Det antropologiske konsulentbyrået Kulturell Dialog i Oslo markedsfører seg i den nyeste artikkelen på hjemmesiden sin på følgende måte:
"Som en følge av det økte kulturelle mangfoldet i Norge har vi også fått nye kundegrupper. Det er en stor utfordring å utvikle og tilpasse produktene til de nye interessene og behovene i befolkningen. Mange norske bedrifter kan ha mye å tjene på å ta tak i dette utviklingsarbeidet. Dette stiller krav til interkulturell kompetanse." >> les mer
Teknisk Ukeblad
Klimaforskerne har samarbeidet nært med urbefolkningen i Nord-områdene. Urfolkenes observasjoner viser at klimaet i nord varmes raskere enn antatt. - Det har vært en fantastisk prosess der forskere og urbefolkning har samarbeidet. Urfolks kunnskaper og observasjoner er en viktig kilde til informasjon om klimaendringer, sier Lars Otto Reiersen i Arctic Monitoring and Assessment Programme >> les mer
SE OGSÅ
Sametingets president skremt over klimaendringene (Sami Radio)
AntropologNytt, NAF
- Tid er en meget knapp ressurs når man skal gjøre feltarbeid i en organisasjon. Det er ikke snakk om hvor mange måneder, men om hvor mange dager. Dette stiller andre krav til feltarbeideren i form av effektivitet i det å bli kjent, få tillit, observere og abstrahere, skriver Gror Talleraas fra ledelses- og organisasjonsutviklingsfirmaet Oropendula AS.
Les om hennes erfaringer med korte feltarbeid, hvordan de kan arte seg og hvilken effekt de kan ha på en organisasjon. >> les mer
(lang artikkel!, se også pdf-versjonen på Mil-instituttets hjemmesider)
Tromsøflaket, UiTø
”90-tallets musikkrevolusjon” var forventet av både musikere, musikkindustri og presse. Men den kom ikke. I sin doktoravhandling har Bror Olsen sett på hvorfor.
Bror Olsens avhandling baserer seg på feltarbeid i musikermiljøer, musikkbransjen og blant publikum i London og Tromsø i perioden 1997 til 2001. For Olsen innebar det å orientere seg i forskjellige musikkstiler, gå på konserter og klubber og følge musikere for å forstå deres måte å tenke på.
I oktober disputerte Olsen for dr.polit.graden i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen ”Revolusjonen som ikke kom – en teori om nyskaping i populærmusikken” >> les mer
SE OGSÅ:
Tror ikke på en ny musikkrevolusjon (VG, 15.11.04)
Franziska Rüttimann Storemyr, antropologi.info
I både Norge og Sveits står mangfoldet i fokus når hjemmet blir diskutert. Samtidig ser det ut til at det "å bo" beveger seg innenfor klart definerte rammer; innenfor uskrevne regelverk som få er seg bevisst og som andre tar som en selvfølge. Jeg prøvde å komme på spor av typiske regler som organiserer rommene vi betrakter som eget territorium og kaller "hjem".
Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert. Det vil si at norske og sveitsiske kvinner hadde en annen forståelse og bruk av hjemmet enn norske og sveitsiske menn. >> les mer
Dagsavisen
Hva betyr det å være eier av en brukt retroklassiker, og hvem styrer trenden? Charlotte Bik Bandlien har nylig skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi om emnet. – Jeg har vært opptatt av hvilken symbolverdi brukte møbler fra funkisperioden har, sier hun. >> les mer (oppdatert link)
SE OGSÅ:
Kort sammendrag av oppgaven "Producing Scarcity. An Investigation of the Retro Market"
Kilden, Forskningsrådet
Tupperware er en av verdens ledende direktesalgsbedrifter med rundt en million uavhengige selgere. Men produktene hans tok ikke av før en selger fikk i oppgave å utvikle et direktesalgssystem, basert på partys – eller demonstrasjoner som Tupperware selv kaller møtene som foregår hjemme hos folk.
Ida Marie Kramer har i sin hovedoppgave i sosialantropologi gått Tupperware og homeparties nærmere etter i sømmene. I følge med to selgere har hun deltatt i tretten tupperwareselskap i Oslo og omegn. Hun har deltatt på ett selgermøte, og intervjuet selgerne hun var med ut. >> les mer
Berlingske Tidende
Lande som Holland, Danmark og Sverige har med tolerance som fortegn ladet indvandrergrupper i stikken. Det kan skabe grobund for ekstremistiske miljøer, siger europæiske eksperter efter mordet på den hollandske filminstruktør Theo van Gogh.
I Sverige forsker antropologen Aje Carlbom i europæisk islam på Lunds Universitet:
»Jeg er enig i, at ekstremistiske islamister har et forrygende marked i ghettoerne overalt i Europa - også i Sverige.« Men Aje Carlbom, der har tilbragt tre år i indvandrerghettoen Rosengård uden for Malmø, tror i højere grad, at integrationsproblemerne skyldes sociale problemer end religion:
»Folk føler sig marginaliserede. Det vigtigste middel til at komme ekstremisme til livs er at give folk et job,« siger han. >> les mer
Hvordan er det mulig å skape en bedre verden når mainstream-media bare viser fram de styggeste sider av Afrika? Afrikadekningen tar knekken på afrikanernes selvtillit, skriver Pricialla de Wet i Utropia, Tromsøstudentenes blad. de Wets får bekreftet poengene sine i undersøkelse om nordmennenes syn på utlandet som konkluderte med at "Nordmenn tror tilstanden i verdens utviklingsland er verre enn den faktisk er".
Men medias hang til katastrofejournalistikk blir også utnyttet av snille solidaritetsorganisasjoner som gjerne overdriver for å vise hvor viktige de er og for å få penger i kassa - noe som ble kritisert av flere afrikanere på Globaliseringskonferansen i 2002 . Overfokusseringen av det negative bekrefter holdninger om "de andre" som de underlegne. En utfordring også for antropologer?
Kilden, Forskningsrådet
En mannlig maya skal være macho og ha mange kjærester, både før og etter at han gifter seg. En kvinnelig maya som har sex før hun gifter seg, blir betraktet som en dårlig kvinne – og overfører dessuten samme status til sine kvinnelige slektninger.
Men mange års borgerkrig og større vekt på skolegang for jenter gjør at kvinnelige mayaer er i ferd med å ta skrittet ut av hjemmet, og inn på mennenes tradisjonelle arenaer, ifølge sosialantropolog Else Marie Stuenæs, som tilbrakte ni måneder i mayalandsbyen San Pedro la Laguna i Guatemala. >> les mer
Siste kommentarer