Som det er blitt påpekt her flere ganger, bruker samfunnsvitere nettet i alt for liten grad i forskningsprosessen eller til formidling av kunnskap, og mange av dem har liten kjennskap på dette feltet. Det er påfallende at de som deltar på nettaktiviteter, dvs i debatter (forum) eller kommenterer innlegg er stort sett folk som har en hjemmeside eller blogg selv. Kan en kalle det for digital analfabetisme innenfor samfunnsvitenskapen?

Morgenbladet har en til dels interessant samtale om digital dannelse. Her noen utdrag:

"Morten Søby: Den digitale dannelsen handler om å kunne vandre på internett, oppøve ferdigheter til å lese tekster, tolke sjangrer, være kildekritisk, produsere tekster, kommunisere. Men det er også viktig å bruke internett til å utvide sin læringshorisont, og til syvende og sist være kreativ og skape seg selv på internett. Gjerne ved blogging. En blogg er en interaktiv dagbok som både kan være personlig, faglig og politisk. En blogg er et sted hvor man skaper seg selv på internett på en god måte. Dette burde i høyere grad utnyttes i skolesammenheng.

Lars Løvlie: Hvis vi nå går videre til spørsmålet om kunnskap, finnes det nå på internett et leksikon som ikke er mer enn fire-fem år gammelt: Wikipedia. Til forskjell fra den klassiske franske encyklopedien, som ble laget av autoriteter på områder, er det fascinerende med Wikipedia at vi alle er mulige deltagere i utviklingen av dette kunnskapsuniverset på nettet.

Og da er vi tilbake til dette med myndighet og interaksjon, som er grunnleggende for dannelsen: Du kommer inn, ikke som et isolert individ, men som en deltager i et fellesskap omkring kunnskapsinteraksjon og kunnskapsinformasjon. Dette er i bunn og grunn et nytt uttrykk for en ny solidaritet omkring kunnskap.

MS: Ja, Wikipedia er rett og slett et arbeid basert på en samarbeidsprogramvare. Jeg har hele tiden vært dypt bekymret over at internett trues av et veldig kommersielt trykk. Men blogging og Wikipedia viser at det hele tiden skapes nye sosiale og kulturelle måter å utnytte programvare på i den digitale kulturens tjeneste. >> les mer (LENKE OPPDATERT)

SE OGSÅ:
Jon Hoem: Digital dannelse (NTNU / Institutt for kunst- og medievitenskap) (Lenke oppdatert)

AntropologNytt, Norsk antropologisk forening

Antropolognytt starter i dag en fast spalte som vi kaller Månedens antropolog. Mange antropologer jobber i dag utenfor akademia. Måten antropologi blir brukt på i Norge, er mangfoldig. Gjennom denne spalten ønsker vi å formidle fra dette mangfoldet. Først ut er førsteamanuensis Allan Sande ved Høgskolen i Bodø. >> les mer

Morgenbladet har fått nye nettsider. Det verste som kunne skje har skjedd: Nettsidene er ikke bare blitt mer kommersielle (nå med reklamebannere!). Samtlige tidligere linker fungerer ikke lenger. En har ikke tatt seg bryet med å opprette en videresendingsfunksjon som Aftenposten har gjort og som regnes som god folkeskikk på nettet i sånne situasjoner.

Jeg har linker til mange Morgenbladet-artikler her på antropologi.info. Det vil ta litt tid før jeg finner de nye linkene eller har lastet opp en kopi av artikkelen! Dårlig gjort, Morgenbladet! >> gå til www.morgenbladet.no

Nordlys

Det går 360 arbeidsledige akademikere rundt i Tromsø. Ingen krise, de fleste får jobb etter et halvt år, men bakgrunnsteppet er meget interessant: Offentlig sektor vokser ikke og privat sektor etterspør ikke akademikere. Begge deler er dårlig nytt i Nord-Norge – særlig for kvinnene som ei stund har vært i flertall på universiteter og høyskoler. >> les mer (link oppdatert)

Vårt Land

– Det eksisterer så mange myter om samer. For eksempel tror mange at alle samer driver med rein. Faktum er at bare 10 % er reindriftssamer. De fleste samene har tradisjonelt vært sjøsamer, som livnærer seg av jordbruk, håndverk og fiske. Og den største samebyen i Norge i dag er Oslo. Slike ting kan du lære ved det nye samiske informasjonskontoret på Samisk Hus, reklamerer May-Lisbeth Myrhaug, styreleder i Foreningen Samisk Hus i Oslo.

– Først og fremst skal dette være bli en møteplass for samer. Vi vil jobbe for å gi samene tilbake sin positive selvforståelse, og for å styrke den samiske identiteten. Et viktig ledd i dette er å lære samer i alle aldre om sin egen kultur. >> les mer

SE OGSÅ
Aktiviteter i Samisk Oslo Desember 04 / Våren 05

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i CULCOMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).

Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning "om hvordan det var", sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. "Historien handler er ikke bare om og for majoriteten". Denne biografisk orienterte metoden "Life Stories" er blitt populær i antropologi på 80-tallet.

Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå "metodologisk nasjonalisme", å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.

LES MER

Samler innvandrernes livshistorier - før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO)

Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)

I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)

Innvandrerne former det norske - om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)

Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)

David A. McMurray. In and Out of Morocco: Smuggling and Migration in a Frontier Boomtown - bokanmeldelse: "what makes the book powerful and innovative is its particular melding of detailed life history accounts" (H-Net Reviews)

Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities - en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med "Life History approach" (anthrobase.com)

State-centered Methodological Nationalism: Discourses and the Construction of Society

Forskerforum

Universitets- og Høgskolerådet har laget et forslag til nytt system for vitenskapelig publisering. Historieprofessor Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo frykter at rangordningen av publiseringskanaler får uheldige konsekvenser.

– Systemet oppfordrer til å ikke delta når Norsk lokalhistorisk institutt holder en konferanse om historie og migrasjon. Det oppfordrer til å ikke skrive en populærvitenskapelig bok for et allment publikum. Kanskje gjør man det likevel, fordi man synes det er viktig, men dersom man blir hardt straffet for å publisere på denne måten, må man på ett eller annet tidspunkt erkjenne at man bruker tiden på ”tull”. >> les mer

LES OGSÅ:

Når universiteter i Afrika, Asia og Øst-Europa ikke har råd til å abonnere på internasjonale tidsskrift og vår forskningsverden ikke regner deres tidsskrift som akseptable, har vi da en kunnskapsallmenning globalt sett som er ødelagt? (Rune Nilsen, UiB-magasinet)

Universitetsledelsen vil gi pengene til dem som publiserer mest og best

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info)

Open Access Anthropology

forskning.se / Göteborgs universitet

Marianne Dovemark visar i sin avhandling ”Ansvar-flexibilitet-valfrihet. En etnografisk studie om en skola i förändring” att ansvar främst kopplas till individen och att tilltron till individens flexibilitet och valfrihet inte har inneburit någon större förändring av skilda individers möjligheter till framtida livschanser.

Det som ser ut som valfrihet visar sig snarare vara en social praktik som innebär en förskjutning av resurser från resurssvaga till resursstarka grupper då lärares tid är starkt begränsad. >> les mer

SE OGSÅ:
MARIANNE DOVEMARK: Pupil Responsibility in the Context of School Changes in Sweden: market constraints on state policies for a creative education (pdf, 16 sider) (European Educational Research Journal, Volume 3, Number 3, 2004)

Media er flittig til å bruke antropologer. Blant gjestene i NRKs program Standpunkt om "Barnas beste" befant seg også sosialantropolog Runar Døving. >> se sendigen på nettet

Aftenposten

Om kort tid skal Stortinget bestemme hvilke rettigheter den samiske befolkningen i Finnmark kan få. Et eget utvalg vurderer nå samiske rettigheter over land og vann helt sør til Østlandsområdet. Samer fra hele landet vil inn i samemanntallet. Også en rekke kommuner finner det bekvemt å være under samiske vinger.

- Det er kanskje ikke en posisjonering, men vi ser at det settes samepolitisk dagsorden. Flere er blitt opptatt av det samiske, sier Per A. Bær, underdirektør i Sametinget. >> les mer

SE OGSÅ

Same-røre: Hvert år forvalter Sametinget rundt 250 millioner kroner. Ingen har kontroll over hvordan pengene brukes (Dagbladet)

Er det populært å være same i dag? Er det populært å være meg? (Utropia)