Ingen land i Europa har et så kjønnsdelt arbeidsmarked som Norge. På grunn av tradisjonelle norske oppfatninger om kjønn er mange jobber så godt som utelukket for menn - som f.eks. sykepleier. Per Ekstrand fra Uppsala universitet har skrevet en doktoravhandling om menn som sykepleiere i Sverige (vel lignende forhold der). Han er pedagog, men har likevel valgt en etnografisk tilnærming.

"Den heterosexuella normen håller ett hårt grepp om männen inom vården, och leder till att betydelsen av traditionella manlighetsideal och relationer med andra män förstärks", er en av konklusjonene. For å unngå å bli oppfattet som "homo" er det viktig å vise at en er sterk, at en har en veltrent kropp og at en er interessert i medisinsk teknikk!

>> pressemelding fra Uppsala universitet

>> omtale av oppgaven i Uppsala Nya Tidning

>> Abstract

>> Uten kjønn - intet menneske? - om en studie om mannlige sykepleiere i Norge

Pressemelding fra Forum for nordisk etnografi om et seminar om en uke med Thomas Hylland Eriksen:

Det snakkes mye om kultur, men lite om kompleksitet. På dette seminaret vil Hylland Eriksen diskutere tre måter å konseptualisere kompleksitet på, som; (a) Stort gjensidig statusrepertoar, stor skala; (b) Irredusibel kompleksitet (helheten er større enn summen av delene); (c) Kompleksitet som metodisk premiss - enkle kausalkjeder er misvisende og i siste instans falske.

Denne diskusjonen vil han forankre i eksempler fra forskning på norske forhold, som viser nødvendigheten av en flerhetlig metode.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi og leder for tiden forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet i det nye Norge».

Seminaret er del av Forum for nordisk etnografis tematiske satsing "Standardisering og kulturell kompleksitet"

Seminaret er åpent for alle interesserte og finner sted på tirsdag 22. november 2005 kl. 17.15 - 19.00, Møterom 648, Sosialantropologisk institutt (SV-huset)

Se også hjemmesiden til Forum for nordisk etnografi og CULCOM: Forskningsprogram med nye perspektiver på Norges kulturelle mangfold

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Flore Singer Åslid holder på med en doktoravhandling om de såkalte "lørdagsnarkomane". "Lørdagsnarkomane" er ikke avhengige. De bruker heroin, amfetamin eller cannabis kun i ferier og helger. Akkurat som andre bruker alkohol. Hun er antakelig den første i Norge som gjør nærmere studier av denne gruppen brukere, melder forskning.no. Hun krisierer norsk forskning for å være "bundet opp til samfunnets forenklede forestillinger om narkotika og narkomane":

Hun sier:

"Jeg er ikke ute etter å romantisere narkotika eller stoffmisbrukere. Jeg ønsker med denne avhandlingen å dekke et sort hull i vår viten om narkotika i samfunnet. Jeg ønsker å ta med brukerne selv i forskningsarbeidet. På denne måten kan jeg bidra til å avmystifisere noen forestillinger. (...) Forskning på rusfenomener har vært dominert av sosial – og helsekomplekset i Norge. En antropologisk tilnæring derimot, kan kaste lys over et tabubelagt skyggeområde."

>> les hele saken

PS: Det er nok rart at de betegnes som narkomane. På kontinentet, f.eks. i Sveits er denne typen røyking ganske vanlig og alle snakker åpent om det.

"Det er trist, hvis det er bevidstløse kulturelle forestillinger, der bremser den kvindelige Einstein, eller den mandlige nye superpædagog i at komme på banen," mener Cathrine Hasse. Hun er antropolog ved Danmarks Pædagogiske Universitet og har nettopp fått forskningsmidler til å forklare kjønnsforskjellene innen akademia. Hun skal med hjelp fra kolleger fra Polen, Estland, Italia og Finland finde ut, hvorfor det f.eks. er langt mer akseptert for kvinner å studere fysikk i Sør- og Østeuropa enn i Danmark (eller Norge kan vi tilføye).

Hun sier:

Forestillingen om særlige mande- og kvindefag stammer udelukkende fra vores kultur. Kultur er ikke bare flæskesteg og det danske flag, kultur kan også være, at danske kvinder ikke bliver fysikere.

Kanskje hun finner også ut hvorfor det er stort sett jenter som studerer antropologi?

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:
Carol Mukhopadhyay: The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Vårt Land snakker med antropologen Fredrik Barth. Han er ute med en ny bok. Han uttaler seg blant annet om følgende

Om ungdomsopprører i Paris:

Både historien og dagens virkelighet viser oss at mennesker som føler seg truet eller er vedvarende misfornøyde, reagerer med aggresjon. Frankrike har et regime som ikke har lyttet tilstrekkelig til deler av sin flerkulturelle befolkning. Det straffer seg nå.

Om turismen:

Vi bruker reisen til å bekrefte hvor fortreffelig vår egen livsform er, fremfor å nytte høvet til å få ny kunnskap om andres liv

Om antropologi:

Antropologi blir nesten en ekstremsport. Vi risikerer oss selv ved fullstendig å overgi oss mentalt til de samfunnene vi reiser inn i, sier han.

>> les hele saken i Vårt Land

SE OGSÅ:

"Vi mennesker. Fra en antropologs reiser" - Snart ny bok av Fredrik Barth

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Intervju med Fredrik Barth om globalisering: - Mangler et språk for avmakt

I 1990 ble det elektriske lyset for første gang tent i den lille landsbyen Uroa på kysten av Zanzibar i Østafrika. Stipendiat i antropologi og sivilingeniør Tanja Winther har vært på feltarbeid for å finne ut hvilke forandringer innføringen av elektrisitet hadde for øysammfunnets dagligliv. Men Winther har også vært opptatt av å trekke linjer til vår egen energibruk her i Norge, står det på NRKs nettsider.

I P2-akademiet kommer hun til å holde et foredrag kl. 13.03 og 21.30 eller lørdag 12. november kl. 07.03 i NRK P2!

Tanja Winter har allerede vært på en talkshow med Fredrik Skavlan om den framtidige energisituasjonen i Norge

Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere:

"Det er en forutsetning at den som blir tilsatt, kan være tilstrekkelig tilstede ved og tilgjengelig for institusjonen."

Men det er ikke nok å være til stede. Det forventes faktisk at en jobber også!

"Ved NTNU, Sosialantropologisk institutt, er det ledig en stipendiatstilling, i Afrikastudier, for en periode på 4 år, med
arbeidsplikt."

(kilde)

Det vil bli færre oppdateringer framover pga litt for travel hverdag Prøver å oppdatere nettsidene minst en gang i uka, sannsynligvis blir det likevel litt oftere.

Antropologer har samlet livshistorier i mange år. Men disse intervjuene har sjelden kommet inn i offentlige arkiver. Intervjumateriale brukes til korte sitater i forskninglitteratur, men opptak og transkripsjoner blir igjen i forskernes skuff. Burde en ikke bevare slik dokumentasjon for fremtiden? Kunne ikke slike intervjuer og livshistorier berike utstillinger og "få gjenstander til å snakke"? Dette mener ihvertfall antropolog Daniel Winfree Papuga. Han er nettopp tilbake fra Hellas der han deltok på konferansen "Can Oral History Make Objects Speak?".

I et intervju med antropologi.info forteller Papuga om flere nyskapende museumsprosjekter og de etiske dilemmaene som bruken av livshistorier medfører for antropologer.

>> les intervjuet

I reportasjene om de brennende forsteder i Paris ble det framhevet at opprørerne var unge innvandrere. I et kort intervju i Morgenbladet sier sosialantropolog Jaishankar Ganapathy noe som de fleste antropologer ville være enig i:

– Jeg tror alle fortrekker en forklaring om kultur, men hadde du satt vanlige franske ungdommer i en nedslitt bydel uten jobb ville de reagert på den samme måten. Løsningen ligger ikke i bedre integrasjon av innvandrerne, men å finne en politikk som inkluderer alle innbyggerne i landet.

Ganapathy er førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo med ansvar for kulturell kompleksitet, mangfold og konflikthåndtering.

>> les hele saken i Morgenbladet

SE OGSÅ:
- Mediedekningen øker kulturkonfliktene i de fattige forstedene til Paris (NRK)