(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. "Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås til flere hundre i året", skriver Morgenbladet.

– Det er ingen sammenheng mellom islam og æresdrap, og islamsk lov forbyr denne praksisen, sier Sayyid Muhammad Hussein Fadlallah, en av verdens fremste shiamuslimske skriftlærde til Morgenbladet.

Avisa spør også Diane E. King, professor i antropologi ved American University of Beirut. Hun sier:

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektssystemer. Det vil si samfunn hvor slektsidentitet, arv og bosted bestemmes av slektens menn alene. I motsetning til i Vesten defineres familien her gjennom mannen. I patrilineære samfunn danner de mannlige etterkommerne av en stamfar en identitetsgruppe. Denne gruppen deler ære, og i flere tusen år har det vært kvinnens rolle å beskytte slektens ære.

Hun forteller at hun aldri har hørt om tilfeller av æresdrap i Indonesia, det mest folkerike muslimske landet i verden, og som har tradisjon for bilineære slektsystem:

– I patrilineære samfunn tar ære form av en gruppebevissthet gjennom tidligere, nåværende og fremtidige generasjoner. Æren blir viktigere enn selve livet. Selv om det er en forferdelig pris å betale, må en jente som vanærer familien sin, elimineres.

>> les hele saken

Kommentar: Dette er en interessant sammenligning. Men det er ingen forklaring på hvorfor jenta må drepes.

SE OGSÅ:

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn (Axess.se)

Et spørsmål om ære - om Unni Wikans bok, "For ærens skyld. Fadime til ettertanke"

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

Betwixt & Between 2005 – 15. årgang av høyeregradsstudentenes årbok er ute som nevnt tidligere. Cecilie Nordfeldt har sendt inn en oppsummering av de 21 artiklene som hovedfag- og masterstudenter fra hele landet har skrevet. Hun forteller også om et nytt samarbeid med Norsk Antropologisk Tidskrift. Årboka ble i år hedret av Studentsamskipnaden i Oslo med pris for "Årets enkelttiltak" i 2004! >> les teksten

En blir ikke klokere av å studere raskere. Med kunnskap forholder det seg som vin: Den modnes over tid. Likevel overtar mediene myndighetenes holdning og framstiller studenter som ikke blir ferdig med utdannelsen sin "innen normert tid" som "trege" og roser kjappe realfagstudenter.

Studentaviser er ikke noe unntak:

Utropia (UiTø) skriver:

Sosialantropologi er det faget som kjem aller verst ut i Utropia sin ringerunde til alle faga ved SV-fakultetet. Ingen av dei åtte studentane som starta på mastergraden hausten 2003 greidde å fullføra på normert tid i vår.

I Studvest leser vi:

75 prosent av masterstudentane ved UiB fullførte ikkje graden på fire semester. Mat.nat er flinkast i klassen, medan SV heng etter.

Et annet perspektiv på normert tid gir oss Johannes Wilm, infosjef i Sosialantropologisk forening ved UiO, i den nyeste utgaven av Universitas:

Kravene til økt gjennomstrømning gir flere av Sosialantropologistudentenes foreninger store problemer med å rekruttere nye medlemmer. Få vil ta på seg å redigere tidsskrift og arrangere debatter på toppen av knapt tilmålt arbeidstid, og det er stor fare for at mye av det spennende fagmiljøet vil forsvinne sammen med de siste hovedfagsstudenter.

Dessuten er sosialantropologi et fag med en metode som krever tid:

Feltarbeid med deltakende krever mye selvrefleksjon, som oppnås gjennom en modningsprosess som tar tid og ikke kan fremtvinges ved hjelp av økt press.

>> hele saken i Universitas

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset til Norge. Professor i antropologi Aud Talle, som har jobbet spesielt med somaliere og spørsmålet om kvinnelig omskjæring, vil i høst besøke 50-60 familier, skriver fagbladet Sykepleien.

SE OGSÅ

Forståelse varer lenger enn fordømmelse - Om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

- Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Safia Yusuf Abdi - Har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner, får pris

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker teknologien og dem som er ikke behersker den.

Gemini snakker bl.a. med Petter Brandzæg, en av forskerne bak det toårige prosjektet «En digital barndom»:

Eksperter begynner å frykte en digital underklasse i årene som kommer. SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg mener at bruk av nettet og digitaliserte tjenester begynner å handle om samfunnsdeltakelse og demokrati.

– Alle mennesker har lik rett til informasjon og tjenester. Det er derfor alvorlig når vi ser at det vokser fram en ny analfabetisme. Det å kunne betjene pc og Internett er snart like viktig som å kunne lese.

Ifølge Brandtzæg har det ikke gått opp for oss at vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn. Hva med kompetanse til å bruke disse verktøyene? Hvordan skal vi fange opp de som ikke greier å følge med toget? Disse problemstillingene er i høy grad glemt av politikere og teknologifetisjister i iveren etter å digitalisere Norge.

>> les hele saken

Thomas Hylland Eriksen skriver i en kommentar til denne saken:

På samme måte som alfabetisering ble ansett som en betingelse for samfunnsmessig utvikling for et par hundre år siden, burde det offentlige ta ansvaret for den elektroniske alfabetiseringen i dag. På samme måte som jernbanene og bilveiene ble bygget med offentlige midler, burde det offentlige sørge for at alle landets innbyggere hadde gratis tilgang til bredbånd.

>> les hele kommentaren

SE OGSÅ:

More and more blogging anthropologists - but the digital divide persists

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Digital dannelse og digital analfabetisme i samfunnsvitenskapen

Avgjørende å forstå de nye mediene

Antall norske blogger anslått til 30.000

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på Internett, på oppdrag fra Microsoft:

- Vi lever i en global verden. Familier bor ikke lenger tett innpå hverandre, vi er spredt rundt omkring. Chat lar oss bryte ned disse grensene. Vi lever i en kaotisk verden, og nettet gir oss muligheten til å bli kjent med personen på en ordentlig måte. Før trodde jeg alltid teknologi var kaldt og umenneskelig. Nå har jeg møtt mennesker som ikke kunne hatt sosiale liv uten chatting.

Hun mener vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet.

- Denne grensen finnes jo ikke. Vi er alle ekte mennesker bak skjermen, sier Kirah.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Linguistic anthropology: Instant Messaging - Studying A New Form of Communication

antropologi.info praterom

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av "dødsforskerne" er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? - Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport "Evaluering av rutiner ved dødsfall"

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (...) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(...)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien "økologisk mat" er ulik kategorien "vanlig mat" hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via epost hovedfagsarboka [AT] sai.uio.no og koster 100kr. >> les mer.

Redaktør Johannes Wilm oppfordrer til å skrive i årboka 2006!

SE OGSÅ:
Anmeldelsen av fjorårets årbok

Kulturantropolog Wiveca Stegeborn har Sri Lanka som sitt andre hjem. Hun har forsket på og engasjert seg for Sri Lankas urbefolkning i mange år. I Nye Ludvika Tidning forteller hun om oppdraget som fredsobservatør på Sri Lanka:

- Det innebär att vara en länk mellan de olika parterna. Att lyssna och fråga och dokumentera allt som händer mellan militär, gerilla och befolkning. En uppgift jag aldrig tidigare hållit på med, berättar Wiveca som ändå valde att åka till ett land där färskt frukostbröd är ett tecken på en lugn natt.

- Hänger frukostbrödet som avtalat i en påse på ytterdörrens handtag har det varit lugnt. Annars har bagaren inte hunnit baka.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Wiveca Stegeborn: Utkörda från djungeln – brutal assimilering av Sri Lankas urbefolkning (Monsun 2/02)

Wiveca Stegeborn: Indigenous Peoples, Nature Conservation and Human Rights. A Case Study of the Veddahs (Wanniyala Aetto) of Sri Lanka (Globalvision)