Kultur- og kirkedepartement (Pressemelding)

Regjeringen har vedtatt å anerkjenne kvensk som eget språk. - Utgangspunktet for anerkjennelsen er regjeringens politikk overfor nasjonale minoriteter og internasjonale konvensjoner på området, sier statsråd Svarstad Haugland. Kvenene er en etnisk gruppe med tilhørighet i Nord-Norge. Befolkningsgruppen har siden 1998 vært anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge. Kvensk språk brukes av 2000-8000 personer, avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn for beregningen. (kilde)

SE OGSÅ:
Kvenene - et upåaktet folk i Norge
Første kvenske roman

På Høyden, UiB

Frå 1. mai legg Universitetsbiblioteket ned si bytteverksemd for doktorgradsavhandlingar. Samstundes vil kandidatane bli oppmoda om å gjere avhandlinga si offentleg tilgjengeleg i UiB sitt elektroniske institusjonsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA), før disputas.

– UiB har som prinsipp at det vi produserer av vitskaplege publikasjonar skal vere allment tilgjengeleg, og eg vonar vi greier å skape ein kultur for at dette er viktig, seier prorektor Rune Nilsen, som har ivra sterkt for arbeidet med open tilgang til forskingsresultat. - Talet på siteringar aukar nokså kraftig når publikasjonane er tilgjengelege i institusjonsarkiv. BORA er kopla direkte mot søkemotorar som Google, og det gjer det til eit kraftig verktøy. >> les mer

SE OGSÅ:

BORA klar til bruk, vitskaplege artiklar frå UiB tilgjengelege for alle

Dissertation in Anthropology put online before it will be published as a book

Spesial om Open Access Anthropology

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om "utepils", som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi dem generell studiekompetanse, snart er over.

– I Akademiske opptaksritualer i middelalderen ved universiteter i Danmark og Tyskland, ble nye studenter utkledd som dyr med horn i panna. Som en del av akten fikk novisen vin i håret og salt på tunga, forteller sosialantropolog Allen Sande. – Russefeiringen er en innovasjon der man knytter assosiasjoner mellom det gamle ritualet og den folkelige praksisen med rus, forteller Sande.

Sammen med Franca Beccaria har Allan Sande foretatt en sammenlikende studie av unge menneskers drikkevaner i Norge og Italia. – Det som kjennetegner den nordiske drikkekulturen, fra for eksempel den latinske, er at man skal vise det utenpå kroppen at man drikker og er full. Nyere forskning viser imidlertid at den nordiske festkulturen og helgafylla sprer seg til hele kontinentet. >> les mer

SE OGSÅ:

Russefeiringen - ritual eller rølp?

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion (link oppdatert)

Svenska Dagbladet

Äldre personer vänder sig gärna till museerna med gåvor, medan unga snarare ser föremål som en handelsvara. De som kommer med en tavla till ett museum skänker den inte lika ofta som förr, utan frågar snarare vad den är värd och säljer den senare på auktion. Det samlas in mycket färre föremål på museerna i dag än förr. >> les mer

Bergens Tidende

Immigranter i Frankrike er utelukket fra ikke mindre enn 3000 yrker. Det er hovedproblemet i fransk integreringspolitikk, mener Hamouda Hertelli. - Alle jobber i det offentlige er forbeholdt franskmenn. Immigranter kan for eksempel ikke kjøre metroen i Paris, og heller ikke kontrollere billetter. Vi kan bare vaske gulvet, sier han. Corinne Akli mener vår tids store debatt, ofte kalt «islam i Europa», føres på tvilsomme premisser. Problemene i Europas byer handler om sosiale forhold og utviklingsnivå, ikke religion. >> les mer

digi.no

I dag skal Microsofts sjefsarkitekt Bill Gates demonstrere Longhorn, Microsofts lenge forespeilte oppgradering av Windows. En direktør i Microsofts Windows-avdeling, Neil Charney, sier at det nye brukergrensesnittet skal gjøre det så enkelt å ha oversikt over hvor informasjon befinner seg, at søk blir mer eller mindre overflødig.

Charney sier at Microsoft har hyrt inn antropologer og sosiologer som har forsket på hvordan folk arbeider med PC-er. Målet er å tilpasse PC-en til mennesker, i stedet for dagens tilnærming, å tilpasse menneskers arbeidsmåter til PC-en. >> les mer

SE OGSÅ:
Anthropologists on fieldwork for Microsoft in India
Design-antropolog: Mediene må skreddersys
antropologi.info's spesial om Corporate Anthropology

antropologi.info

Oppdraget var å utrede unge kunstnernes arbeidssituasjon for Kulturrådet. Resultatet ble en lettlest og spennende etnografi. I ni måneder har antropologen Ellen Aslaksen vært på feltarbeid på utstillinger, konserter, møter og snakket med kunstnere i Oslo og Bergen. I boka “Ung og levende. Unge kunstnere - erfaringer og arbeidsvillkår” viser Aslaksen potensialet av antropologisk metode og utfordrer samtidig den byråkratiske utredningssjangeren.

Boka er interessant for antropologer som ønsker å få et innblikk i hvordan antropologisk metode kan anvendes helt konkret. Like interessant er den for alle kunstinteresserte og ikke minst bør den være pensum for alle kulturbyråkrater her i landet. >> les mer

antropologi.info

Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa? Lever de i en annen tid? Kommer de til å hente oss inn engang? Hva er modernitet? Hva er ikke-modernitet? Er modernitet et nyttig begrep? I den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) hevder Thorgeir Storesund Kolshus at den ukritiske bruken av begrepet modernitet avslører at antropologien ikke har gjort opp med gamle forestillinger om "oss" og de andre". >> les mer

SE OGSÅ:

De to andre artiklene i NAT er skrevet av Olav Smedal og Ann Kristin Eide. Smedal kritiserer Derridas "bredside" mot Marcel Mauss' klassiker "The Gift". Gavebytting og gaveøkonomier er høyst aktuelle temaer og Smedal avslutter med en oppsiktvekkende politisk kommentar: "I den nyliberalistiske tidsånden vi nå befinner oss, er det større grunn enn noensinne til å ta Mauss' sukk over datindens kommers til seg". For en kort omtale av Mauss bok, se Thomas Hylland Eriksens etterord til den norske utgaven.
Ann Kristin Eide diskuterer livshistorien som antropologisk studiefelt. Teksten er mindre tilgjengelig og etter sjargongen hennes å dømme, henvender seg den først og fremst til spesialister på området.

Aftenposten

Svart magi kan ikke avvises som "bare overtro" i Afrika. For mange lar frykt for hekseri påvirke sine valg. Også de politiske. - Trusler om hekseri kan få stor betydning for stemmegivning. Frykten for hekseri er sterk hos mange afrikanere, den påvirker deres liv, påpeker antropolog og seniorforsker Kjetil Tronvoll som arbeider ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Han mener man må ha med hekseridimensjonen for å få en full forståelse av politiske prosesser i mange afrikanske land.

- Hekseri blir ofte brukt som forklaring på hvorfor det nye og moderne ikke fungerer. Hekseri er en del av hverdagslivet og kan best forstås som et sosialpolitisk fenomen som gir føringer på normforståelse og sosial kontroll. I tillegg brukes hekseri som et forklaringsrammeverk. Derfor tror både analfabeter og høyt utdannede mennesker på hekseri, påpeker Tronvoll. >> les mer

SE OGSÅ:

Hekseri er et klassisk antropologisk tema. Et nyere perspektiv bruker Klavs Sedlenieks som sammenligner hekseri med bestikkelser: "To a certain degree corruption for the contemporary Latvians is what witchcraft is for Azande described by Evans-Pritchard", skriver han. "It is a concept, a mechanism and method for understanding, explaining, dealing with and also controlling the changing world." >> les mer i teksten "Corruption as witchcraft for Latvia during the transition"

Dagen

– De som hevder at kristne flytter på grunn av frykt for islamsk fundamentalisme, har ikke mye kontakt med palestinske miljøer. De reiser som økonomiske flyktninger, men den økonomiske situasjonen er forverret på grunn av den politiske situasjonen. Kristne flykter på grunn av Israels okkupasjon, sa sosialantropolog Bård Kårtveit.

I forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi gjennomførte han et syv måneders feltarbeid på Vestbredden, områdene Bibelen omtaler som Judea og Samaria. Forskeren hevdet at relasjonene stort sett er gode mellom kristne og muslimer i de omstridte områdene vest for Jordan-elven.

– Forholdet mellom kristne og muslimske palestinere har stort sett vært preget av samhold og solidaritet. Blant annet har man noen steder samlet inn penger til å bygge både kirke og moske. >> les mer (link oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:

Les hele masteroppgaven: In the US I'm an Arab terrorist, here I'm an American punk! En studie av palestinsk returemigrasjon og identitetshåndtering på Vestbredden. Av Bård Helge Kårtveit (pdf, 1,0MB )

Bård Kårtveit: Å studere under okkupasjon (Studvest, 6.2.02)

Hege Toje og Bård Kårtveit: Martyrkultus i vekst (Bergens Tidende, 10.6.03 - link oppdatert)

Bård Kårtveit: Palestinian State-formation: Prospects and Challenges. Report from a Symposium at Chr. Michelsen Institute, Bergen, Norway 24-25 May 2004

De kristne forlater Betlehem: Bård Kårtveit er i Betlehem for å studere en gruppe som blir stadig mindre og kanskje snart er helt borte, nemlig de kristne (På Høyden, 20.11.06)