Norsk antropologisk forening har publisert programmet av årskonferansen og mer informasjon på en egen nettside >> gå til nettsiden

På Høyden, UiB

Santeria er en cubansk religion med røtter i det vestlige Afrika. Nå kan du lære mer om den i en utstilling som åpnet på Bergen museum fredag 21. januar. Utstillingen bygger på en større samling gjenstander som er samlet inn av antropolog Anne Engh ved Universitetet i Oslo under hennes feltarbeid i Havanna. >> les mer

Olav Randen, Nationen

Også i debatten etter tsunamien 26. desember har det vore skilt mellom siviliserte og primitive. Paradokset er at det var sivilisasjonane som var mest sårbare for kjempebølgja. Dei menneska me kallar primitive, med si etter dei siviliserte sitt syn umoderne og avlegse tenking, viste seg langt meir robuste. >> les mer

SE OGSÅ:
antropologi.info Forum: Antropologi og tsunamien
BBC: Tsunami "folklore" saved islanders

Nordlys

Filmfestivalens kanskje sterkeste film kommer fra Kurdistan og heter Turtles Can Fly. Turtles Can Fly handler om en gruppe barn i en landsby på grensen av Tyrkia og Irak, noen dager før den amerikanske invasjonen setter i gang. Den foreldreløse gutten Satellite er en slags leder, i et samfunn er informasjon er mangelvare. Alle skuespillerne er amatører, og noen hadde ikke engang sett en film før. >> les mer

SE OGSÅ Brigt Dales anmeldelse. Tromsøantropologen har skrevet om flere filmer og har funnet interessante linker >> til Brigt Dales hjemmeside

På Høyden, UiO

Kva vil det seie å vere funksjonshemma? Eit nytt forskingsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser på identitet, språk og minoritetskultur for å finne svar.

Sosialantropolog Jan-Kåre Breivik har tidlegare forska på døve, og skal bygge vidare på denne forskinga i det nye prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet. Gjennom antropologisk feltarbeid skal han forske på tre ulike grupper: Døve i globale nettverk, funksjonshemma som har flytta til syden grunna klimatiske fordelar for helsa og funksjonshemma flyktningar i Noreg.

Professor Per Solvang skal gjennom deltakande observasjon studere funksjonshemma performance-artistar i San Fransisco, og korleis dei skaper ein identitet og tilvere gjennom kropp og kunst. >> les mer

SE OGSÅ

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Roma – en midlertidig døv by! Deaflympics 2001 av Jan-Kåre Breivik, Hilde Haualand, Per Solvang (Working paper, Rokkansenteret, pdf, 168kb)

Per Solvangs hjemmeside

Aftenposten

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen skal de fem neste årene lede det store, nye prosjektet "Kulturell kompleksitet i det nye Norge" ved Universitetet i Oslo. For første gang samarbeider fem fakulteter om samme emne. Han håper det skal komme mye ny forskning ut av det, ikke bare om innvandring. Døves kultur har for eksempel mange paralleller til etnisk identitet.

Han påpeker at døve ikke skiller seg synlig fra majoritetsbefolkningen som enkelte innvandrergrupper, men døve har tegnspråk som gjør dem synlig for hverandre og hørende. Han håper dessuten på forskning om såkalte livsstilsflyktninger - tyskere, nederlendere og dansker som bosetter seg innerst i de indre bygder på Vestlandet.

- I Tinn kommune i Øvre Telemark bor stadig flere tilhengere av den hinduistiske guruen Sai Baba som vasker håret uten sjampo. Det kaller jeg kulturell kompleksitet! Målet er større mangfold, at vi i 2009 vil tenke på mye mer enn en pakistaner på Holmlia når vi snakker om kulturell kompleksitet. >> les mer

SE OGSÅ

Hayris Kilinc liv blir norsk historie (Aftenposten)

antropologi.info's tidligere artikler om forskningsprosjektet (nederst på siden)

ST Press

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa? Vad vågar jag riskera för att bidra till en bättre värld? Harvardprofessorn Brian Palmer har engagerat amerikanska studenter med kurser om solidaritet och civilkurage. Han är socialantropolog och religionsvetare. Fältstudier under flera år i Sverige har bidragit till hans livsval att flytta hit.

Brian Palmers avhandling är en etnologisk studie av engagerade svenskar som försvarar välfärdssamhället av skandinavisk modell: debattörer, gräsrotsaktivister och officiella företrädare som Barnombudsmannen. Titeln är »Wolves at the Door: Existential Solidarity in a Globalizing Sweden«. >> les mer

SE OGSÅ:
Kort presentasjon og linker til artikler om og av Brian Palmer (Lärarhögskolan i Stockholm)

Ragnhild Rein Bore, SSB

I internasjonal sammenheng fremstår nabolandene Norge og Sverige i det forrige århundre som to svært like land. Likevel har flyttestrømmene mellom de to landene i perioder vært store. Svensker har i lange perioder vært den største innvandrergruppen i Norge, og nordmennene har vært blant de viktigste innvandrergruppene i Sverige i hele perioden 1905-2005. >> les mer

Universitas, UiO

Kritikere av regjeringens forslag til ny universitets– og høyskolelov samles nå i nettverket Fritt Akademia. Initiativtagerne mener lovforslaget tegner et bilde av universitetet som et konsern, og den fjerde parolen lyder derfor ”Kunnskap er ingen handelsvare – nei til kommersialisering av norsk utdanning!”.

– Ikke alle virksomheter er like. Noen har til hensikt å skape et størst mulig overskudd, noen har til hensikt å vinne ligaen. Mens andre igjen søker å forstå mest mulig. Styringsmodeller kan ikke uten videre overføres mellom disse, sier Kjeldstadli.

– Universitetet skal tjene samfunnsinteresser, men ikke bare de som kan betale for forskning. Formålet må være å forstå mest mulig, for så å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flest mulig. >> les mer

FOR MER INFO SE OGSÅ:

Organiserer motstanden mot universitetsreformene

Birgit Undem (Attac): Kunnskap eller konkurransefortrinn (Dagbladet)

Folkemøte for et fritt akademia 26.1. i Oslo med bl.a. Rune Slagstad, Thomas Hylland Eriksen, Gerd Bjørhovde (attac.no)

Uniforum Uio

Skillet mellom morsmåls- og fremmedspråksopplæringen i grunnskolen bør revurderes, mener lingvisten Bente Ailin Svendsen. Hun har studert fem norsk-filippinske barns flerspråklige praksis og språkferdigheter. - De flerspråklige barna i min studie gjør det like bra i norsk som sine klassekamerater med norske foreldre. Dessuten er de langt bedre i engelsk, forteller Svendsen.

– Filippinene har en svært kompleks språksituasjon med 120 ulike språk, som til dels er gjensidig uforståelige, og to offisielle språk, filippino og engelsk. Det er helt vanlig å beherske 5-8 språk, fortsetter Svendsen.

– I Norge har vi hatt som ideologi ”én nasjon, ett språk”, men i dagens norske grunnskole er det registrert 150 ulike morsmål, 105 bare i Oslo. Barna veksler mellom norsk, engelsk og tagalog, iblandet svensk, ”ungdomsspråk” og ”innvandrernorsk”, for å forhandle om identitet og for å vise sin tilhørighet i flere kulturer. Deres bruk av flere språk skyldes på ingen måte lav språkkompetanse i norsk >> les mer

SE OGSÅ:

Presentasjon av prosjektet "Kultur- og språkkontakt (KUSK)" (UiO)

Om Bente Ailin Svendsens disputas (UiO)