Tromsøflaket

Det er behov for mer kunnskap om samisk fiskeri, hevder en arbeidsgruppe etablert av Senter for samiske studier ved UiTø. De har satt sammen et program for tverrfaglig forskning på sjøsamisk fiske som har fått det samiske navnet Fávllis. –Vi trenger kunnskaper om både natur og samfunn i de sjøsamiske samfunn slik at naturressursene kan forvaltes uten konflikter, sier professor Svein Jentoft.

Et av delmålene i Fávllis programmet går ut på å inkludere den tradisjonelle samiske kunnskapen i moderne forskning og fiskeriforvaltning. Dette betyr at forskere i større grad vil bli oppfordret til samarbeid med lokale miljø. Siden sjøsamene hovedsakelig bedriver småskalafiske er de hardt rammet av reguleringene som ikke tilpasses deres driftsform, forteller Svanhild Andersen, stipendiat i sosialantropologi og medlem av arbeidsgruppen som har utviklet programmet for Samisk fiskeriforskning, Fávllis. >> les mer

SE OGSÅ:
Forskningsprogrammets hjemmeside

LENKER OPPDATERT 30.11.2023

Klassekampen

- I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to uker på og tre av til syv hundre tusen i året, sier Ove Seljestad, som nylig utga boka «Blind», en bok som kan sier å omhandle klassereisen. Seljestad står fortsatt uten fullført doktorgrad, og uten den kan han bare glemme fast stilling i akademia.

- Jeg har kommet til at jeg er en slags hybrid, eller kreol, for å bruke et begrep fra Fløgstad. Kreolen er et begrep henta fra Louisiana som henspiller på en blanding av fransk og afroamerikansk kultur. Fløgstad bruker det til å snakke om en tokulturell kompetanse.

- For eksempel den til et arbeiderklassebarn som ender i akademia. Slik bruker jeg det. Jeg er en kreol som ikke tar verden for gitt. Som vet at ting kan være annerledes. Som vet at det finnes andre måter å se på verden. Jeg balanserer mellom disse to. Og i det ligger en evig form for fremmedartethet, eller kall det gjerne eksil. >> les mer (lenke oppdatert 5.10.22)

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den polske sociologen Zygmunt Baumans författarskap. Denne skriver mycket om ”främlingen” och avhandlingen är den första svenska studie som systematiskt går igenom hans författarskap.

— Min avhandling vänder sig till andra forskare som är intresserade av social marginalisering, som ju är ett samhällsproblem. När normer skapas, exempelvis inom skolan, skapar samtidigt bilden av det som inte är norm, säger Niclas Månsson. >> les mer

"Norge er det eneste landet i verden der antropologer blir tatt alvorlig som intellektuelle i offentligheten." Det sa nylig en belgisk venn til den amerikanske antropologiprofessoren Alex Golub (for tiden Hawai'i Pacific University) og nevner blant annet Thomas Hylland Eriksens rolle. Golubs innlegg dreier seg ellers først og fremst om populære etnografier - som også er interessant lesning >> les mer

(unntaksvis en henvisning til en engelskspråklig nyhet, de er vanligvis samlet på den engelskspråklige siden på antropologi.info)

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være fattig i landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Han har fulgt 25 langtidsmottagere av sosialhjelp ved et sosialkontor i Bergen gjennom et halvt år.
- De fattige er like forskjellige som oss andre. Sosialklientene jeg intervjuet er helt vanlige mennesker uten rusproblemer. De havner ofte i gråsonen og blir derfor langtidsmottagere av sosialhjelp.

- Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning. Vi trenger mer kunnskap om fattigdom, sier han. >> les mer

Ystads Allehanda

På museets nya utställning "WoDaaBe" kliver man in i en annan värld, till ett folk som ter sig mystiskt och annorlunda – åtminstone till en början. Antropologen Björn Dönell från Lund har en närmast unik kontakt med WoDaaBe-folket och inblick i deras liv i Niger, ett fattigt västafrikanskt land dominerat av öken.

Med sin etnografiska utställning, där foton och filmer blandas med autentiska WoDaaBe-föremål, har Björn Dönell försökt att skapa en stämning mer än att ge en exakt bild av hur detta exotiska folk lever. >> les mer

Kort kommentar: Artikkelen avslører nok visse mønstre i vår måte å presentere andre samfunn på. Hvilke adjektiver brukes? Hvilke objekter stilles ut? Og når omtaler vi grupper av mennesker som stamme - se også omtalen av ustillingen på hjemmesiden til Trelleborg kommune.

SE OGSÅ:
Skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre (antropologi.info, 31.1.05)
Media skaper enkle bilder av «de andre» (Dagsavisen, 23.4.05)

Utropia, UiTø

6. februar blir samenes nasjonaldag, eller Samefolkets dag som den også kalles, feiret for 13. gang. Men hva er egentlig bakgrunnen for denne dagen og hvordan skal den feires? Utropia tok en prat med nestleder ved Senter for samiske studier, Per Hætta. >> les mer

SE OGSÅ

Oppsummering av samisk vinterfestival (Oslo Samiid Searvi, samer.no, 8.1.05)
Fest i samenes «hovedstad» (Finnmark Dagblad, 7.1.05)
Vil ha samisk skilting på kjøpesentre (Nordlys, 7.1.05)
- Samefolket kan feire sin dag med ydmyk stolthet (NRK, 6.2.05)
- Det er en nordnorsk oppgave å gjøre urfolkshjelp til en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk (Nordlys, 5.2.05)

Per Anders Madsen, Aftenposten

Vår lyst til å snakke om oss selv, vår trang til oppmerksomhet, skal vi få merke mer til i tiden som kommer, i utallige sammenhenger, fra matlaging til fredsarbeid. Men det finnes trøst, det er nemlig to måter å være selvopptatt på. En dum og en klok.

Nestoren i norsk sosialantropologi Fredrik Barth minnet om et mer distansert og klokere perspektiv på seminaret "Norge i verden" på Blindern for et par dager siden. Gjennom sin imperialistiske fortid har mange andre land ervervet seg en pragmatisk kunnskap om verden som Norge mangler. Uskyld betyr uvitenhet. Vår mangel på kunnskap om verden gjør oss dårlig egnet til å drive det fredsarbeid vi gjerne vil.

Den dumme måten å være selvopptatt på mangler distanse, den kloke søker det. Vi må se mot andre og andres erfaringer for å forstå noe om oss selv. Vende blikket mot de britiske imperialisttradisjonene for å begripe norsk uskyld. >> les mer

SE OGSÅ:
Hundreårsmarkeringen
Ta bilde av en nordmann! (Hundreårsmarkeringen / Norsk Folkemuseum)

Drammens Tidende

Aerobic er ut. Treningsformer som fremmer kroppsbevissthet er in. Yoga, pilates, body balance, avspenning, tai chi, aikido. Treningsformene der man tar vare på hele kroppen er i tiden. Trendforsker og sosialantropolog Gunn Helen Øye ser at yoga og pilates er i ferd med å ta av i Norge. Hun mener videre at den samfunnsøkonomiske utviklingen der folk i den vestlige verden stadig blir fetere og fetere ligger i bunnen for at folk vil endre livsstil. >> les mer

Aftenposten

Da den anerkjente islamforskeren Anne Sofie Roald tok av sjalet for første gang på 22 år, fikk hun lyst til å gå på fotballkamp igjen. - Ingen kikker på meg lenger! Folk var helt likegyldige. Det var så skjønt.

- Jeg er religionshistoriker og islamolog. Men ofte fikk jeg snakke fordi jeg var muslim, ikke fordi jeg var forsker. Jeg opplevde flere ganger at andre islamologer kunne gjenta det jeg nettopp hadde sagt. De ble lyttet til, jeg ble det ikke. Det kan være at jeg selv satte meg utenfor, med sjalet. >> les mer

SE OGSÅ:
Anne Sofie Roald tror på et åpent islam (Klassekampen)
Anne-Sofie Roald: Euro-islams mange ansikter (Dagbladet)