På Høyden, UiB

Vi, de ansatte ved Institutt for sosialantropologi, vil med dette uttrykke vår dype bekymring over den fundamentale omskaping av universitetet som nå foregår. Det alvorlige i situasjonen er at det ikke lenger er faglige overveielser, men byråkratisk-administrative forordninger som legges til grunn for utformingen av endringene - og som dermed får bestemme universitetets innhold.

I saksframlegget forskutteres Stortingsbehandlingen av den nye universitetsloven ved at det blir gått inn for tilsatt rektor. I vedtaksforslagene i samme sak innstilles det på en nedleggelse av alle representative organer på fakultets- og instituttnivå. Det økende presset for å etablere ”store enheter” på instituttnivå er ikke begrunnet i fagpolitiske visjoner for universitetet, men i en ideologisk posisjon om antatt konkurransedyktighet.

På kort sikt svekkes fagmiljøenes innflytelse både formelt og substansielt, i et litt lenger perspektiv er det vår mening at universitetsledelsen eroderer selve fundamentet for universitetets eksistens og legitimitet. >> les mer

Bergens Tidende

Når norske bygder og regionar har lykkast så lite på reiselivsmarknaden, trur sosialantropolog Dag Jørund Lønning dei i for stor grad har prøvd å ta etter byane, og brukt krefter og ressursar på det dei ikkje har, framfor det dei har.

«Det som møtte ein i norske bygder vart etter kvart meir og meir «standardisert». Kjøpesentra, bensinstasjonane og gatekjøkkena var det same overalt. Spesielle trehus måtte vike for betongkolossar.»

Sosialantropologen Dag Jørund Lønning i Telemarksforsking har skrive rapporten «Landskap som ressurs i kulturøkonomien. Opplevingar frå det skotske Høglandet og Island». Lønning meiner at satsinga på reiselivet i det skotske Høglandet og Island er langt meir gjennomarbeidd, gjennomtenkt og prega av utstrekt samarbeid mellom alle aktørane - i motsetnad til her i landet >> les mer

LES OGSÅ
Lønning: Vest-Telemark må reindyrke det særeigne (Vest-Telemark Blad, 28.10.04)

Dagsavisen

Nok en gang er en somalisk mann etterlyst i forbindelse med et drap. Men somaliere skiller seg ikke mer ut som drapsmenn enn andre, sier sosialantropolog og Somalia-ekspert Jan M. Haakonsen. >> les mer

LES OGSÅ
Somaliere - Er de verre enn andre? Kronikk av Jan M. Haakonsen (Dagbladet)

Adressavisen

Rørosmuseet viser akkurat nå utstillingen «Sørsamer i sør». Dette er en nokså ukjent og lite påaktet del av sørsamenes historie, som Kjell Bitustøyl setter fokus på i fotoutstillingen som nå kan beskues på Rørosmuseet. >> les mer

SE OGSÅ
Artikkel om sørsamene i Laagendalsposten

Antropolog Rikke Haugegaard har etableret konsulentfirmaet Understanding Culture, skriver nettstedet Gumsagumlao.dk

>> gå til Understanding Culture sin nettside

antropologi.info, 1.11.04

- Jeg er lei maset rundt copyright og den stadig mer og mer begrensede tilgang til forskningslitteratur. Det sa nylig Marshall Sahlins, en av de mest kjente antropologene og kunngjorde at han skal legge ut flere artikler på nettet - fritt tilgjengelig og gratis for alle. Han er ikke den eneste. Stadig flere forskere engasjerer seg for å frigjøre vitenskapen fra kommersielle interesser, blant annet i Open-Access-bevegelsen. Også i Norge >> les mer

Jyllands-Posten

Unge pakistanere vælger i stigende grad deres egen ægtefælle og bryder dermed det traditionelle pakistanske mønster omkring ægteskaber.

Det siger antropolog på Dansk Folkemindesamling Mikkel Rytter, der gennem interviews har forsket i ægteskabskulturen i det pakistanske samfund i Danmark, der tæller omkring 20.000 personer.

»De unge kan henvise til flere og flere eksempler, hvor andre selv har fundet sin ægtefælle, og på den måde er det en selvforstærkende proces, men det er stadig i vid udstrækning ikke legitimt selv at finde sin ægtefælle,« siger Mikkel Rytter. >> les mer

Dagsavisen intervjuer sosialantropologen Viggo Vestel i anledning doktorgradsdisputasen om flerkulturelle ungdomsmiljøer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «På sporet av den tapte tid» av Marcel Proust. Etter min mening er Proust en fantastisk antropolog. Han har en unik observasjonsevne som viser seg i språket, og en helt egen evne til analysere og reflektere over egne observasjoner. Jeg har lest seks av 12 bind.

Hvilken sak er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For flere fritidsklubber i Oslo. De kan spille en ekstremt viktig rolle for ungdom under 18 år som ikke har så mange tilbud ellers. Det gjelder særlig i drabantbyer som jeg har forsket på. >> les mer

SE OGSÅ
Ungdommer som vokser opp med venner fra mange verdenshjørner utvikler stor kompetanse i å leve med forskjeller. Det er samfunnet rundt som henger etter (Dagsavisen, 28.10.04)

Sosialantropolog Cathrine Harms Døscher i Latinamerika 3/2004, utgitt av Latinamerikagruppene i Norge (LAG)

Det er over ti år siden Fidel Castro erklærte at Cuba gikk inn i ”spesialperioden i fredstid”, en benevnelse på den økonomiske nedgangen etter Sovjetunionens sammenbrudd. Spesialperioden har på mange måter forsterket det motsetningsfylte forhold mellom statens idealer og det cubanske folkets daglige utfordringer i Cuba i dag.

Med utgangspunkt i betydningen av folkelig deltakelse i det revolusjonære prosjektet, er det interessant å se på deltakelse i fellesskapet som former for samarbeid. For hvilke fellesskap er det den enkelte bestreber seg for eller er motivert for å ta del i?

Når cubanere i større grad er overlatt til seg selv i hverdagen der staten tidligere kunne bidra, kan en forstå at dette fører til at frivillig arbeid og politiske verv ikke lenger har samme appell i praksis, når husholdets daglige kamp for selvopprettholdelse er det primære. Der det tidligere var viktig å ha tilknytning til det sosialistiske systemet innen ditt personlige nettverk, er det nå (også) viktig å ha tilgang til dollarøkonomien i nettverket. >> les mer (lenke oppdatert)

Tromsøflaket, UiTø

Universitetsbiblioteket har planer om å lage en egen urfolkssamling. Det blir i så fall UBs første spesialsamling av bøker og er ment å være et hjelpemiddel blant annet for studenter, forskere og andre interesserte.

– Så vidt jeg vet finnes det ikke tilsvarende urfolkssamlinger i Norge, men det finnes lignende samlinger i Jokkmokk i Sverige og Rovaniemi i Finland, forteller universitetsbibliotekar og fagreferent for finsk og samisk, Helena Bogetvedt. >> les mer