Aftenposten

- Når det gjelder boligfremtiden, ser jeg flere morsomme ting akkurat nå, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye ved Prognosesentret. >> les mer

Viggo Vestels doktoravhandling i sosialantropologi omhandler hvordan kulturelle forskjeller håndteres og inngår i relasjoner og livsløp blant ungdom i et flerkulturelt drabantbyområde i Groruddalen på Oslos østkant. Særlig fokus har vært rettet mot den rollen ulike populærkulturelle uttrykk har spilt i konflikt- og integreringsprosesser.

Forskningsprosjektet er basert på to ett-årige feltarbeider utført med 5 års mellomrom, med utgangspunkt i en ungdomsklubb i Groruddalen. I motsetning til mediebilder der ungdom med innvandrerbakgrunn ofte assosieres med vold, kriminalitet, adferdsproblemer og liknende, beskrives et miljø - som også inkluderer unge med norskfødte foreldre - preget av positive sosiale relasjoner og sterke vennskapsforhold ungdommene imellom.

Ved å legge mest vekt på likhet, samtidig som man både tolererer og verdsetter forskjeller uten å insistere på klare grenser, argumenteres det for at disse ungdommene har utviklet en vesentlig kompetanse og elastisitet i håndteringen av sosiale og kulturelle forskjeller seg i mellom.

>> last ned hele boka (Lenke oppdatert 11.9.2020)

TIDLIGERE OMTALE
Viggo Vestel for flere fritidsklubber (1.11.04)
Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles (28.10.04)

Statistisk Sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå offentliggjorde nylig publikasjonen "Innvandring og innvandrere 2004". Hensikten med publikasjonen er å samle ulik statistikk om innvandrere i Norge.

Publikasjon handler om omfanget av innvandring, og innvandreres levekår i Norge. Det er lagt vekt på å presentere tidsserier som sier noe om utviklingen innenfor forskjellige levekårsområder, og å oppdatere disse med så ferske tall som mulig. >> les mer

Riddu Riddu / siida.fi

For 7. gang arrangeres Skábmagovat i Inari, 25.-31. januar 2005. Festivalen fokuserer denne gangen på filmmøte mellom samer og maorier >> til festivalens hjemmeside

SE OGSÅ:
Globalisering - positivt for urfolkene (Utveier, attac)

Dagbladet intervjuer Unni Wikan

Unni Wikan er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut fire bøker på prestisjeforlaget University of Chicago Press i USA, og hun har i ti år stått midt i våre debatter om utfordringene ved innvandring og integrering.

- Hva legger du selv i begrepet intellektuell?

- Det syns jeg er et vanskelig spørsmål, for jeg har i alle år tenkt på en intellektuell som det motsatte av det jeg er.

- På hvilken måte?

- Jeg har tenkt på en intellektuell som en person som er veldig lærd, som snakker et høytflygende språk med vanskelige formuleringer og skriver for en elite. Jeg har oppfattet meg selv som å være veldig folkelig, med beina på jorda. Jeg tror på det hverdagslige språk. Jeg tror de dypeste innsikter kan uttrykkes med de enkleste ordene, i hvert fall i samfunnsvitenskap. Jeg syns fortsatt at mange intellektuelle skriver unødig innfløkt. Når vi ikke har flere framstående intellektuelle, er det fordi de skriver for en liten skare. Det blir for internt.

- Skal jeg velge ett stort forbilde som intellektuell her i verden, må det bli indiske Amartya Sen, sier Unni Wikan. Han kombinerer sin faglige kunnskap, sitt sosiale engasjement og kamp for rettferdighet med en dypt forankret humanisme. >> les mer

SE OGSÅ:
Informasjon om Dagbladets kåring (Dagbladet)
Kjetil Jakobsen: Hva er en intellektuell? (Dagbladet)

(LENKER OPPDATERT 9.1.2021)

I en kronikk i dagens Klassekampen skriver sosiolog Mette Andersson ( UiB ) at vi må se kritisk på vår egen historie når vi diskuterer om humanisme og multikulturalisme. Hun forteller om en konferanse der en EU-skisse om kjennetegn ved europeisk kultur ble diskutert. I skissen var det flust av referanser til grekerne, romerne, europeisk kunst, humanisme og demokrati.

- Hvis vi ikke er villige til å innrømme de folkemord, den rasisme og den økonomiske utbytting kolonialismen førte med seg, kommer vi neppe lengre, mener hun. Det er nettopp det som mange mennesker i den såkalte tredje verden assosierer med EU og USA.

Sosiologen mener tenkere som Mahatma Ghandi, Nelson Mandela og Martin Luther King har mye å bidra i debatten om multikulturalisme. De framhevet individets ukrenkelighet og motarbeidet den form for gruppetenkning som reduserte mennesket til kun en bestemt identitet, som for eksempel religiøs eller etnisk identitet. (Klassekampen, 11.1.05, side 9, ikke online)

SE OGSÅ:

Mette Andersson: Rasismedebatten handler ikke om raser, brukes til å definere folk ut og inn av felleskapet (På Høyden, UiB )

Det er typisk norsk - om Mette Anderssons nye forskningsprosjekt (forskning.no)

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på ön Nias utanför Sumatras västkust och på skrämmande kort avstånd från det epicentrum som skapade den förödande tsunamin. Nias ursprungsarkitektur reser sig mot trädtopparna som frimonument men är långt mer rationellt och långsiktigt byggda än man kan tro. Konstruktionerna är gott och väl lika starka som de äldsta svenska timmerhusen med väldiga stockar som sträcker sig upp genom huskropparna som tältpinnar.

Vad finns inne i Nias trähus? En australiensisk forskare och antropolog, Roxana Waterson vid National University of Singapore, har sedan 1980-talet dokumenterat dem och bland annat publicerat resultatet i "The Living House. An Anthropology of Architecture in South-East Asia" (1990). Det har blivit en resa i en mycket exotisk och annorlunda värld. >> les mer

SE OGSÅ

Asianettverkets omfattende kronikksamling om Tsunami-katastrofen i Asia

Traditional houses in Indonesia (Bilder og tekst) (artasia, privat hjemmeside)

Peter J.M. Nas: Ethnic Identity in Urban Architecture. Generations of Architects in Banda Aceh (pdf) (Leiden Universitet)

Kristina Lucumí Johansen har skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi høsten 2004 med tittelen ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom".

Velstående colombianere står overfor mange trusler mot egen sikkerhet i hverdagen. Colombia er på verdenstoppen når det gjelder kidnappinger; med nærmere 3 000 per år, og landet har en av verdens høyeste mordrater; med over 25 000 drepte i året.

Mange velstående betrakter først og fremst fattigdommen og volden som trusler, noe de forsøker å håndtere ved individuelle sikkerhetsstrategier og i mange tilfeller ved å gi støtte til myndighetenes gjenerobringsprosjekt. Få setter problemene i forbindelse med eksklusjon, marginalisering og usynliggjøring av de fattige. >> les mer (link oppdatert)

RettØst er et konsulentbyrå som består av sosialantropologene Ingunn Vagstein, Balder Carstens Hasvoll og Kari-Anne Ulfsnes med spesialkunnskap om Øst- og Sentral-Europa.

Akkurat nå holder Rett Øst på med en markedsundersøkelse om hvilke erfaringer norske bedrifter, organisasjoner og offentlige etater gjør i forhold til etablering og tverrkulturelt samarbeid i Øst- og Sentral-Europa og arbeider for Røde Kors med utredning, planlegging og iverksetting av nye Flyktningeguideprosjekter i Akershus. I månedskiftet januar-februar reiser RettØst til Romania og i februar til Tsjekkia for å møte representanter for norske bedrifter og lokale ressurspersoner.

I september deltok Rett Øst under statsminister Kjell Mange Bondeviks statsbesøk til Romania og holdt en kulturorientering for deltakerne av næringslivsdelegasjonen. De har dessuten holdt kurs i tverrkulturell kommunikasjon og problemløsning for å forberede årets Røde Kors-ungdomsdelegater til utenlandsopphold. >> les mer på Rett Øst sin hjemmeside (LENKE OPPDATERT)

SE OGSÅ:
antropologi.info's oversikt over antropologiske konsulentbyråer

Aftenposten

Forfatterne av boken "Slik blir nordmenn norske", historiker og pedagog Brit Marie Hovland, sosiolog Olaf Aagedal og sosialantropolog og forsker Ånund Brottveit ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo har de sett nærmere på hvordan nasjonale symboler blir brukt i et flerkulturelt samfunn som vårt.

- I Norge ble 17. mai og flagget og barnetoget rett og slett en del av prosessen med å bygge en nasjonalstat og et demokrati etter at vi hadde vært både på danske og svenske hender i århundrer, sier Ånund Brottveit. - Oppbygging av den nye norske nasjonen skjedde med stor tilslutning av grasrota, fra folkedypet, derfor fikk også de offisielle norske nasjonalsymbolene så sterk oppslutning.

Det er slett ikke bare er de store festsymbolene som gjør oss norske. Også mange av hverdagsvanene våre viser verden hvem vi er. Vår higen etter naturen, turkulturen, nistepakkene våre. >> les mer

SE OGSÅ
17. mai og drømmen om Norge (forskning.no)