Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene.

(...)

Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger.

>> les hele saken i Adressavisa

SE OGSÅ

Ber Stiklestad fjerne«nasjonale» i navnet (Adressavisen, 3.11.05)

Hylland Eriksen i Stiklestad: - Historien kan gi forståelse

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Boka "Kampen om fortiden" av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt "muslimsex". I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg samlet ti forknytte, frigide middelklassekvinner som fortalte om sine problemer med orgasme, om stress for å tilfredsstille skjønnhetsidealer, om frustrasjoner og skam. Alt for å fylle seeren med fordommer, og kjenne hvor deilig de selv lever.

Innvandrerkvinners underliv har fått absurd oppmerksomhet fra mange grupper i Norge. Det er kanskje på tide å ta en tur til psykologen og finne ut hvorfor.

>> les hele innlegget

Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til "loftsgjengen" som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans er «Aspects of the Lappish minority situation» (1971). Han er fortsatt særlig opptatt av samiske spørsmål, bl.a. Finnmarkslovens betydning for samer og nordmenn.

I intervjuet får vi bla. vite om Eidheims mangsidige bakgrunn:

Bare 24 år gammel har Eidheim vært slåttekar, nattportier, skopusser, oppvaskmann, lærer i Meskelv og Polmak og fabrikkarbeider i Jern og Metallindustrien i Moss.

Første møte med Universitetet i Oslo ga ikke mersmak:

– Jeg tenkte det ville være artig å sjå. Men da jeg sto der fikk jeg hele det akademiske språket opp i halsen. De andre foreleserne var av samme sorten.

Eidheim har ikke noe særlig sans for "nøytral" forskning. Det blir det ikke noe interessant antropologi av, mener han. En må ta standpunkt!

Jubilanten er ingen venn av "kvalitetsreformen" innen høyere utdanning:

At feltarbeidet nå er innskrenket til maksimum sju måneder på det nye mastergradsopplegget synes Eidheim er horribelt.

– Det blir et race etter data og studentene får ikke tid til å leve seg inn i folks livssituasjon skikkelig. Det går utover produktet, det blir tynt. Innstramminger i tid går ut over tankevirksomheten, refleksjonen, diskusjonen, påpeker Eidheim, som er synlig misfornøyd med kvalitetsreformens inngrep i fagets tradisjoner.

>> les hele intervjuet (Link oppdatert med kopi fra nettarkivet. Norsk antropologisk forening har slettet intervjuet!!)

(bilde: UiTø)

SE OGSÅ:

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? - Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel "Kawa Mek" Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består av 260 dager (13 måneder av 20 dager), men kalenderen brukes mange steder i Guatemala i dag, skriver han:

Året har 13 "måneder" af 20 dage, og det er to tal, som har en særlig betydning i mesoamerikansk tradition (aztekisk og mayakultur). En shaman i Guatemala har engang forklaret mig, at tallet 20 kommer fra antallet af fingre og tæer på menneskets hænder og fødder, mens tallet 13 kommer fra antallet af led på den menneskelige krop. Andre forklaringer siger, at de 260 svarer til en kvindes graviditet eller til en bestemt atronomiske cyklus.

(...)

I de senere år, hvor mayakulturen har fået en opblomstring, har også kalenderen fået en renæssance. Det gælder både som astrologisk rettesnor og som rituel praksis. I Momostenango er det denne dag, at en udlært shaman træder offentligt frem.

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om Maya-kalenderen

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (...) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

R. Elise B. Johansen holder på med et doktorgradsprosjekt der hun ser på møtet mellom helsepersonell og omskårne somaliske kvinner. Blant annet har hun vært til stede under flere fødsler, der hun la merke til manglende kommunikasjon og misforståelser fordi helsepersonellet ikke tør å ta opp tabuer >> les hele saken i Dagens Medisin

SE OGSÅ:

R. Elise B. Johansen: - Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Bare et lite snitt: Omskjæring kan sette dype mentale og kroppslige spor. Av R. Elise B. Johansen, Asha Barre, Johanne Sundby og Siri Vangen (Tidsskr iftet for Den norske lægeforeningen)

"Visuell antropologi for designere" heter et kurs ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo nå i høst, som nevnt tidligere.

Anders Eik Pilskog beskriver i bloggen sin en ny feltoppgave: De skal finne ut hvem Mac-brukeren er: Hvordan- og til hva og når brukes Mac'en? Er det sammenheng mellom personlighet og hvilket merke på datamaskinen som blir brukt? For å finne svar på spørsmålene, skal de følge en "macbruker" hele morgenen, til han spiser lunch.

>> les hele saken på Anders Eik Pilskogs blogg

Barn skal i stadig større grad kle og te seg som tenåringer. Det kan skvise barn fra andre kulturer ut av vennegjengen. Dette fant Mari Rysst ut, stipendiat ved Kulturhistorisk museum og Statens institutt for forbruksforskning. Hun jobber med en doktorgrad om såkalte "tweenagers", barn mellom 8 og 12 år. Rysst var i perioden 2002-2004 deltagende observatør på en barneskole i Oslo >> les hele saken i Aftenposten.

SE OGSÅ:
Mari Rysst: Myten om den tapte barndom (Dagbladet, 26.11.04)
Mari Rysst og Virginie Amilien: Halloween - den nye barnefesten (VG, 30.10.04)

Enda flere mollstemte professorer. Kulturantropolog Hugh Beach, religionsviter Louise Bäckman, professor i renskötsel Öje Danell, historikere Daniel Lindmark og Peter Sköld mener den samiske kulturen i Sverige kommer til å forsvinne hvis en ikke endrer lovverket. Bakgrunnen er flere rettssaker der jordeiere prøver å tvinge bort samer og reinflokkene på vinterbeiten deres. De skriver:

Det är hög tid att tala om vad denna och liknande rättsprocesser innebär för samernas överlevnad. Allt pekar på att vad vi nu bevittnar är del av en mycket större utveckling. En utveckling där samernas livsvillkor avgörs i landets rättegångssalar.

Av Sveriges cirka 20 000 samer är var femte renägare. Men långt fler berörs av rennäringen. I dag är renskötseln samernas viktigaste återstående kulturbärare. (...) Språket, identiteten och traditionernas överlevnad är starkt beroende av en levande rennäring. På sikt riskeras hela den samiska kulturen.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

Kommentar: Professorene ser ut til å ha en statisk (noen ville si "utdatert") forståelse av kultur og identitet. Det er ikke mer enn i noen hundre år at reindriften har hatt den betydningen for samene.

SE OGSÅ

Renskötseln hotas i ny rättstvist (Sveriges Radio)

Samer kräver ändrad rättsordning (Dagens Nyheter, 16.10.05)

15-20 miljoner på spel för samebyar. I dag inleds den rättegång som kan avgöra villkoren för länets renägare (Västerbottens-Kuriren, 24.10.05)

www.samer.se - informasjonsportal om samer i Sverige

nyhetsarkiv Samer

Flere samerelaterte linker

I sin faste spalte i Sydsvenskan skriver Thomas Hylland Eriksen om forandringen av det vi legger i ordet globalisering. På 90-tallet var internett og den frie informasjonsflyten globaliseringens viktigste symboler. Så kom 11.september "og plutselig er globalisering blitt noe farlig og truende", skriver han i en overraskende dyster kronikk:

"Det fria flödet av varor och information visade sig vara en trojansk häst som dolde ett lika fritt flöde av vapen och hatiska idéer. De främsta symbolerna för globaliseringen efter den 11 september har kanske varit aids, internationell terrorism och virusepidemier. Nu står fågelinfluensan på dagordningen.

(...)

Globaliseringens största problem blir därmed uppenbart: den är anarkistisk, utan styrning. Rädslan för fågelinfluensan ingår därmed i ett globalt samtal om sårbarhet. Det är inte brist på frihet och rörelse i vår värld. Det som saknas är trygghet och förutsägbarhet.

(...)

Tron på det rationella, välorganiserade, kontrollerade samhället har torpederats av globaliseringen, och det finns ingen väg tillbaka.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Risking security. Paradoxes of social cohesion (Inaugural lecture, Vrije Universiteit Amsterdam)