Jørgen Moland, Institutt for samfunnsforskning, Bladet Forskning

«Forskningen skal formidles», heter det i de fleste intensjonserklæringer fra norske forskningsinstitusjoner. Spørsmålet er om ikke viljen er større enn evnen. Et første skritt er at alle tekster som dokumenterer forskningsprosjekter, i den grad det er mulig rent opphavsrettslig, legges ut i fulltekst på Internett.

Det er en seiglivet myte at forskeren og forskningsinstitusjonen taper penger på fulltekstpublisering på nett. Min erfaring er at skjermteksten i mange tilfeller fører til økt salg av papirversjonen. Hovedgrunnen til dette må være at leseren vet hva han får og dermed har bedre grunnlag for å kjøpe teksten.

Et annet argument for at vitenskapelige artikler bør legges på nettet, er at det styrker selve motivet for akademisk publisering, nemlig at andre leser og refererer til teksten. En amerikansk studie viste allerede i 2001 at sannsynligheten for å bli referert til er tre ganger så stor dersom teksten ligger tilgjengelig på nett. >> les mer

SE OGSÅ:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

antropologi.info's spesial om Open Access Anthropology - antropologisk kunnskapsdeling på internett

Pia Lane, Stipendiat, Institutt for lingvistiske fag, UiO i Aftenposten

Det er ikke så lenge siden svært få nordmenn hadde hørt om kvenene eller var klar over at det finnes steder i Nord-Norge hvor finsk snakkes til daglig. Kvenenes historie i det som i dag er Norge strekker seg langt tilbake i tid. Flertallet kom før de endelige grensene ble fastsatt. Kysten av Nord-Norge har vært et multikulturelt og flerspråklig område i århundrer, og folk har flyttet frem og tilbake mellom kysten og innlandet.

Spørsmålet om Norge skal gi rettigheter til kvensk som et nytt minoritetsspråk ligger til behandling på Regjeringens bord. Kvensk er et truet minoritetsspråk i Norge. Hvis ikke drastiske tiltak iverksettes snart, vil det være for sent å snu språkskiftet. Det flerspråklige Nord-Norge er en del av Norges kulturelle arv, og en arv vi har forpliktet oss til å bevare og styrke gjennom ratifiseringen av Minoritetsspråkspakten. >> les mer

SE OGSÅ:

Om Pia Lane's forskningsprosjekt: Language Shift in Two Bilingual Communities. A Comparative Study

«Kuosuvaaran tankan» - Første roman på kvensk

Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke lærerholdninger og hvilke barrierer fins?

Men kulturell kompleksitet dreier seg for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om innvandring fra fjerne land. >> les mer

ANB

På fire år har antallet barn i barnehager med samisk språktilbud økt med 323, ifølge Sametingets språkundersøkelse i 2004. I Oslo skal den samiske barnehagen utvide kapasiteten, det samme skjer i Tromsø. Og i Alta får de snart eget bygg. Pedagogikkprofessor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø har lagt merke til at samer er i ferd med å bli mer språkbevisst. Blant alle samiske grupper er det prosjekter på gang for å styrke språket. >> les mer

SE OGSÅ
Info om morsmålsdagen 21.2.05 og samisk språk (UNESCO)

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom), UiO

- Jeg vil utforske rommet imellom. Rommet mellom kristne og muslimer. Jeg lurer på om det fins et åpent landskap som vi deler som ingen kan ta kontroll over. Teolog Oddbjørn Leirvik holder på å skrive en ny bok om kristen-muslimsk dialog - et tema som også er sentralt i hans bidrag til Culcom-prosjektet.

- Innvandring har åpnet øynene våre for å se hvor sammensatt etnisk norsk kultur er. For meg var det både en klasse- og kulturreise å flytte fra Vestlandet til Oslo. Min personlige erfaring en kan krysse store kulturelle avstander i Norge. Kanskje er det lettere for folk som har gjort sånne erfaringer å åpne seg for å se kompleksiteten i innvandrerkulturer. Norsk islam er mangfoldig på samme måte som norsk kristendom er mangfoldig. Forskjellene innad i religionene er vel så store som mellom religionene. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE:
Interreligiøse studier: Sjeler på vandring - hvordan formes religiøs identitet?

Aftenposten

Psykiatriprofessor Edvard Hauff intervjuet i 1982 og i 1985 145 vietnamesiske båtflyktninger. I andre intervjurunde var båtflyktning Khang Ngoc Nguyen Hauffs tolk. Nå vil Hauff være veileder for Aina Basilier Vaage, overlege i barnepsykiatri i Stavanger og stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Hun skal ta doktorgraden på studien om de norske vietnamesiske flyktningene. Undersøkelsen vil dreie seg om helse, livskvalitet og tilpasning til det norske samfunnet - skole, arbeid, venner og nettverk - dessuten opplevelse av fordommer og hindre. Studien kan bli unik i internasjonal sammenheng. >> les mer

Khuram Shehzad, Jyllands-Posten

Efter flere års arbejde med "integration" er min konklusion, at det i stigende grad er skadeligt, når begrebet bruges i forhold til indvandrere, flygtninge og efterkommere. For integration er et livsprojekt for alle borgere uanset etnicitet. Det er vigtigt, at vi snart lægger hele "integrationshalløjet" bag os og begynder at snakke om medborgerskab, demokratisk dannelse og deltagelse.

Deltagelse er et demokratisk begreb. Det peger på det aktive, handlende menneske. Deltagelsen er frivillig - ingen er tvunget ind i noget - men drivkraften ligger i følelsen af at være hjemme. Man deltager, fordi man har ønsker og forhåbninger i forhold til det land, man lever i. Samfundets fornemmeste opgave er at give alle dets borgere lyst og evne til aktivt at deltage i samfundet. På den måde får de også del i ejerskabet til danskheden. >> les mer

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt av. Hun har vært en av tre koordinatorer for et internasjonalt forskernettverk Women’s Movement and Internationalization og en av redaktørene av boka “Crossing Borders” som utforsker den globale kvinnebevegelsens diversitet. Nå er hun medlem av forskergruppen bak Kulturell kompleksitet (CULCOM) >> les mer

forskning.se / Stockholms universitet

Socialantropologen Paolo Faveratar avstamp just i de ekonomiska reformerna 1991 och tittar på den unga generationen som symboliserar denna nya epok. Han har bedrivit fältarbete i New Delhi bland unga, medelklassmän som aktivt bygger upp sin roll i samhället genom att utnyttja landets öppnande. Favero beskriver en värld där det att vara ”indisk” och ”traditionell” är framgångsrika tecken av ens globala och moderna identitet, i motsats till den konventionella västerländska stereotypen. >> les mer

SE OGSÅ:
Sørasia-forskning ved Socialantropologiska Institutionen, Stockholms universitet

Dagsavisen

Knut Rio er profesjonell samler. Sosialantropologen er nemlig førsteamanuensis ved Bergen Museum. Han mener trangen til å samle avspeiler samtiden vi lever i; forbrukssamfunnet.

– I vårt samfunn fester folk seg mer og mer ved objekter. De tvinger seg på oss, slik den kjente franske sosiologen Jean Baudrillard har påpekt. Han tror mennenes forkjærlighet for å samle kan knyttes opp mot den mannlige identiteten i samfunnet:

– Ideen om at det typiske er at kvinnen tar ansvar for familien og står for omsorgsarbeid, mens mennene knytter sin identitet til «søppel» og det som er overflødig. I og med at mannen på en måte er til overs i forhold til familien, fører identitetskomplekset til at han knytter seg til gjenstander, som opererer i en annen sfære enn husholdningen, sier Knut Rio. >> les mer