"Flere IT-bedrifter ansetter nå antropologer i utvikling på funksjoner og miljø", skriver digi.no og intervjuer en av de få norske IT-antropologer, Anne Lau Revil som driver firmaet CultureIt

– Men Danmark har kommet mye lengre, forteller IT-antropolog Anne Lau Revil til digi.no.

I Danmark har faktisk etterspørselen etter antropologer i næringslivet i dag blitt så stort at det er like vanskelig å komme inn på antropologstudiet som på medisin.

>> les hele saken

Samtidig skriver bl.a. Computerworld over resultatene av Anne Lau Revils studie om it-outsourcing: Advarer mot it-utflagging - Å flagge ut norske it-arbeidsplasser er stort sett dårlig butikk, viser en fersk studie.

digi.no melder dessuten: IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff vil følge i danskenes fotspor med flere humanister i eget IT-universitet, mens en kommentator helt korrekt peker på at det ved Universitetet i Bergen allerede fins en Seksjon for humanistisk informatikk

SE OGSÅ antropologi.info's intervju med Anne Lau Revil: Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma og artikkelen Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser og nyhetsarkivet design anthropology

Sosialantropolog Ragnar Skre skriver i en kronikk bl.a. om økende kritikken fra grupper i sør mot økoturismen:

På grensen mellom Thailand og Burma ble folkegruppen «Karen» fortrengt av en naturpark opprettet med støtte fra Verdensbanken. En serie slike konflikter har sørget for at det som i våre ører høres ut som en «vinn-vinn»-løsning ofte blir møtt med stor skepsis i sør.

To nye studier som ble publisert i Current Anthropology føyer seg til denne kritikken:

Forfatterne konkluderer:

Den egentlige hensikten med slike prosjekter er ofte å åpne landets økonomi,. Det er derfor amerikanske myndigheter gir så mye støtte til denslags. Økoturismen blir en brekkstang for å innlemme landene i den globale, regelbaserte økonomien.

>> les hele kronikken i Adressavisen

SE OGSÅ teksten "Forsvarlig vern av naturressurser?" - et svar fra samfunnsøkonom Anne Borge Johannesen der hun presenterer erfaringer fra sitt forskningsarbeid på afrikanske nasjonalparker.

>> Økoturisme til besvær (forskning.no)

>> Native Tours: The Anthropology of Travel and Tourism - Book Review. Australian Journal of Anthropology, The, August, 2003 by Malcolm Crick

>> From Nature Tourism to Ecotourism? The Case of the Ngorongoro Conservation Area, Tanzania. Human Organization, Spring 2005 by Charnley, Susan

>> Thesis: Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

>> antropologi.info nyhetsarkiv turisme

Mandag er det ikke bare Stortingsvalg, men også Sametingsvalg. Det minner oss Moss Dagblad på og portretterer en av fire samer i Moss kommune, Anita Persdatter Ravna. Hun sier:

- En flytter ikke bort fra sin samiske identitet. I Moss er det ikke noe annet miljø enn det vi lager selv, men av og til er vi på samefester på Samisk Hus i Oslo. Da kommer vi sammen, koker reinsdyrkjøtt, margbein, tunger og annen tradisjonell mat, hører på joik. (..)

Litt merkelig at slike setninger fortsatt pleier å dukker opp i en avisartikkel:

Hun synes ikke det nødvendigvis er noen motsetning mellom samisk kultur og det urbane, mellom det å være norsk og det å ha valgt å registrere seg i samemanntallet. (...) Ravna innrømmer at hun er en urban same, hun liker å gå på kafé og drikke café latte, mobiltelefon og datamaskin er en del av hverdagen.

>> les hele saken i Moss Dagblad

SE OGSÅ:

Sametingsvalget - bakgrunnsinformasjon fra Aftenposten

Flere kan stemme ved sametingsvalget (SSB Valgaktuelt 2005)

Norske Samers Riksforbund (NSR) er vinner i skolevalget til Sametings-valget (Sami Radio)

Ikke nok same til å få stemmerett. Astrid K. Danielsen har vært gift med en same i 40 år. Men likevel får hun ikke stemme ved sametingsvalget (Trønder Avisa)

Sami Radio nyhetssamlimg om Sametingsvalget

Sametingets hjemmeside

I et intervju med meg forteller religionshistoriker Lena Larsen om hvordan islam i Europa tilpasser seg majoritetssamfunnets verdier. Larsen har nylig fått tildelt prosjektmidler fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO. En viktig kilde for informasjon om hvilke verdier som formidles av islamske autoriteter i Europa er fatwaer- religiøse råd - tolkninger av shariarettslige prinsipper.

Hun er spesielt interessert i kvinnefatwaer:

- Fatwaene er svar på spørsmål som kvinnene selv stiller, og gir oss dermed innblikk i hvordan de selv peker på hvor “skoen trykker” i forhold til å leve som muslimsk kvinne i Europa. Gjennom de kvinnerelaterte fatwaene får vi tilgang til en intern diskurs som til vanlig er nokså usynlig.

De som får utstede fatwaer kalles muftier. Interessant: Når det gjedler hvilke muftier som vinner frem, er markedskreftene i sving, forteller hun:

Hvis en troende ikke er fornøyd med fatwaen sin, kan han eller hun oppsøke en annen lærd. Det vil si, de lærde er på en måte de troendes gisler. Hvis de ikke “produserer” det som de troende liker eller aksepterer, mister de sin autoritet.

Og i disse spørsmål har altså europeiske kristne og ateister et ord med i laget, fordi den europeiske virkeligheten definerer den muslimske hverdagen:

- La oss ta et eksempel: Ifølge islamsk familielov er det menn som er forsørgere. Virkeligheten er imidlertid annerledes: Kostnadsnivået krever at kvinner går må delta i arbeidslivet for å bidra til at “hjulene går rundt”. Hva gjør dette med tolkningen av Koranen når det gjedler arveregler? Virkeligheten trenger seg på hele tida og utfordrer tradisjonelle tolkninger av islam.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ: Live-Fatwa - der du kan sende inn spørsmål og få svar live på nettet

Antropologiprofessor Reidar Grønhaug, født 1938 i Stavanger, er død. Han har forsket på migrasjon siden tidlig på 70tallet og regnes som en av Norges fremste forskere innenfor fagfeltet internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Reidar Grønhaug bisettes i Johanneskirken (Bergen) fredag 9. september kl. 11.00. Det vil deretter bli en minnestund på Institutt for sosialantropologi. >> les mer på På Høyden (UiB )

(Bildet er tatt fra instituttets hjemmeside)

Sosiantropolog Hans Hognestad blir intervjuet i anledning fotballkampen Norge-Skotland (kl 19 ikveld!). Hognestad har skrevet doktoravhandling om fotball og identitet og sier til media:

Dersom man går 20 år tilbake i tid, var det ikke mange av dem som brukte kilt. Nå er skotske fotballandskamper blitt en primærbegivenhet til å bruke den. (...)

Skottland er en litt underlig fotballnasjon. Den har slitt tungt gjennom historien, men samtidig har den så mange av de legendariske øyeblikkene, kampene og spillerne. De har en tung mytologisk plass i skottenes fotballhistorie. Mye av den kan leses som et anti-engelsk prosjekt.

>> les hele saken i Aftenbladet

"Hajolie? Vitaminer? Zoneterapi? Eller healing? Virker alternativ behandling mod kræft? Læger, psykologer, antropologer og sundhedsøkonomer skal sammen afdække det alternatives effekt", skriver Syddansk Universitet på sine hjemmesider. Prosjektleder er antropolog Helle Johannessen. Hun sier at det ikke eksisterer tilsvarende undersøkelser – heller ikke i utlandet. >> les hele saken (link oppdatert)

SE OGSÅ
nyhetsarkiv medisin og helse (nordisk) og på engelsk

Professor i sosialantropologi Sidsel Saugestad har i mange år drevet fram et samarbeidsprosjektet mellom Universitet i Tromsø og Universitetet i Botswana. Programmet har mottatt en ekstra bevilgning fra UD på vel fire millioner kroner og inkluderer stipender til doktorander og masterstudenter, så vel som annen forskning, konferanser, publisering og feltarbeid, skriver Tromsøflaket.

Målet er å hjelpe ungdom fra den marginaliserte og stigmatiserte urbefolkningen i det sørlige Afrika til høyere utdanning og yrkesretta studier gjennom prosjektet ”San Youth Capasity Building”. Saugestad sier:

Urfolks kamp for rettigheter avdekker noe av svakheten med et demokrati der flertallet bestemmer. Systemet tar ikke vare på urfolks behov. Å behandle alle likt er diskriminering dersom utgangspunktet er forskjellig

>> les hele saken

SE OGSÅ

Anmeldelse av Sidsel Saugestads doktorgradsavhandling "The Inconvenient Indigenous. Remote Area Development in Botswana, Donor Assistance, and the First People of the Kalahari." (Cahiers d'études africaines)

Vincent Crapanzano ble kjent med den eksperimentelle boka Tuhami som består av en portrett av en marokkaner. Crapanzano er ingen venn av generaliseringer som tidligere har vært vanlig i antropologien. Karl Steinick i Svenska Dagbladet omtaler Crapanzanos nye bok:

Individen och det individuella har alltid varit besvärande för antropologin, slår Vincent Crapanzano fast i sin senaste bok, Imaginative Horizons (University of Chicago Press, 260 s). Detta har sin grund i att antropologerna sökt efter gemensamma beteenden och sedvänjor hos de grupper man har studerat. Det avvikande har däremot blivit problematiskt och sorterats bort.

Boka "Imaginative Horizons" bygger på en serie foredrag som Crapanzano har holdt i Tyskland:

Författaren är en berättare som utifrån korta textsnuttar av det mest skiftande slag eller egna erfarenheter försöker skildra hur mänskliga föreställningsvärldar konstrueras och brukas, individuellt och kollektivt. Ett nyckelbegrepp är det imaginative som titeln talar om och det bör förstås inte som främst syftande på fantasi i mer fritt utsvävande form utan som en förmåga att skapa föreställningar, allt från personliga tankemönster till mer generella världsbilder.

(...)

För antropologen infinner sig frågan om hur långt det går att förstå andras föreställningsvärldar och vad identitet egentligen innebär. Crapanzano beskriver sin studie som ett experiment och han ser det som ett sätt att dra in den oftast frånvarande antropologen i skildringen. Mötet med de främmande kulturerna är i grunden trots allt personligt, det sker mellan individer, och därför bör detta avspegla sig i det etnografiska skrivandet. Också det som inte går att tolka in i ett bestämt mönster måste få komma fram.

>> les mer i Svenska Dagbladet

(via Jarumas Weblog) Det er ikke så lenge siden da Alf Nilsen-Børsskog skrev den første romanen på kvensk. Nå spiller Karine Jacobsen (15) og Kine Johansen (16) inn den første singelen med kvensk pop. Teksten på singelen er basert på ei gammel folkeregle. Singelen utgis av Idut som hovedsaklig gir ut samisk musikk.

Til Helgeland Arbeiderblad sier de to jentene:

– Vi synes det er viktig å ta vare på språket vårt, og derfor spiller vi inn singel. Det er ingen andre som har laget singel med kvensk musikk før, i alle fall ikke ordentlig pop

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Kvensk anerkjennes som eget språk
Nyhetsarkiv kvener