Universitas, UiO

Thomas Hylland Eriksen er leder for Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige strategiske forskningsprogram (HUMSAM).

– Personlig har jeg sans for den uvanlige innfallsvinkelen, sier Hylland Eriksen og nevner som eksempel at det kan tenkes at religiøse minoriteter som bevarer sin religion lettere integrerer seg i det øvrige samfunnet. >> les mer

SE OGSÅ TIDLIGERE OMTALE
Forskningsprosjekt med nye perspektiver på Norges kulturelle mangfold

Nordlys

– Dette første gang det blir utgitt en samlet populærhistorie om Nord-Norge, sier Asbjørn Jaklin. Jaklin har tatt for seg landsdelens historie fra 1884 og fram til i dag. Jaklin innrømmer at han hadde han et annerledes bilde av nordlendingen da han begynte på boka enn det han har i dag.

– Nord-Norge har ikke vært en landsdel som har ligget i bakevja. Vi har hatt et flerkulturelt miljø lenge før pakistanerne kom til Oslo. Fauske hadde på et tidspunkt Norges nest største industri og Nord-Norge har hele tiden vært involvert i internasjonale forhold. Blant annet i forbindelse med den kalde krigen og pomorhandelen. Nå har forskjellen mellom nordlendingen og resten av befolkningen blitt jevnet ut, sier han. >> les mer

SE OGSÅ
Pomorhandelen (Universitetsbibliotek Tromsø)

forskning.no

Johan L. Tønnesson har med sin doktoravhandling ønsket å stimulere til økt refleksjon innad i historikermiljøet om hvordan gode fagtekster kommuniserer med omverdenen. Tønnesson ønsker å bidra med kunnskap om hva som skal til for å skape god sakprosa.

Vitenskap er ikke noe som bare skal formidles, i betydningen transporteres til publikum som et ferdig produkt. Den gode vitenskapelige teksten skal stimulere til skaperkraft hos alle nysgjerrige lesere. Virkelig resepsjon kommer først i gang når mennesker legger til sin egen stemme. For at en vitenskaplig artikkel eller bok skal kunne fungere etter sin hensikt, må skaperen av teksten alltid ha for øye at den også må oppleves relevant for hans medskapende lesere.

Hvis forfatteren legger for sterk vekt på å sensurere bort sine egne motforestillinger og motstemmer, mangler de synlige sporene av kommunikasjon i teksten. Fraværet av vilje til å føre en samtale med seg selv, og dermed potensielle lesere, gjør at det skrevne ord oppfattes som lukket og utilgjengelig. >> les mer

Aftenposten

Fredskorpset og tre FN-organisasjoner i Norge har innledet sin såkalte Tusenårskampanje med å kartlegge nordmenns forestillinger om tilstanden i utviklingsland. De er mye verre enn virkeligheten, går det frem av undersøkelsen som Aftenposten omtalte på verdens fattigdomsdag i går. >> les mer

LES OGSÅ
Bedre i uland enn nordmenn tror

Berlingske Tidende

Unge bliver sociale af at være på nettet, viser et studie fra Københavns Universitet. Og for en ung af i dag er deringen forskel på at leve i den digitale virkelighedeller den fysiske virkelighed. De er internettets indfødte og vil altid have en fordel fremfor deres forældregeneration.

»Timerne foran skærmen gør ikke de unge asociale - tværtimod. Børn har nu mulighed for at omgås jævnaldrende i et helt andet omfang end bare min generation havde,« siger 31-årige Christiane Vejlø, som netop har afsluttet sit specialestudie af unges medievaner på Københavns Universitet.

Lektor på institut for pædagogisk antropologi på Danmarks Pædagogiske Universitet Birgitte Holm Sørensen er leder af projektet »Medier og IT i læringsperspektiv«. Projektets resultater er fuldt på linje med Christiane Vejløs >> les mer

SE OGSÅ
Link Institut for Pædagogisk Antropologi

Dag og Tid

Kvart år brukar dei beste hovuda i Noreg hundrevis av årsverk på å skrive og evaluere søknader om forskingsmidlar. Dei fleste får nei. Ingen veit kva dette enorme apparatet kostar samfunnet. Verst er kanskje stoda for unge doktorgradskandidatar, som må søkje seg frå det eine mellombels engasjementet til det andre.

Det kan i utgangspunktet lyde som eit fornuftig prinsipp, det som så mykje av norsk forsking blir styrt etter: Ved å late forskarane konkurrere om forskingspengane – anten dei kjem frå Forskingsrådet, EU eller andre kjelder – kan ein sikre at berre dei beste prosjekta får pengar, og ein får meir styring med kva slag forsking det skal satsast på. Men ved nærare ettersyn er det kanskje ikkje så lurt likevel. >> les mer (link oppdatert 20.5.05 med kopi)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Av hensyn til et humanistisk rettferdighetsprinsipp bør flest mulig få anledning til et økonomisk verdig liv, noe som av og til nødvendiggjør migrasjon. Fremdeles er det mitt syn at de positive virkningene innvandring kan få, bør være et hovedargument. Jeg har vanskelig for å få øye på den «etniske underklassen» selv i Norge. Den sosiale mobiliteten i annen generasjons innvandrere er oppsiktsvekkende, og det er ingen grunn til å tro at den ikke vil fortsette i tredje og fjerde generasjon.

Likevel kan man ikke ta for gitt at Norge vil ta konsekvensene av globaliseringen ved å åpne for mer innvandring. De bekymrede diskursene vil lett kunne dominere. Så får vi kanskje et samfunn hvor vi lever godt av å selge råvarer, hvor vi kan kjøpe alt vi trenger billig fra Kina, og hvor størstedelen av befolkningen enten går på trygd eller bruker arbeidsdagen på å sende hverandre e-postvedlegg. Det er ikke mitt drømmescenario. >> les mer

Kampanje

Forbrukerne vil selv skreddersy informasjonsflommen. – Skal mediene henge med må de gi leserne mulighetene til å sile informasjonen, sier senior design antropolog Anne Cohen Kiel i Microsoft.

Hun leder et internasjonalt prosjekt i regi av Microsoft som skal påvirke produktutviklingen i programvaregiganten for å forbedre folks bruk av teknologien. På Mediaforums høstkonferanse i Stockholm kommer design antropologen å snakke om hvordan fremtiden blir endret både for medier og mediekonsumenter >> les mer

SE OGSÅ

Om Anne Cohen Kiels forskning: Scientists study regular folks to see how they really use their PCs (Wilders Security Forums)

Kulturnett.no

Hvordan vekke publikums interesse - og holde på den?
Det er blant spørsmålene som skal besvares av det nye studiet i museumsformidling. Mange fremgangsmåter har vært forsøkt. På Frogner i 1914 fant man en som virket.

Den lå i utkanten av det som nå er Frognerparken, og var en del av fornøyelsesavdelingen til ”Norges Jubilæumsutstilling 1914, Kristiania”.

Pussig nok var det et uttrykk for norsk finfølelse at om lag åtti afrikanere ble utstilt på Frognerjordene sommeren 1914. Opprinnelig helte utstillingskomiteen til at det burde greie seg å stille ut samer. Men, uttalte direktør Oppegaard til Verdens Gang: ”Tanken om at la stemmeberettigede norske borgere fremvises for penge er for usmakelig. Vi har derfor sløifet denne del.” ”Til gjengjæld”, beroliget han, ”har vi gjort negerlandsbyen til en praktfuld attraktion, meget større enn fra først av tænkt.” >> les mer (Lenke oppdatert)

LES OGSÅ
Exhibits of Non-European Natives - On A Neglected Aspect Of Western Racism

forskning.se

Åsa Wedin, lingvist vid Centrum för tvåspråkighetsforskning, Stockholms universitet, och Högskolan Dalarna, har genom antropologisk-lingvistiska studier i nordvästra Tanzania funnit att olika språkvanor är involverade i processer där auktoritet och legitimitet skapas.

Åsa Wedin argumenterar också för att etnografi kan erbjuda möjlighet att blottlägga dolda fenomen och analysera resultat av officiella beslut. Alltför många utbildningsprogram och litteracitetsprojekt i länder som Tanzania har konstruerats utifrån ett västerländskt perspektiv. Att implicita språkideologier påverkar både vem som lyckas och vem som misslyckas är fallet inte bara i fattiga, postkoloniala stater som Tanzania, utan också i västerländska länder.

Genom användande av etnografi för att avslöja relationer mellan explicita och implicita språkideologier kan deras inverkan i utbildningssammanhang belysas. >> les mer