forskning.no

Østeuropeerne forventer autoritære ledere. De oppfatter den norske inkluderende lederstilen som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien og blitt mer skandinavisk.

Det viser en undersøkelse om kulturforskjeller i næringslivet som Paul Gooderham Odd Nordhaug ved Norges handelshøyskole (NHH) og har gjort. Likevel står ikke kulturkunnskap høyt hos norske næringslivsledere. AFFs store lederundersøkelse i 2002 avslørte at bare én av ti norske ledere mente de hadde et behov for kunnskap om andre lands kulturer. >> les mer

SE OGSÅ

Business-antropologen Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med (NTNU Gemini)

antropologi.info's oversikt over antropologiske konsulentbyråer

Adressavisen

Varaordfører Knut Fagerbakke la ned tre grunnsteiner på Tiller i går. Om ett år vil et hindu-tempel være reist på tomten i Djupmyra. Når hinduer nå får bygge dette templet, vil det fremme forståelsen mellom dem og etniske nordmenn, fremholdt Fagerbakke. Hindu-presten Kugendra Krukkel fra templet i London foresto den religiøse delen av seremonien på Tiller. >> les mer

TORKEL BREKKE, UIO, Dagbladet

Det er svært viktig å understreke at etniske og religiøse minoriteter i realiteten aldri har utgjort noen virkelig trussel. Jøder, kvener, samer, sigøynere - og muslimer - har aldri utgjort en trussel mot den norske stat og det norske samfunn. Fantasien om grenseminoritetene med sterk lojalitet til fremmede stater, er og blir en fantasi.

Den store prøven etter drapet på van Gogh er dermed et klassisk problem i europeisk og norsk historie. Den handler om hvordan Europas samfunn reagerer overfor sine minoriteter når frykten råder. Det er voldsmannen selv som gir oss denne prøven. >> les mer

SE OGSÅ
Religion er fortsatt en kilde til vold - om Torkel Brekkes bok "Kains barn" (Ny Tid, 13.3.04)

Göteborgs universitet, forskning.se

I Väst ställs oftare frågan hur storviltet i Afrika skall kunna överleva än hur en fattig lokalbefolkning skall kunna överleva bland storviltet. Avhandlingen av socialantropologen Per Zachrisson undersöker hur utvecklingsprogrammet CAMPFIRE, ”Communal Areas Management for Indigenous Resources”, introduceras hos en lokalbefolkning av Sotho, Venda och Ndebele i Gwandadistriktet i södra Zimbabwe i syfte att skapa ett hållbart utnyttjande av storvilt och bidra till fattigdoms-bekämpning.

Studien understryker att lokalt ägande och brukande av naturresurser i denna del av Afrika inte bara är en fråga om jämlikhet och demokrati utan att det också är en fråga om att göra sig av med ett kolonialt arv av dominerande västerländska intressen och uppfattningar om hur man bäst använder afrikanska inhemska resurser. >> les mer

Line Alice Ytrehus, Senter for kulturforskning (UiB ), Studvest

Analysen viser at diskriminering hindrer integrering blant personer som selv ønsker mer integrasjon i det norske samfunnet. De fleste jeg har intervjuet, understreker at de er integrerte; de er lovlydige borgere som bidrar til det norske samfunnet, men de opplever seg som annenrangs borgere uten samme rettigheter og muligheter som etniske nordmenn. De føler seg ofte som fremmede som lever på majoritetens nåde, og opplever avvisning ut fra utseende, navn og aksent. Selv etter tiårs forsøk kan anerkjennelse som norsk eller intellektuell kosmopolitt virke uoppnåelig.

Min avhandling «Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsverdenperspektiv» bygger blant annet på eksillitteratur, offentlig statistikk og kvalitative forskningsintervju med politiske flyktninger (akademikere, skribenter, politikere, organisasjonsledere og så videre) fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin Amerika. >> les mer

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. - Det är ett klassproblem. För femtio år sedan skulle de ha kallats proletärer, säger socialantropolog Jeroen Doomernik vid institutionen för migration och etniska relationer, Amsterdams universitet.

Han berättar om den holländska traditionen, att organisera sig bland annat efter religiösa ideal. Katoliker och protestanter har haft egna skolor, sjukhus och fackföreningar. Från 80-talet uppstod en diskussion när muslimerna ville ha egna skolor, men det blev svårt att hävda varför de inte skulle ha samma rättigheter som andra religiösa grupper.

- Ett samhälle med parallella institutioner kan bara fungera om man kompromissar, ser till det som förenar snarare än det som skiljer. Den traditionen bröts i början på 2000-talet. Pim Fortuyn ville bort från samförståndet, säger Jeroen Doomernik. >> les mer

Sosialantropolog ANH NGA LONGVA, Aftenposten

Velmenende venner fra forskjellige hjørner i verden hadde advart meg mot kulden og de mørke vintermånedene, ulv og isbjørn. Men ingen hadde fortalt meg om nordmenns forhold til høflighet: menn som smeller døren rett i ditt ansikt; voksne og barn på busser og trikker hvis ordforråd ikke ser ut til å romme ordene "unnskyld" og "takk";

I alle kulturer og til alle tider fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og det etablerte. Dette har gitt opphav til tradisjonen med omfattende gjestfrihet overfor fremmede, som preger flere middelhavssamfunn. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et "forebyggende" tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.

Jeg tror ikke noen vil bestride det norske synet om at amerikanerne "ikke mener det" når de ønsker deg en god dag. Men mens jeg synes det er hyggelig at vi utveksler disse små, "meningsløse" setningene mellom oss i den korte stund vi har med hverandre å gjøre, ser mine venner og andre nordmenn på dette som et tegn på falskhet. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Ekspertblikk på nordmenn - Intervju

Institutt for samfunnsforskning

Minoritetsorganisasjoner har begrenset makt i det norske samfunnet. Makten er stort sett knyttet til å være høringsinstans. Det flerkulturelle demokratiet synes likevel å fungere, siden det er omfattende kontakt mellom organisasjoner og myndigheter. Sosiologene Grete Brochmann og Jon Rogstad har undersøkt innvandrerorganisasjoners innflytelse i Norge. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper. Gjennom flere år har hun intervjuet etniske minoritetsjenter i alderen 12 til 25 år.

– Noen minoritetskvinner som står fram i media har tatt et valg; de har brutt med sin familie og kultur. De har gjort opprør. Dette bidrar til å skape et bilde av at etniske minoritetsjenter er nødt til å velge, og det gjør at mange ikke tror på dialog. Men flere av jentene jeg intervjuet har gått i dialog med sine foreldre, og opplevd at det har nyttet, sier Marianne Nøhr Larsen.

Hun mener mange etniske minoritetsjenter har overdrevne forestillinger om hva en eventuell konfrontasjon vil koste. – Ofte er det ikke foreldrenes kultur som står i veien for jentene og for integrasjon. Det er mangelen på dialog, sier hun. >> les mer

forskning.se

I en ny avhandling vid Umeå universitet har Ulrika Haake, pedagogiska institutionen, studerat hur ledarskapsidentiteter formas och utvecklas under en ledarskapsperiod om cirka fyra år. Hon har följt och intervjuat femton prefekter. Hon har kommit fram till att ledarskapandet inom akademin inte upplöser utan snarare förstärker formandet av chefer enligt könsspecifika mönster, som påför kvinnor och män olika ledarutvecklingsprocesser. >> les mer