Innføringen av Finnmarksloven blir det største historiske øyeblikket i Ragnhild Nystads 58-årige liv. - Kun etableringen av Sametinget er i nærheten av å være like stort, sier Nystad, som nå er Sametingets visepresident på det åttende året, til VG >> les mer

SE OGSÅ:

VG mener: En god lov for Finnmark

Sametingspresident Sven-Roald Nystø: "En avkoloniseringsdag for Finnmark" (Finnmark Dagblad)

Forlater SV i protest mot partiets håndtering av Finnmarksloven (siste.no)

Samleside Finnmarksloven (NRK)

Aftenposten

Flere tusen buddhister i Oslo og Akershus samlet seg for å markere den viktigste av de buddhistiske høytidene. - Det er som jul og påske på én gang, sier Egil Lothe, leder i Buddhistforbundet. - Vi markerer Buddhas fødselsdag (Vesak-feiringen), og dette er den viktigste dagen for buddhister.

Buddhistforbundet har over 1000 medlemmer som er etnisk norske og som har konvertert til buddhismen. - Det blir stadig flere. Buddhismens verdier, som toleranse og det å finne rikdommen i det enkle liv, slår an, mener Lothe. >> les mer (link oppdatert)

Årskonferansen i Norsk antropologisk forening er over. Rundt 160 antropologer fra hele landet diskuterte i Bergen faglig uortodokse temaer: Hvilke konsekvenser har neoliberalismen for velferdsstaten? Hvordan kan antropologien påvirke politikken? Men til tross for fagets åpenbare relevans for dagens politiske debatter, var ikke en eneste journalist tilstede på konferansen.

- Vi har ikke invitert media, sier lederen i Norsk antropologisk forening Halvard Vike til antropologi.info.

- Hvorfor ikke?

- Ja, si det. Det har ikke vært tradisjon å invitere journalister. Konferanser har alltid vært faginterne arenaer, forklarer Vike.

- Men det er viktig å tenke mer på media i framtida. Kanskje vi kommer til å bli mer aktive på dette området allerede i høst, når en etterutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia vil bli organisert, sier han.

Vike hører til den voksende gruppen av antropologer som forsker på stat og politikk. I sine siste to bøker så han velferdsstaten nedenfra, fra sjukehusets, sjukehjemmets og kommunestyresalens perspektiv (se også Debatt omkring Halvard Vikes bok "Velferd uten grenser").

- Staten er egentlig et uortodoks tema. På konferansen var det fascinerende å se hvor mange antropologer likevel har vært borti det. Det er ingen tvil om at stat og politikk er et tema som flere og flere antropologer er opptatt av. Den politiske relevansen av faget vårt kom tydelig til syne. Gjennom vår metode - feltarbeidet - får vi øye på prosesser som en ellers ikke er i stand til å se.

Knut Rio, redaktør i Norsk antropologisk tidsskrift og medlem av programkomiteen, bekrefter en politisering av faget.

- Vold og stat, grenser, migrasjon har vært temaer på konferansen. I æresforeslesningen påpekte Harald Tambs-Lyche hvordan thatcherismen og nyliberalismen opphever ideen om samfunnet. For nyliberalister eksisterer det nemlig bare individer som konkurrerer med hverandre.

Lignende spørsmål er blitt drøftet i et seminar for antropologer utenfor akademia: Hvordan kan en forsvare mer komplekse posisjoner som ikke bare fokuserer på krone og øre? Det har vært mange givende debatter blant seminar-deltakerne - til tross for at seminaret begynte søndag kl 9, forteller Anne Lau-Revil, en av innlederne, til antropologi.info

SE OGSÅ:
- Næringslivet er oppskrytt! - Fjorårets paneldebatt

OPPDATERING:
Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien? - Oppsummering av konferansen i Antropress

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi. De inhemska reaktionerna på ESC-resultat som de danska, svenska och norska segrarna visar hur en av tävlingens funktioner kan vara ett erbjuda en chans för en symbolisk "marginalernas revansch", ett tillfälle att triumfera över de nationer som normalt spelar en dominerande roll som nettoexportörer av populärkultur.

Fram till slutet av 80-talet fanns en tydlig tendens till musikstilistisk likriktning av de deltagande ländernas bidrag i riktning mot ett slags allmän västeuropeisk mainstreammusik. Flera bidrag från de nya deltagarländerna i östra och sydöstra Europa har kännetecknats av ett utpräglat etniskt sound, åtminstone i den västeuropeiska publikens öron. För västeuropéer tycks dessa länder representera en mer uttrycklig eller autentisk etnicitet än det mer moderniserade och avetnifierade västeuropeiska samhället. Det visar framgångarna för Turkiets Every way that I can (2003) och Ukrainas Dikiye tantsy (2004). >> les mer

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke "kultur" og "etnisitet" som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et par av utallig mange mulige faktorer. Ofte er alder, kjønn og sosial bakgrunn / klasse mye viktigere.

Den svenske LO har nettopp utgitt en ny rapport "Betyg och bakgrund". En av konklusjonene: "Vilket avgångsbetyg en elev i grundskolan får bestäms i hög grad av föräldrarnas utbildning, inkomst och klass samt av elevens kön". Rapporten slår ifølge Tidningarnas Telegrambyrå (TT) "hål på en myt - att barn med utländska föräldrar klarar sig sämre än barn med svensk bakgrund. Om barnen har samma sociala förutsättningar finns det inga större skillnader i resultaten."

>> les LO's pressemelding

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Et fokus på klasse vil synliggjøre forskjeller innad i den norske kulturen og vil bidra til å komplisere vårt bilde av innvandrere som en enhetlig gruppe (Av Jeanette Sky, Morgenbladet)

- Klasse minst like viktig som etnisitet

Levemåte viktigere enn etnisk bakgrunn

Bort fra etnisitet som forklaringsmodell

På Høyden (UiB )

Hvorfor får ikke flyktningers musikk innpass i den globale musikkindustrien? Hvorfor handler ikke World Music om betente emner som Darfur eller Aids? Dette er noen av spørsmålene Steven Feld reiser i sitt nye bokprosjekt om musikk og globalisering. Feld er en av verdens ledende forskere innen musikkantropologien, ikke minst kjent for monografien Sound and Sentiment (1982 og 1990). Dessuten driver han sitt eget plateselskap, hvor han utgir musikk som den globale musikkindustrien ikke vil vite av.

Feld vektlegger internett som et ypperlig og demokratisk supplement til de etablerte plateselskapene. CD-innspillinger fra hans eget selskap distribueres utelukkende over internett. – Internett er et fantastisk eksempel på likhet. Det er globalisering nedenfra, og dessuten et utmerket sted å distribuere musikk som store selskaper ikke vil utgi eller musikkbutikker ikke vil selge. - les mer

SE OGSÅ:
Steven Feld and Donald Brenneis: "Doing Anthropology in Sound" (American Ethnologist, November 2004)

En liten morsom sak, skrevet av Tonje Brustuen på spaltet.net som kan ses som en oppfølging av saken om norske stammeidentiteter.

Et utdrag:

"Det er utrolig hva folk finner på for å lage seg gruppeidentitet. Vi lesjinger betraktes som usiviliserte, sammenlignet med våre naboer. De kaller oss indianere og sier vi bor i tipi. Vi ble aldri invitert på skolefester på Dombås eller Dovre, kan jeg huske. To veier går fra Dombås mot Lesja; den øverste kalles solsida og den nederste heter baksida, fordi den går bak elva. Det foregikk en ganske intens rivalisering mellom barn fra de to strekningene, og jeg føler fremdeles en form for samhold med baksidefolk..."

>> les hele teksten

PS: At naboene mobber hverandre er helt vanlig, det handler om å markere grenser og skape en gruppeidentitet. Slik kan også artikkelen leses "Svenskene mobbet nordmenn på 17. mai" der også Thomas Hylland Eriksen er blitt bedt om en kommentar.

Studvest, UiB

Fra torsdag til fredag inntar Kristin Clemet og 50 kollegaer Bergen. Det gjør også hundrevis av studenter som protesterer mot politikken deres. – Bologna-prosessen tres nedover hodet på studenter og forskere og er en dramatisk omveltning av utdanningssystemet. Vi vil samle alle de som burde være med på å bestemme hvordan utdanningen skal endres, sier Ragnhild Eide Skogseth som er med på å arrangere European Education Forum. Kvalitetsreformen er Norges oppfølging av Bologna-prosessen. >> les mer

SE OGSÅ:

- Norske studenter burde vært mer solidariske: Studentaktivister fra hele Europa og til og med Taiwan er i Bergen for å markere seg og diskutere utdanningspolitikk. De reagerer på norske studenters sviktende engasjement (Bergens Tidende, 22.5.05)

Tusen demonstrerte for frie universitet

Enda et viktig begrep som er blitt søkt etter men hittil ikke er blitt nevnt på antropologi.info.

Totemisme er ifølge antropolog Thomas Hylland Eriksen "en form for klassifikasjon hvorved enkeltpersoner eller grupper (f.eks. klaner) har en mytisk fundert relasjon til bestemte trekk ved naturen: dyr, planter, fjellformasjoner etc. En har spesielle forpliktelser til sitt totem; totemet kan gi beskyttelse, og stundom identifiserer en seg med det. I tradisjonelle samfunn er totemisme særlig utbredt over hele Amerika, i Oseania og Afrika." Men også hos oss: Hylland Eriksen nevner melk som et nasjonalt totem i Norge.

En annen kjent antropolog - Reidar Grønhaug - ser også tegn på totemisme i såkalt moderne samfunn - klær, talemåter etc kan fungere som totem >> les Grønhaugs definisjon på totemisme

Antropolog Arne Kalland forteller om miljøbevegelsens spesielle forhold til hvaler. Han hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst. - Hvalen er totemet til deler av miljøbevegelsen, blant annet gjennom markedsføringen av dyret som symbol, sier han >> les mer i Apollon

Et lignende perspektiv bruker antropologen Eugene Guribye i en kronikk om spekkhoggeren Keiko >> les teksten "Hva er det med hvalene?"

SE OGSÅ:

Song to the Flying Fox: The Public and Esoteric Knowledge of the Important Men of Kandingei about Totemic Songs, Names and Knotted Cords (Middle Sepik, Papua New Guinea) by Jurg Wassmann (Bokanmeldelse i Oceania, Sep 1997 av Eric Kline Silverman / findarticles.com)

Silverman, Eric Kline: Gender of the cosmos: Totemism, society and embodiment in the Sepik River (Oceania, Sep 1996 / findarticles.com)

Det er en del antropologer som sympatiserer med anarkismen, men få har vært like engasjert som Yale-antropologen David Graeber. Han har vært involvert i diverse demonstrasjoner mot Verdensbanken, støttet fagorganisasjoner (som er forbudt for Yale-ansatte) etc og er bl.a. forfatter av boka Fragments of an anarchist anthropology (linken fører til anmeldelser av boka) som kan lastes ned gratis som pdf-fil.

Det er blitt satt opp en solidaritets-nettside og en petisjon som allerede har mer enn 3000 underskrifter. Saken har fått mye omtale på diverse blogger - bl.a. på Savage Minds, en ny fellesblogg av seks antropologer.

De viser bl.a. til et intervju med David Graeber der han hevder at en kan observere "a shift from the ‘neoliberal university’ to the ‘imperial university’" i USA.

Se også teksten "Support Graeber" i ZMag, der Andrej Grubacic drøfter spørsmålet hvorfor det er så mange marxister, men så få anarkister på universitetene.