Sosialantropolog Firouz Gaini, Fyens Stiftstidende

Dagens unge er ikke egoister uden seriøse fremtids- visioner, som de ellers ofte fremstilles i medierne. De har visioner om en bedre verden, men tænker mere praktisk end ideologisk. Mange af de udskældte unge individualister er aktive i internationale sociale bevægelser, for eksempel i kampen imod globaliseringen (i dens nuværende neoliberale form), og ser større og vigtigere opgaver at løse på dette område end i de formelle nationale politiske partiers programmer. >> les mer (Link oppdatert med kopi 6.7.05)

SE OGSÅ:
To grasp the childrens' point of view - Første notater om Childhoods-konferansen

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en forståelse av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Hun ser også på det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg på slike arenaer, og hvordan dette påvirker kvinnenes syn på egen identitet og på alkoholdrikking. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol på det vestlige og moderne, og en del av et større moderne hele. Studien er basert på et feltopphold i Kathmandu. >> les mer

>> last ned hele sosiologioppgaven om alkohol i Sri Lanka (antropologen har ikke lagt oppgaven ut på nettet)

SE OGSÅ:
Hvorfor jenter i Dakar ikke drikker - om antropolog Ingrid Smette sin forskning

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

- Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på søndag 3.juli.

Ikke bare i antropologien, men også i andre fag er forskere ute etter "to grasp the childrenes point of view". En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.

Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier på barn som et særskilt studiefelt. Ved f.eks. å studere hvordan barn "lærer etnisitet" under oppveksten, vil en få viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.

Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og femåringer ta bilder av favorittplassene sine. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 år gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppstå når en involverer barn aktivt (de spurte henne også om hvordan det er å være voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte "overstyrte" barnas ønske om å delta i forskningsprosjektet.

Forskere, formidling og journalistene

Til tross for det store antallet på forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe særlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten skrevet en forhåndsomtale av konferansen.

Men uansett - langt fra alle forskere er flinke til å formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker unødvendig lang tid på innledningen, går seg bort i detaljer og klarer dermed ikke å få fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilhørere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med ønsket seg litt mindre formelle måter å presentere artikler og papers på. Jeg savnet også en litt større kontekstualisering, en forklaring på hvorfor jeg burde være interessert i innlegget.

Forskerne på Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig å si. Derfor må det legges til rette for at denne kunnskapen når ut.

En kunne også gjøre mer stoff tilgjengelig på internett. Det er mange abstracts å lese på konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks åpningstale?

SE OGSÅ:
Fredsbygging – de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)

Kilden, Forskningsrådet

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun. Sju av de åtte som forteller sine livshistorier til Ytrehus er integrerte målt etter statistiske kriterier. Likevel oppfatter flere av dem seg som annenrangs borgere.

– Etter å ha vært mer enn ti år i Norge, har ingen av dem annet enn midlertidige arbeidskontrakter. De har heller ikke arbeid som svarer til deres kvalifikasjoner. Flyktningene opplever stadig dører som stenges for dem, , forteller Ytrehus. Line Alice Ytrehus mener degraderingen oppleves særlig vanskelig for mennene. - les mer

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. - Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestrøkene i Oslo for rundt ti år siden, mener Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer

(Kommentar: Nå har vi også en agurknyhet på denne sida...)

Kan legge til at Byfolk dropper pølsemat til fordel for "etnisk" mat (Aftenposten)

Tidsskrift for den norske lægeforening

Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for å få bukt med epidemien grisi siknis, som hvert år forårsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten hell. De eneste som ser ut til å klare å få bukt med fenomenet er tradisjonelle «hekser», «sukias» og «curanderos». >> les mer

forskning.no

Tradisjonelt blir ny forskning offentliggjort i spesialiserte tidsskrifter som finansieres igjennom mer eller mindre steindyre abonnementer. Mange mener imidlertid dette er en praksis som verken er rettferdig eller bra for forskningen. Universiteter og biblioteker med dårlig råd vil rett og slett ikke kunne holde så mange av dem.

Skal studenter og forskere prestere, er de avhengig av tilgang til de nyeste resultatene innen sitt eget fagfelt. Universiteter i u-land, eller fattige institusjoner i vesten, kan risikere å bli hengende etter. - Jeg vet at det sitter folk der ute som ikke får se sine egne artikler på trykk, fordi biblioteket deres ikke har råd til abonnementene, sier AD/HD-forskeren Terje Sagvolden fra Universitetet i Oslo. Han mener flere resultater burde være fritt tilgjengelige. >> les mer

SE OGSÅ:

Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?

Open Access Anthropology: artikkelsamling om antropologisk kunnskapsdeling på internett

Aftenposten

Mens rundt 20 prosent av de som bor i Norge er mellom 18 og 30 år, er bare åtte prosent av disse representert blant lokale folkevalgte. En av fem kommunestyrer har ingen representanter under 30 år, viser en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

- Det er åpenbart et problem for lokaldemokratiet at så få unge deltar. Men den lokalpolitiske kultur henvender seg lite til det ungdom er opptatt av, sier sosialantropolog og kommuneforsker Halvard Vike. Han mener dagens lokalpolitikk passer best for revisorer, økonomer og omorganiseringskonsulenter.

- Ungdom er opptatt av miljø eller ting som vekker et saksengasjement. Slike store spørsmål er i liten grad til stede i lokalpolitikken, sier Vike. >> les mer

Uniforum, UiO

1100 barne- og ungdomsforskere fra 95 land vil delta på konferansen Childhoods. Tema for konferansen er barndom og ungdomstid i en verden der nye nasjoner og samfunn vokser fram og dannes, og hvor nye etniske møter, sosiale forandringer og globalisering skaper nye barndommer og nye ungdomsliv, skriver UiO i en pressemelding. >> les mer

PS: Til tross for det store oppmøtet av forskere og rundt 2000 påmeldte deltakere har det ikke vært noe forhåndsomtale i media.

SE OGSÅ:
Stor, internasjonal konferanse om barns rettigheter: Barn og unges stemme skal bli hørt (Forskningsrådet)

OPPDATERING: Aftenposten skriver om konferansen: "De virkelige ekspertene er Thomas og 15 andre ungdommer som er invitert og som med sine egne erfaringer skal fortelle hvordan det er å være ung i verden i dag. Og ikke minst skal de usensurert fortelle hva forskerne bør bruke tiden sin på de neste ti årene." >> les mer

Svenska Dagbladet

Folkmord eller etnisk rensning? Under andra världskriget deporterades nära 200 000 tatarer från Krim, efter att ha anklagats för samröre med nazisterna. Deras språk och böcker förbjöds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond Memory: The Crimean Tatars" Deportation and Return (Palgrave Macmillan, 320 s) analyserar Greta Lynn Uehling Krimtatarernas syn på sin historia och deras berättelser om sitt lidande. Uehling är antropolog vid University of Pennsylvania i USA, och har levt bland tatarerna på Krim i flera år. >> les mer

SE OGSÅ:
The Crimean Tatars - Essay by Greta Lynn Uehling