidler nyheter. Lite ante hun at hun var i ferd med å entre en komprimert utgave av Skandinavia, skriver hun i Hallingdølen:

Riktignok var det kjent for meg at mange norske og svenske emigranter valgte å bosette seg nordvest i USA på 1900-tallet, men at den norske «kulturen» skulle være så sterkt tilstede som jeg opplever den, er overraskende og ikke minst fascinerende. Som antropologistudent er dette vel så spennende som fjerne, rurale områder de færreste har hørt om.

Hun skriver at det er norske flagg langs hovedveien, gater er oppkalt etter medlemmer av det norske kongehuset. Men som hun sier: "Det er ingen overraskelse at i diaspora blir identitet og tradisjoner ofte forsterket".

Hun skildrer så Lucia-feiringen som framsto som "et resultat av en miks av ulike Skandinaviske tradisjoner ispedd et snev av USA".

>> les hele saken (link oppdatert)

Merkelappen Norge blir faktisk brukt for å markedsføre denne regionen.

Nettsiden av en eiendomsmegler (link oppdatert) roser området slik:

Nowhere in the Pacific Northwest can visitors enjoy breathtaking scenery and a variety of attractions than in. "Little Norway on the Fjord." Nestled in a valley between the majestic Olympic and Cascade Mountain ranges, this authentic Norwegian community invites you to experience nature's beauty, Scandinavian hospitality and old world charm, Combined, it makes it an enriching and captivating place to visit. Poulsbo proudly displays its Scandinavian heritage in street names such as Moe, lverson, Lindvig and Fjord; its annual ethnic events such as Viking Fest, Scandia Midsummerfest and Yule Fest and unique rosemaled storefronts.

Poulsbo blir beskrevet som "Little Norway" som er kjent for den populære Viking Fest

SE OGSÅ:

Studerte norske ghettoer i Dubai

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Det løfterike landet - Norsk utvandring til Amerika og norsk-amerikansk historie 1825-2000

"Når grunnlaget svikter" er tittelen på Karsten Storetvedts nye bok hvor han kritiserer akademia for å hindre selvstendig tenkning og sope uønskede data, som ikke passer inn i de konvensjonelle teoriene, under teppet, skriver På Høyden.

Storetvedt sier:

"Washington Post hadde for en tid tilbake en artikkel hvor de spurte: ”hvor er det blitt av de djerve utspill fra akademikerne?”. Dette er et godt spørsmål. Vi har et stort problem i akademia i dag fordi vi har en kultur som motarbeider personlig intellektuell fremgang. Vi forsker i store grupper og baserer forskningen på store tilskudd fra næringslivet. Dette fører til at vi glemmer å snakke om grunnleggende vitenskapelige problemer og teorier."

Storetvedt mener at ordningen med store forskergrupper skaper mekanismer som gir seg utslag i at forskere ikke tør å ytre seg i offentligheten, hvis de ikke er klarert med resten av forskermiljøet.

>> les hele saken