Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

"Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme stat - og feire Grunnlovsdagen i fred og fordragelighet. Det lover godt for det flerkulturelle Norge", skriver Per Normann Waage i en interessant artikkel i Dagbladet.

Waage nevner den søramerikanske antropologen Julian Kramer som i boka Den norske væremåten (Oslo 1984) sammenligner 17. mai med markering av stammeidentiteter i sitt hjemland. Men Kramer ser mindre positiv på vektleggingen av norske stammeidentiteter enn Waage. Den legger alvorlige hindringer i veien for utviklingen av et pluralistisk samfunn i Norge, skriver han.

Fokuset på lokale stammeidentiteter er også grunnen til at selv innflyttede nordmenn ikke blir integrert og blir ansett som fremmede selv om de har bodd i bygda i mange år, skriver Kramer:

"Man ble norsk fordi han eller hun var trønder eller hedmarking, og ved denne understrekningen av at man enten var trønder eller hedmarking ble det mulig å bevise sine ekte norske røtter. Man kan med andre ord ikke bli regnet som ekte norsk uten at røttene er iorden og festet til det rette sted. Det er fremdeles slik i dag at mange nordmenn vil si at selv om de bor i Oslo, kommer familien deres egentlig fra Setesdal, Telemark osv. (...) Det kan med andre ord ikke eksistere en kategori med svarte nordmenn - i alle fall ikke slik Norge er idag og slik norsk identitet knyttes til opprinnelse" (side 94-96).

SE OGSÅ:
Norge i rødt, hvitt og bunad (Aftenposten, 18.5.05)
Også nordmenn er flerkulturelle (egen tekst, 20.11.2002)

Moss Avis

Nicole Rezende (31) har hovedfag i sosialantropologi, men er arbeidsledig. – Slike situasjoner vil vi gjøre noe med, sier Anita Elsrud Lauli. Hun innkaller til inspirasjonsmøte. – Ideen med det åpne møtet på Son kro 31. mai er å samle folk som føler at de ikke er der de ønsker å være rent karrieremessig i yrkeslivet. Vi søker arbeidsledige, studenter, eller folk som vurderer å starte noe eget. Vi skal utveksle erfaringer, og så får de som møter bestemme hvordan fortsettelsen skal bli, om det er behov for en jobbklubb eller andre typer nettverk. >> les mer

SE OGSÅ:

Akademikere uten jobb

Generasjon P: Tyske antropologistudenter aksjonerer mot arbeidsledigheten

I anledning nasjonaldagen noen utvalgte tekster:

Den nye selvopptattheten

Filosof Espen Hammer, Morgenbladet, 13.5.05

Norge og norsk kultur, mentalitet og politikk preges av en sterk og ureflektert selvopptatthet. Det spiller liten rolle hvor man kommer fra eller hvilket sosioøkonomisk sjikt man tilhører: Dette dreier seg om et nasjonalt særtrekk. At det litterære og intellektuelle Norge virker like lukket som det gamle DDR; at NRK Dagsnytt, Dagbladet og Aftenposten knapt kjører utenriksnyheter; at Norge to ganger har avvist medlemskap i EU – dette kan man fint leve med. Verre er det at landets nest største parti har fremmedfrykt som sitt viktigste tema, og at erfaringene med to eller tre generasjoners innvandring fra land som Pakistan og India har vært særdeles lite vellykkete.

Den enhet (eller fellesskapsformel) man trenger i et land som Norge bør verken bygge på nasjonalisme eller patriotisme, men på ideen om at et sivilisert samfunn er et pluralistisk samfunn. Gi meg gjerne hardingfeler og bunader. Men ikke uten gambiere, kebabsjapper, punkere og moskeer. >> les mer

En gledesdrepers 17. Mai-tale

Morten A. Strøksnes, Morgenbladet, 16-05-2003

FNs World Development Report kåret i fjor Norge til verdens beste land. Vi sitter rundt verdens største kjøttgryte, og burde ikke ha noe som helst å klage over. Men veldig mange nordmenn ikke er så lykkelige som de burde vært. >> les mer

17. mai og drømmen om Norge

Siw Ellen Jakobsen, forskning.no

Nasjonaldagen er den dagen da innvandrere i Oslo føler seg mest hjemme. Feiringen, som for noen står som et symbol på vår nasjonale selvgodhet og sjåvinisme, representerer det de drømte om å finne da de emigrerte. >> les mer

Samenes flagg i byen med det store hjertet

Alf van der Hagen, Morgenbladet, 13.5.05

Bård Folke Fredriksen, Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, har uttalt i Aftenposten at det er unaturlig å markere forskjeller på en dag som Grunnlovsdagen. Og Rune Gerhardsen har allerede skrevet seg inn i historien med sitt utsagn: "Vi er ett folk med ett flagg."

La oss med lyst sinn bryte hovedstadens påbud om bare norske flagg i årets 17. mai-tog, og frimodig utstyre oss med norske, samiske, pakistanske, somaliske og vietnamesiske tekstiler – og således feire at vi er mange folk, mange flagg og én nasjon i en liten verden. >> les mer

SE OGSÅ:

17.mai-togene: Mye norsk, noe samisk og lite utenlandsk (Aftenposten, 18.5.05)

Oslo Kommune slipper til utvalgte bedrifter under egne faner i barnetoget: Samiske flagg er fy-fy, mens Aker Kværner er bra-bra. Forskjellen er vel at Aker Kværner og de andre utvalgte bedriftene betaler 50 000 kroner hver for å være med? (Arne Hjorth Johansen, 18.5.05)

Sameflagget og nasjonens enhet

Universitetet i Oslo kjem til å flagga med sameflagget (UiO)

Norsk Folkemuseum heiser det samiske flagg (Sami Radio)

Samiske flagget til topps i Tromsø (NRK)

SOS-Rasisme: 17.mai for alle

Hva betyr 17. mai for deg? (Utropia, UiTø, 13.5.05)

Pengegaloppen: Vi feirer og feirer, men hva - oss selv, eller pengene? (Dagbladet, 15.5.05)

Tips til 17. mai-talen i 2005: "Nedenfor finner du tre tekster som du kan plukke poenger og informasjon fra til din 17. mai-tale" (oppdatert link)

Kvasir.no temaguide 17.mai

Samisk videregående skole i Karasjok har en vennskapskole i Iqaluit (Canada), Inuksuk High School. I november i fjor fikk de besøk fra Canada og i april dro elever fra Karasjok på besøk til dem. Inger Eline Eriksen skriver på nettstedet Infonuorra Sapmi: "På samme måte som samene, er inuitter også en folkegruppe som har blitt undertrykt av myndighetene. I dag er det av stor betydning for dem å holde på sin kultur og sitt språk for at dette skal overleve til neste generasjon. På en måte så vi flere likheter enn ulikheter mellom vår hverdag og deres. Barna lærer både engelsk og inuktitut på skolen, dette er selvsagt valgfritt. Naturen er også meget viktig for dem." >> les mer på infonuorra.no

SE OGSÅ:
Circum-polar cooperation initiated between Nunavut, Canada and Sapmi, Norway (Aboriginal Planet)
Globalisering - positivt for urfolkene (Utveier)

Drammens Tidende

En domfellelse av far og sønn som står tiltalt for tvangsekteskap i Drammen, kan få følger for flerkulturelle i hele Europa. Det mener professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Unni Wikan. Blir far og sønn kjent skyldige, vil dette trolig bli den første dommen i sitt slag i Europa. På sikt kan den bli en brekkstang for jenter som mener seg presset inn i ekteskapet.

- En fellende dom vil bli lagt merke til og være en vekker for rettsapparatet i mange europeiske land, sier hun. I Drammen tingrett har Unni Wikan vært sakkyndig. Hun har spesialkunnskaper om islam, og har deltatt i hundrevis av bryllup i Midtøsten. >> les mer

MER OM RETTSSAKEN:
17-åringen hevder hun ble tvangsgiftet, og hun tør ikke forklare seg i retten (Dagbladet, 11.5.05)

SE OGSÅ:

Unni Wikan - Uredd dame mellom to kulturer

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

De små oprør. Tanker og metoder i arbejdet med minoritetspiger

- Giftepress i kristne miljøer

Adressavisen

Øyvind Eikrem (32) leverte doktoravhandlingen sin 30. juli i fjor. NTNUs reglement sier at bedømmelsen ikke bør ta lenger enn fire måneder. Etter ti måneder venter Eikrem fortsatt. - Jeg har vært med i søkerrunden til to akademiske jobber, men blir ikke vurdert så lenge avhandlingen ikke er godkjent. Dette er uheldig for karrieren. Informasjonen fra NTNU har vært dårlig og instituttet har vist liten forståelse for problemet, sier han. Eikrems fag er sosialantropologi og temaet for avhandlingen er det sosiale spillet rundt aksjemarkedet. >> les mer

SE OGSÅ:
Slanker sensurordningen for å spare penger (Universitas, UiO, 11.5.05)

Norsk antropologisk forening har valgt Kai Grieg som månedens antropolog. Han har arbeidet for FN i forbindelse med å bygge opp en moderne administrasjon i Øst-Timor. Grieg skriver bl.a.:

"Jeg trivdes godt med å være ubyråkratisk byråkrat. Jeg var aldri i tvil om at antropologi var en god bakgrunn å ha med seg. Som en av sjefene i innenriksdepartementet sa da han hørte jeg var antropolog: glimrende. FN trenger antropologer." Hvorfor da? Han nevner bl.a. at det i en post-conflict situasjon "så trengs det noen som lytter mer enn forteller folk hva de skal gjøre. Antropologi bør gi en bakgrunn som minner oss på at ting ofte har flere sider."

Han oppfordrer dessuten til samarbeid mellom norske og sørøstasiatiske universiteter. Blant studenter der er det en "stor interesse for å kjenne sin egen kultur på en vitenskaplig måte": "Tenk om studenter kunne jobbet sammen om slike oppgaver? Vitenskaplige tekster har ofte flere forfattere, hvorfor ikke samarbeidsoppgaver på universitetsnivå mellom antropologistudentene her og der?" >> les mer

SE OGSÅ:
- Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner - Intervju med Ingvild Solvang (antropologi.info, 18.11.04)

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, "Mjölk - en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi" får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit - från hälsofara i det sena artonhundratalets tbc-land fram till bantningsmedel och livsstilsmarkör.

Under stora delar av 1800-talet betraktades komjölken med stor misstänksamhet; den kunde lätt sprida olika sjukdomar, och då inte minst den fruktade lungsoten. Som Jönsson konstaterar var året runt-drickandet av mjölk bland vuxna i princip ett okänt fenomen "med undantag för hos boskapsskötande herdekulturer i Sahara". Snart är mjölken en av de mest symbolladdade bärarna av det moderna, om inte själva symbolen för framsteg och det förnuftiga folkhushållet. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness
Nätverket Konsumentnära Livsmedelsforskning

Japans keiser er på besøk i Norge og det er på en måte ganske eksotisk å få besøk fra disse kanter skal vi tro avisene, japanske uker blir organisert etcetc (selv om en er jo vant til store skarer av japanske turister).

Adressavisen har intervjuet antropologen Arne Røkkum som har trafikkert fram og tilbake til Japan i 30 år. Det han sier interessant og kan etter min mening godt overføres til mange andre samfunn. Sosialantropologer har en tilbøyelighet til å overdrive forskjeller. Det er nok å oppføre seg på en naturlig, norsk jovial måte overfor "fremmede":

- Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig, sier Røkkum. >> les mer i Adressavisa

SE OGSÅ:
Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle (Apollon 1.3.01)