"De vestlige landene involvert i fredsprosessen, deriblant Norge, har hatt en tendens til å la seg forføre av Garangs polerte multikulturelle argumentasjon, som fremmer en fremtidig egalitær og pluralistisk nasjon. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan dette skal oppnås i et Sør-Sudan hvor identitet er sterkt knyttet til familien, klanen, og den etniske gruppens ritualer og symboler", skriver forsker Thomas Sletten Eri i Dagbladet.

Thomas Sletten Eri har skrevet hovedoppgaven "Sør-sudanske læreres erfaringer fra Khartoum" og har bak seg et studium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo.

"Egne erfaringer fra feltforskning i Sør-Sudan tilsier at tradisjonelle praksiser som medgift, polygami, overtro, patriarkalsk hierarki, stammemotsetninger og nepotisme, bør problematiseres i forhold til målsettinger om fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling", mener han >> les mer

SE OGSÅ:

Wikipedia: Southern Sudan

Sudan-nyheter på afrika.no

Challenges of Providing Anthropological Expertise: On the conflict in Sudan

Displacement, Aid and the Predicament of the Anthropologist: some remarks from Sudan. By Munzoul Abdalla M. Assal. Dept. of Social Anthropology University of Bergen.

forskning.no

Sammenligning av julefeiring i Norge og Italia. Ekteskap mellom svarte og hvite. Identitetsskaping på Internett. Aktører i dagens bunadsbevegelse. Fantasirollespill. Folkloristikk er faget som ser virkeligheten som et produkt av fortellinger. For en folklorist eksisterer virkeligheten i den grad den fortelles. Navnet folkeminnevitenskap ble for femten år siden endret til folkloristikk. Nå i enda nyere tid har kvalitetsreformen slått faget sammen med søsterdisiplinen etnologi, under navnet kulturhistorie.

I motsetning til folkloristikk går sosialantropologi inn for å sammenligne kultur og samfunn. I senere år har forskere også tatt for seg vestlige forhold, og mindre enheter som bedrifter og institusjoner der. I tillegg kommer lokalsamfunn og spesielle sosiale miljøer. Faget begynner følgelig å likne mer på folkloristikken. >> les mer

PS: I artikkelen er det ført opp en del linker om folkloristikk og etnologi. Siden de ikke er klikkbare på forskning.no, lister jeg dem opp her:

www.uio.no/studier/program/kulturide/presentasjon/
www.hf.uio.no/ikos
www.kulturvern.no/NorskFolkeminnelag.html
http://studere.uib.no/?mode=show_page&link_id=405&toplink_id=284
www.hum.ku.dk/iae/etnologi/
www.antro.uu.se/
www.etnologi.su.se/
www.etn.lu.se/ETNHEM.HTM
http://www.novus.no
Tidsskrift for kulturforskning http://www.nordnytt.dk

Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet "Fotografiet i vitenskapens tjeneste". Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge - en mørk del av faghistorien vår. Fysisk antropologi er pseudovitenskaplig rasisme.

Museet portretterer Carl Arbo, som var ifølge utstilingsteksten "den fremste fysiske antropologen i Norge på slutten av 1800-tallet". I 1884 publiserte han avhandlingen ”Nogle Bidrag til Nordmændenes fysiske Anthropologi”. På grunnlag av målinger av hodeformen hos over 20 000 individer hevdet han at det i Norge eksisterte to rasetyper: En type med korte hodeskaller langs kysten og en type med lange skaller i innlandet. >> les mer i nettutstillingen

Del av utstillingen er et >> lysbildeforedrag ”Norske befolkningstyper” i Kristiania Arbeiderakademi, 1890-1906

SE OGSÅ:
S. Rahima Parvin: Fysisk antropologi - en del av vår arv (Antropress, UiO, 4.3.05)

Kilden, Forskningsrådet

– Homofobi er ikke en lidelse eller en sykdom, det springer ut av politiske, historiske, kulturelle og ideologiske strukturer. Hat og vold som rettes mot personer med homoseksuell orientering, er prosesser som kan undersøkes empirisk, sier Don Kulick, professor ved New York University. Han mener det er viktig at sosialantropologi befatter seg med homofobi. At man søker å forstå hvordan forakt, hat og vold tar form lokalt.

Så hvorfor eksisterer det så lite antropologisk forskning om homofobi, og om fenomener som framveksten av en ny høyreside og fundamentalistiske bevegelser? – Fordi vi som antropologer generelt utdannes til og forventes å like menneskene vi arbeider med, fastslo han. – Men vi behøver en antropologi om hat. Det vil være smertefullt å gjennomføre slik forskning, men om faget overhode skal ha relevans i en verden som i stadig større grad struktureres av hat, må vi likevel gjøre dette Vi behøver en antropologi om homofobi, slo Don Kulick fast. >> les mer

Linkene til nettstedet Kilden, et av de beste nettstedene innenfor samfunnsvitenskapen, fungerer ikke lenger! Grunnen er at Kilden har fått nye nettsider. De ansvarlige som jobbet med siden ser ikke ut til å ha hatt særlig kunnskap om internettkulturen. Ellers hadde de sørget for at (1) linkene ville få de samme adressene som før eller (2) en videresendingsfunksjon hadde blitt installert slik Aftenposten har gjort. Hvert nettsted er del av et nettverk av nettsteder som kommuniserer med hverandre. Det er en grunnleggende del av nettkulturen som dessverre mange webdesignere ikke tar hensyn til.

Som The Guardian's nettansvarlig Simon Waldman skriver: "Without permanence you slip off the search engines. Without permanence, bold ideas like 'news as conversation' fall away, because you're shutting down the conversation before it has barely started. Without permanence, you might be on the web, but you're certainly not part of it." >> les mer

PS: Ikke engang Kildens søkefunksjon virker. Den eneste måten å finne igjen eldre saker på er å gå gjennom nyhetsarkivet manuelt.

NRK P1

Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til å være moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for å snakke svært fort, og svært mye, noe han også rakk å gjøre innenfor tiden han hadde til å inspirere P1-regjeringen i sitt arbeidet med manifestet om Norge i de neste 100 årene. >> les mer

SE OGSÅ:
Hvordan blir Norge i 2105? (Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO)

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det utviklet det seg et romantisk rasesyn på samene. >> les mer (OBS: NyTid har fjernet teksten fra det åpne nettet)

SE OGSÅ:
Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Avdelningen för Socialantropologi, Lunds universitet

Vem tar hand om dina föräldrar när de blir gamla? Här i Sverige förlitar vi oss på den kommunala äldreomsorgen. I Singapore är det lag på att barnen ska ta hand om sina föräldrar på ålderns höst. Socialantropologen Kristina Göransson vid Lunds universitet har undersökt vad som händer när den nya tidens krav på yrkesarbetande barn krockar med traditionella värderingar.

- Jag är nyfiken på hur ett samhälles modernisering påverkar relationerna mellan äldre och yngre, både generellt och inom familjen. På få andra platser i världen har utvecklingen gått så oerhört snabbt som just i Singapore där de som i dag är i 30-årsåldern har upplevt hela resan från byn utan rinnande vatten och sanitet där djuren sprang omkring till dagens ekonomiska maktcentrum. >> les mer

Sosialantropolog Brigt Dale har nylig skrevet en artikkel om Disney-konsernets planer om to nye filmer i ”Pirates of the Caribbean”-serien der urbefolkningsgrupper blir framstilt som kannibaler. I artikkelen nevner Dale også noen antropologiske teorier om kannibalisme >> les mer

SE OGSÅ:
Disneyfilm framstiller indianere som kannibaler

Aftenposten / forbruker.no

- Når estetikken sprer seg, blir ting mindre verd. Knapphet gir verdi, mener Charlotte Bik Bandlien. Charlotte Bik Bandlien er sosialantropolog og forbruksanalytiker i reklamebyrået Bates Red Cell, og har skrevet hovedoppgaven "Producing Scarcity - An Investigation of the Retro Market" om retromøbler og identitet. Feltarbeidet ble lagt til London i 2002 og Bik Bandlien jobbet selv i en retrobutikk i Islington som del av researchen. Kombinert med sosialantropologisk forbruksteori er resultatet blitt en analyse av smak og symbolsk makt. >> les mer (link oppdatert)

SE OGSÅ:
Antropologi og interiør: Retro som status