Finnmark Dagblad

Det er nå Honningsvåg-deklarasjonen som skal danne grunnlag for Samerådets arbeid de neste fire årene. Leder Geir Tommy Pedersen ser det som et viktig veiskille når de her fastslår samenes rettigheter til havområder. Deklarasjonen som ble vedtatt på den 18. Samekonferanse som ble avsluttet i Honningsvåg lørdag, er et omfattende dokument.

Arbeidet med en nordisk samekonvensjon blir sett på som et viktig skritt i retning av å redusere landegrensenes negative konsekvenser for det samiske samfunnet. Et punkt i Honningsvåg-deklarasjonen går også på at det må opprettes en egen urfolksregion. Dette for å sikre et effektivt vern av samiske rettigheter og interesser i de fire landene og innenfor Den europeiske union. >> les mer

LES OGSÅ:
- Samekonvensjonen vil bety mye (Sami Radio)

Sami Radio

Urfolksledere i verden er skuffet over at Wangari Maathai fikk Nobels fredspris. Dette fordi hun ikke anerkjenner urfolk.

- Jeg har vanskeligheter med å forstå begrepet og konseptet urfolk. Dette fordi vi alle er urfolk, sier fredprisvinneren til NRK Sámi Radio. Wangari Maathai mener det ikke er rett å dele opp befolkningen.

- Min personlige synspunkt er at vi alle, svarte mennesker, i dette landet, i dette kontinentet – er urfolk. Men vi har ulike levesett, fortsetter Wangari Maathai. Maathai er visemiljøvernminister i Kenya og avviser at masaier er urfolk i hennes land. >> les mer

LES OGSÅ
Ole Henrik Magga: - Hun skuffer meg (Sami Radio)
Forsvarer Maathai (Sami Radio)

Cecilie Øien for AntropologNytt, Norsk Antropologisk Forening

Jeg har valgt å fremheve fire områder som har vært viktige i utviklingen av visuell antropologi: film, undervisning, ’community video’ og visuelle praksiser innenfor museer og gallerier - les mer

HUMSAM Culcom-prosjektet ved UiO om kulturell kompleksitet i det nye Norge kartlegger hvite flekker i forskningen om det flerkulturelle Norge (se tidligere omtale). I gårsdagens mandagsseminar fortale Berit Thorbjørnsrud, sosialantropolog og førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier (IKS) i Oslo, hvor lite det ble forsket på de troendes hverdagsliv - det være seg muslimer, katolikker etc og at en bok er i arbeid.

Kunnskapsmangelen blir tydelig i lovforslag som den nye ekteskapsloven som ble vedtatt ifjor sommer. Endringene går blant annet ut på at brudefolk hver for seg skal erklære at ekteskapet er inngått av fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

Jøder, hinduer, sikher, katolikker og muslimer oppfatter stortingsvedtakene som et klart inngrep i religionsfriheten - og bruker begreper som kunnskapsløst, naivt, en fornærmelse, bortkastet og en skam. Det fant Thorbjørnsrud ut som på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet har intervjuet representanter for ulike trossamfunn. >> les mer i en artikkel i forskningsmagasinet KILDEN

SE OGSÅ:

Nyhetssamling om endringene i ekteskapsloven (katolsk.no)

"Det muliges kunst - En utredning om mulige tiltak for å sikre alle "like, religiøse som lovmessige retter til skilsmisse" - Av Berit Thorbjørnsrud (katolsk.no)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Yngvar Ustvedts bok med den glimrende tittelen "Verre enn sitt rykte" handler om hvordan vikingene ble oppfattet av folkene som ble rammet av dem. Riktignok dokumenterer Ustvedt at vikingene ble romantisert av diktere tidlig på 1800-tallet, og at det også i nyere tid har vært historierevisjonister som har beskrevet vikingene som «primært handelsfolk». Han omtaler også kommersialiseringen av vikingene; som kjent finnes det blant annet et fotballag, et statlig hasardspill og en produsent av gummistøvler som kaller seg Viking.

Men Ustvedts viktigste bidrag består etter min oppfatning i å beskrive vikingene og deres samtidige skandinaver som en fremmed kultur.

Yngvar Ustvedt er en storartet forteller. Til forskjell fra mange andre som skriver historie her i landet har han en sunn distanse til nasjonalistisk historieskrivning. Vikingene har, når det kommer til stykket, mer felles med forrige århundres sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger. >> les mer

Fyens Stiftstidende

De kom hertil som flygtninge, fik dansk pas og nu flygter de videre til England. Ironisk nok er somalierne parate til at droppe et dansk sikkerhedsnet til fordel for et mindre gavmildt kontanthjælpssystem i England.

- Somalierne synes ikke, at den sikkerhed, som de får i det danske samfund, er særlig attraktiv. Mindst 90 procent af dem, jeg har talt med, er stærkt motiverede for at få et arbejde. De synes, at det er uværdigt at modtage kontanthjælp. At modtage penge, som de ikke har gjort sig fortjent til, siger Christina Jagd, der arbejder på en ph.d. afhandling om somaliernes integration på det danske arbejdsmarked.

Katrine Bang Nielsen er i gang med sit afsluttende speciale som antropolog og har lavet feltstudier blandt danske somaliere i England. - Der er en klar tendens til, at det er de stærkeste, der emigrerer. Der er mange højt uddannede, som ikke har kunnet få job i Danmark, og de har en bedre chance i England, siger hun. >> les mer (KOPI, link oppdatert 16.3.05)

Gunn-Helen Øye har overtatt Hylland Eriksens posisjon som den mest siterte sosialantropolog i media. Journalistene ringer Øye stadig vekk, sist angående en artikkel om badstuedører >> les artikkelen i Aftenposten

Øye jobber som trendanalytiker i Prognosesenteret (lite brukervennlig nettsted - en må bruke Microsoft Internet Explorer) og har skrevet hovedoppgave om norsk bokultur, med tittelen "Det Norske Hus" >> les portrett i Aftenposten "Øye ser deg"

Thomas Hylland Eriksen, utrop.no

Det er nødvendig å tenke globalt og helhetlig om både migrasjon og bistand. Det finnes nå skoler for norske barn i Spania. Er det ikke på tide at man vurderer muligheten av å opprette tilsvarende skoler i Pakistan, med tanke på norskpakistanske barn som tilbringer måneder av gangen i familiens hjemland?

Og likeledes: Er det ikke på tide at vi erkjenner at flyktningproblematikken er global, at det er lenge siden det var meningsfylt å si at fenomenet ”Norge” slutter ved landets grenser, og at en offensiv migrasjonspolitikk ikke bare interesserer seg for ”integrering” i Norge, men også for regionene innvandrerne kommer fra? >> les mer

På Høyden, UiB

Syv av ti professorer og førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen (UiB ) er nå over 50 år. Gjennomsnittsalderen for professorer var i 2003 på 55 år, mens førsteamanuensene har noen flere år å gå på med en gjennomsnittsalder på knappe 50 år. Alle universitetene i Norge er i samme situasjon med omtrent like høy gjennomsnittalder blant de vitenskapelig ansatte. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD ) og UiB som På Høyden har gjennomgått.

I forslag til statsbudsjett for 2005, som ble lagt fram onsdag 6. oktober er det lagt opp til en halvering av nyopprettede stipendiatstillinger i forhold til i år. Leder i Norsk Forskerforbund, Kolbjørn Hagen, mener rekrutteringen er for dårlig til å møte det store generasjonsskiftet. >> les mer

LES OGSÅ:
Regjeringen foreslår å kutte 4000 studieplasser på landsbasis (På Høyden)
- Ingen opptrapping for forskningen (forskning.no)

Aftenposten

Folkeskikk er hett tema om dagen, og nordmenn oppfattes lett som uhøflige. Sosialantropolog Anh Nga Longva ser store forskjeller mellom Norge og andre land når det gjelder høflighet.

Nordmenn sier ikke "vær så snill", "unnskyld" og "takk" i det offentlige rom, slik folk fra andre kulturer er vant til, og oppfattes derfor lett som uhøflige. Hun mener nordmenn er opptatt av å være så autentiske som mulig og ikke si noe de ikke mener oppriktig, sier Anh Nga Longva, som skrev artikkelen "Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede" i Norsk Antropologisk Tidsskrift.

Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen og presiserer at Norge og nordmenn ikke er hennes hovedforskningstema. Midtøsten-spørsmål og det norske sosialdemokratis forhold til kjønn og etnisitet er hennes felt. >> les mer

SE TIDLIGERE OMTALE
Skrev en avhandling om nordmenns uhøflighet (17.8.04)