Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka "Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen". Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever ter seg og kler seg, hvordan de samhandler, og hvilke skrevne og uskrevne oppskrifter for samhandling som gjelder.

Lyng er kritisk til de som hevder at norsk ungdom anno 2004 er kulturelt frisatt, at de fritt konstruerer og iscenesetter skiftende identiteter. – Elevene forholder seg til klare regler for hva som er normalt og unormalt. Både offisielle og uoffisielle elevroller finnes det manuskripter for. Det gjelder å kjenne disse og følge dem.

– Plukk og mix i identitetsprosjektet er ikke greit, sier Lyng. –Du må være gjennomført og helhetlig. Hvis ikke risikerer du å bli stemplet som wannabe, en som gjerne vil – men ikke får det til. Det er ikke greit for ei jente å være seksuelt aktiv på fritida, framstå som kul i friminuttene og opptre som englebarn i læringssituasjoner. >> les mer

ung.no

Samisk ungdom får ofte mange rare og artige spørsmål fra folk som vet lite om samer. Dette virker ofte humoristisk, men på en måte er det jo forståelig. Det står lite i skolebøker om samer og når det vises en film om samer, så er det som regel bare rein og vidde det fokuseres på. Er det da rart at folk tror vi fremdeles bor på vidda i en lavvo og at alle samer har rein? >> les mer

(Link via Infonuorra Sápmi)

Lenker oppdatert 1.2.2021

Telemarksavisa

Island har suksess. Skottland har suksess. I Norge går det trått. Hvorfor det er slik er noe av hva sosialantropolog Dag Jørund Lønning har sett nærmere på i sin nye rapport «Landskap som ressurs i kulturøkonomien. Opplevingar frå det skotske Høglandet og Island».

- Mye ved Telemark er allerede innarbeidet hos folk. Skitradisjoner, folkemusikk, bygdekultur/folketradisjoner. Og det er nettopp slikt folk søker etter i dag. Turister er lei av Syden. Vi står ovenfor en ny type turisme som søker det lokale, det tradisjonelle. Og vi er nødt til å være bevisst på dette, mener Lønning. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt - som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også "folkeskikken?" (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og du hjelper henne vennlig over gaten. Det finnes biologer som kan forklare deg at uansett hva du tror, så er slik "folkeskikk" noe du er programmert for. Det er en darwinistisk tilpasning som er nedlagt i genene dine. Du hjelper andre, i forventning om å få hjelp selv når du trenger det. Hele poenget er egentlig å sikre forplantningen.
Fremskrittet i biologisk kunnskap har vært så rivende de siste tiårene at det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring. Men kan biologien gi oss alle forklaringer? >> les mer

UCLA study points to evolutionary roots of altruism, moral outrage (Press Release, 24.11.04)
The study, which uses evolutionary game theory to model human behavior in small social groups, is the first to show that cooperation in the context of the public good can be sustained when freeloaders are punished through social exclusion, said co-author Robert Boyd, a UCLA professor of anthropology and fellow associate in UCLA's Center for Behavior, Evolution and Culture. >> les mer

Og her noe om forholdet mellom sosiobiologien og antropologien

Det mangesidige mennesket - av antropologen Harald Beyer Broch
Mange antropologer oppfatter sosiobiologiens fokusering på naturlig utvelgelse og fremheving av genenes betydning for samhandlingsmønstre, som meningsløs reduksjonisme. Menneskers atferd er langt mer komplisert og sammensatt enn at det er mulig å lokalisere den til rent genetiske forhold. Det er umulig å slutte direkte fra gener til atferd. >> les mer

Anne Karen Bjelland, professor, Institutt for sosialantropologi (UiB ) og Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt (UiB ), Bergens Tidende

ET STADIG VOKSENDE norsk helse- og kroppsmarked, faktisk en hel industri, innbefattet mote-, dame- og mannfolkblader, reklame og trendsetting i ulike typer medier, er med på å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer. Her kobles estetikk og helse.

Ulike former for kroppsendringspraksiser må ses i sammenheng med variasjoner i oppfatninger om normal og unormal, syk og frisk, pent og stygt. En dreining fra normal forandring til ekstrem forvandling, gjør at vi kan snakke om normalitetens paradokser.

DE ESTETISKE idealer eller rådende skjønnhets- og helseidealer - fremstår som normaliteten. Normal kroppsforandring som følge av aldring eller graviditet blir unormal, og kan resultere i skam knyttet både til kroppens unormale normalitet og normale unormalitet, og skam knyttet til ikke å gjøre noe med det. >> les mer

Bror Olsen, sosialantropolog (UiTø), Dagbladet

SIGRID HVIDSTEN kommenterer i Dagbladet tirsdag 23. november et intervju med undertegnede som kom på trykk i VG mandag 13 november. Hvidsten hevder at jeg ikke ser skogen (les musikkrevolusjonene) for bare trær. Hun lanserer slik jeg forstår det hiphop og r&b som 90 tallets poprevolusjon(er). I MITT arbeide forsøker jeg å imøtegå forklaringer av revolusjonerende musikkstiler og subkulturer som «generasjonsfenomener». >> les mer

SE OGSÅ
Sigrid Hvidsten, Dagbladet: Musikkrevolusjon?

Hallands Nyheter

Per Zachrisson från Varberg doktorerar för andra gången. Precis som i hans första avhandling från 1978 står Afrika i centrum också den här gången. - Min avhandling handlar om hur fattiga människor kan överleva i ett torrt och ogästvänligt landskap som det i södra Zimbabwe. Jag har undersökt deras överlevnadsmöjligheter och strategier, förklarar Per Zachrisson. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE:
Zimbabwe: Hur en fattig lokalbefolkning skall kunna överleva bland storviltet

Fagutvalget, SAI (UiO)

Årboka på sosialantropologi er en tekstsamling basert på artikler fra høyeregradsstudenter ved landets fire universiteter. For at Årboka skal bli gitt ut i 2005 trenger vi DEG som bidragsyter. Årets utgave fikk inn hele 15 artikler med variert og spennende stoff, og har fått masse positiv tilbakemelding. Hjelp oss å lage en like bra utgave til neste år! >> les mer

SE OGSÅ:
Bokanmeldelse: Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

Klassekampen

«Medmennesker» er tittelen på boka, og fleirtalsforma mennesker er viktig her. Det handlar ikkje om islam, fundamentalisme eller det arabiske Mennesket, med stor M. Men om einskildindivid, om over 100 menneske som professor i sosialantropologi Unni Wikan har følgd meir eller mindre samanhengande gjennom 35 år i fattigstroka i Kairos bakgater. Og ved å fortelje om dei, om deira liv, deira problem og deira gleder, fortel ho samstundes noko om oss.

- Utgangspunktet mitt er det partikulære, eg må alltid ta utgangspunkt i menneskeliv og menneskelagnader. Alle liv er unike og fyrst ved innsikt i eit menneskeliv kan eg forstå samanhengane som gjer at eg kan kome vidare som forskar, seier Wikan.

Men når dei partikulære historiene er fortalde, er generaliseringar uunngåelege og ynskjelege. Og ei av dei historiske utviklingslinene ho på denne måten får demonstrert, er utviklinga frå eit ope, moderne og liberalt samfunn på 70-talet til eit meir lukka, strengt og fundamentalistisk samfunn i dag. >> les mer (link oppdatert 5.1.06)

Tromsøflaket, UiTø

Interessen for å lære hvordan man starter sin egen bedrift er stor blant studentene ved Universitetet i Tromsø. Aldri før har Gründerskolen fått flere søknader enn i år. En viktig grunn til at Gründerskolen er så populær, er det tre måneder lange praksisoppholdet i en oppstartsbedrift i utlandet.

Mens søkerne til Gründerskolen tidligere år stort sett har kommet fra Norges fiskerihøgskole og informatikkstudiene, har søkerne i år svært forskjellig studiebakgrunn. Noen har fysikk som studieretning, andre kunsthistorie eller samfunnsplanlegging. Halvparten av søkerne er kvinner. >> les mer

SE OGSÅ:
Sosialantropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer