Sosialantropolog Viggo Vestel skal kommende lørdag forsvare sin doktorgrad. Han har studert ungdommer i et flerkulturelt drabantbyområde utenfor Oslo sentrum.

Til Klassekampen (28.10.04) sier han blant annet:

- Ungdommene har utviklet en spesiell form for kompetanse for å håndtere kulturforskjeller. De har ikke satt seg ned og overlagt bestemt seg for "at slik kan vi kommunisere best". Dette er noe som skjer intuitivt, fordi det fungerer for dem.

Blandningsspråk, musikk og hisningsritualer er et slags lim som skaper samhold.

Artikkelen er ikke tilgjengelig på nett, men i disse artiklene her står det nesten det samme:

Det tredje rommet – Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter (Forskningsrådet)

Ulik bakgrunn – felles ungdomskultur (utrop.no)

SE OGSÅ
Informasjon om disputasen

OPPDATERING:
>> last ned hele doktoravhandlingen (pdf, 2,3MB )

Klassekampen

«Ser du skal disputere snart og lurer på om du i den forbindelse har tid til en prat? Hva med i dag ettermiddag eller i morgen tidlig?» Dette var henvendelsen fra en av Klassekampens journalister til en doktorgradstudent ved Universitetet i Oslo. Svaret journalisten fikk var at doktoranden gjerne ville gjøre et intervju med Klassekampen, men at en annen avis hadde fått enerett på intervju fram til en viss dato.

Doktoranden hadde blitt oppringt fra en som formidler pressekontakt fra universitetet, og som foreslo at han skulle gi en enerett før en viss dato til én avis. Kanaliseringen av informasjon er et tegn på at også universitetet profesjonaliseres i sin informasjonsvirksomhet. Samtidig gjør denne profesjonaliseringen at det blir mindre tilgang på informasjon for media samlet sett. >> les mer

Vajas.info / Nordlys

- Migration Music Festival er en vennskapsfestival for Riddu Riddu, opplyser Ánde Somby. - Taiwan har 11 forskjellige urfolksgrupper; Migration Music Festival har eksistert i seks år med utspring i Taiwans urbefolkning. Ánde Somby framfører en velkjent joik og opplyser: Taiwansk joik, samplet av Deep Forest.

Og invitasjoner til å holde konserter utenlands skorter det ikke på. 20.november skal Vajas ha konsert i Praha. Fra Marokko er det også kommet invitasjon - til beduinfestival i Sahara(!)

Vi driver og orienterer oss internasjonalt, fastslår trioen Vajas. - Vi har webside på sju språk: samisk, norsk, engelsk, spansk, italiensk, estisk og russisk. Og mer skal det bli, for vajas.info skal utvides med kinesisk, polsk, nederlandsk og esperanto. >> les mer

LES OGSÅ:

The marriage of music and activism: The third Migration Music Festival is about entertainment with a conscience (Tapei Times)

Migration Music Festival - hjemmeside

Riddu Riddu - hjemmeside

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Universitas, UiO

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene.

– Det er ikke bare homofile som driver homoforskning. Det dreier seg om et tverrfaglig felt uten én teoretisk posisjon og med forskere av alle legninger, sier Hans W. Kristiansen, én av de tre lederne for Homoforskningskonferansen som går av stabelen til helgen.

– Homoforskning handler om å beskrive og forstå samfunnet fra et ikke–heteroseksuelt ståsted. Dette skjer hovedsakelig på to måter. Ved å synliggjøre ikke–heteroseksuelle samlivsformer og livsformer generelt, og ved å problematisere eksisterende kunnskap om både homo– og heteroseksualitet. >> les mer

LES OGSÅ
HOMOforskningskonferanse helgen 30.-31.10.2004

Bortsett fra sameretts- og hijabspørsmål har det vært lite debatt om hvordan det multikulturelle samfunn utfordrer det norske rettssystemet og rettsoppfatningene våre. Det sa Anne Hellum fra Institutt for offentlig rett ved UiO på forrige mandagsseminar i det tverrfaglige forskningsprosjektet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Skal alle behandles likt - uansett bakgrunn? Er det bedre å importere andre folkegruppers rettsoppfatninger? Et pluralististisk rettsystem er ingen multikulturell idyll, minnet hun oss på. På sitt verste kan det nemlig være grunnlag for apartheid. Ifølge rettsviteren mangler det forskning på rettsoppfatningen i de forskjellige religiøse gruppene, om maktstrukturer i moskeen og om innflytelsen av transnasjonale nettverk.

Hellum er rettsviter og har bl.a. vært på rettsantropologisk feltarbeid i Zimbabwe. Et hovedtema har vært forholdet mellom forbudet mot kvinnediskriminering i FNs Kvinnekonvensjon og afrikansk sedvanerett.

LES MER:

Barnløshet og rett i Zimbabwe: Tradisjonell og moderne rett og kultur i kjønns- og utviklingsrettslig perspektiv (prosjektbeskrivelse)

Anne Hellum: Handling Legal Pluralism and Differences Between Women in Water Reform (Journal Law, Social Justice & Global Development)

Samisk domstol: Liten domstol med stort oppdrag (jus.no)

Samerett: Gjenreising av et folk (Ánde Somby)

Todelt rettssystem er uakseptabelt - Amnesty mot Erna Solbergs forslag (utrop.no)

Barn bak sløret - Om boka Hijab i Norge (Kilden, Forskningsrådet)

Kultur og rett: Er det virkelig mulig å kalle en fars drap på sin datter for «kulturuttrykk»? (Dagbladet)

Hva er rettsantropologi? Kort forklaring / lang forklaring

Aftenposten

Alle har hørt om Columbus, Vasco da Gama og Fridtjof Nansen. Men hva med Mary Kingsley, Isabella Bird og Mary Wollstonecraft? Mange spektakulære reiseskildringer kommer fra kvinner, og flere av dem er nå samlet i boken "Odyssevs i skjørt".

- Det som overrasket meg mest var at litteraturen var så rik, og dessuten variasjonen, skrivegleden og kvinnenes kunnskap om verden, sier forfatteren, Anka Ryall. - Reisebeskrivelser er per definisjon gode historier. De handler om møter med fremmede kulturer, utfordringer og opplevelser.

En av hennes favorittforfattere er britiske Mary Kingsley, som reiste rundt i Vest-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet. Hun skrev humoristisk og skildrende om spennende opplevelser så vel som om antropologi og imperiepolitikk. >> les mer

SE OGSÅ:
Kvinner som reiser (Klassekampen)
Kvinner som har erobret verden (Nordlys)

Kilden, Forskningsrådet

Unge kvinner i St. Petersburg ser det som en selvfølge at de skal ha økonomisk selvstendighet gjennom lønnet arbeid. Det er utenkelig for dem å ’bare’ være hjemmeværende. Men like uforstående stiller de seg til det norske likestillingsidealet. Russiske kvinner og menn skal være forskjellige, men utfylle hverandre.

Sosialantropolog Guro Frostestad har studert velutdannede kvinner i St. Petersburg. Hun møtte stolte unge kvinner som slett ikke drømmer om et liv i Vesten. >> les mer

Apollon nyheter, UiO

Et oppdatert og fullstendig oversiktsverk om samisk historie har lenge vært tiltrengt, og nå foreligger det første av til sammen to planlagte bind om emnet. Første bind er skrevet av professor i historie Lars Ivar Hansen og professor i arkeologi Bjørnar Olsen, begge ansatt ved Universitetet i Tromsø.

Verket omfatter som tittelen sier, den eldste delen av samenes historie fram til 1750. Med denne tittelen unngår forfatterne å vise hvilken stilling de tar til et forskningstema som har vært helt sentralt i forskningen rundt samene, og som også opptar plass i denne nye framstillingen: Når oppstod samisk etnisk identitet?

Nært forbundet og egentlig uatskillelig fra dette spørsmålet finner vi et av bokas hovedtemaer: Hvordan ble samisk etnisitet til?Andre viktige temaer som belyses, er samiske rettigheter til områder og ressurser, tamreindriftens opprinnelse og statsmaktenes kolonisering og misjonering blant samene. >> les mer

Nordlys

TROMSØ: Skal du være «hot» på føttene nå, bør du skaffe deg samesko. Folkloretrenden er over oss og flere designere har vært helt ute på viddene for å hente inspirasjon. Ifølge moteansvarlig i norske ELLE, Vanessa Rudjord, har samedrakten vært med på å inspirere flere motedesignere i år. >> les mer

Sverre Bjørstad Graff, Magasinet Startsiden.no

Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i storgrad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet. Kongolandsbyen som ble opprettet i Frognerparken i 1914 var ikke første gang ulike folkegrupper ble vist fram for nysgjerrige tilskuere.

Flere tiår før Kongolandsbyen, ble svarte afrikanere gjerne presentert på sirkus og utstillinger som uttrykk for naturens bisarre mangfold, som mer eller mindre gruoppvekkende utslag av naturens luner.

Lengst holdt slike etnologiske karavaner seg som innslag på verdensutstillinger og på såkalte koloniutstillinger. Her var de en del av kolonimaktenes presentasjoner av seg selv og sine erobringer. >> les mer

SE OGSÅ
Kongolandsbyen - beryktet kapittel i norsk utstillingshistorie som forbilde?