Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Sosiologen Manuel Castells har sagt det mange tenker: Markeder er nødvendige for å regulere økonomien, men de er utilstrekkelige for å organisere et helt samfunn. Mens de fleste kritikere av den globale orden avslutter med en konklusjon av denne typen, er det her George Monbiot tar sats og begynner.

Monbiot, en av Storbritannias viktigste journalister, kan også vise seg å bli en av tidens mest innflytelsesrike politiske tenkere. Boka "Demokratiets tidsalder" (originaltittel er "The Age of Consent") er intet mindre enn et gjennomarbeidet forslag til en alternativ politisk modell. >> les mer

SE OGSÅ:
Den skjulte globaliseringen - om boka "Globalisation. Studies in Anthropology"

På Høyden, UiB

Ved å studere viktige ”augneblinkar” i Midt-Austens utvikling som region kan ein sjå nye løysingar for dagens fastlåste situasjon. Dette er eitt av utgangspunkta for prosjektet ”Global moments in the Levant”. Professor i sosialantropologi Leif Manger leiar prosjektet der historikarar, arkeologar og sosiologar deltek, forutan sosialantropologar.

Kva tyder så global moments? – Global moments, forklarar Manger, er augneblinkar der nye framtider blir skapt. Ein slik augneblink, eller tidspunkt, kan vare i hundrevis av år. Utvikling av jordbruksplantar, framveksten av verdsreligionar, statsdannelsar og andre politiske former er døme på slike ”augneblinkar”. >> les mer

Håkon Fyhn, Stipendiat i sosialantropologi (NTNU), Morgenbladet

"Vi trenger å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi" sier Susan Blackmore i Morgenbladet 4. mars. Forklaringen innebærer for henne å redusere virkeligheten til en kalkulerbar størrelse, objekter i form av gener, eller memer, som er kulturens svar på genene. Utviklingen av kultur forstås deretter gjennom darwinistiske utvelgelsesmekanismer blant disse objektene.

Problemet med å objektifisere og punche inn meningsvirkeligheten i computere avdekket noe vi allerede burde visst: At virkeligheten er uendelig "tykk", som antropologen Clifford Geerts sier. Memet har objektets natur og vi vil avgrense og definere det. Virkelighetens mening har slett ikke objektnatur og kan ikke reduseres til noe objektaktig. Objekter eksisterer adskilt fra hverandre.
Meningen til en hvilken som helst idé eksisterer kun i relasjon til andre ideer. >> les mer

Sundsvalls Tidning

Just nu finns det knappt någon hetare svensk debutant än Marjaneh Bakthiari. Men de som vill utnämna Marjaneh Bakthiari till nästa stora "nysvenska" författare lär stöta på motstånd. För 24-åringen från Malmö är inte det minsta intresserad av att sorteras in i fack, utifrån givna schablonbilder. Motståndet finns inbyggt redan i hennes roman, där varje karaktär är laddad med motsägelser och skarpa kontraster.

I centrum i det myllrande persongalleriet står familjen Irandoust som flyttat till Malmö från Iran på 1980-talet: mamma Panthea, pappa Amir, dottern Bahar och sonen Shervin. Mamma som gör sitt yttersta för att förstå Sverige och svenskarna ända in till minsta "tack själv", pappa som blir förskräckt när hans kaxiga dotter Bahar plötsligt bestämmer sig för att bära slöja - "SLÖJA? Min dotter? ALDRIG!!!" - och tonårige Shervin som pressas in i de mallar som omgivningen har bestämt åt honom. >> les mer

SE OGSÅ:
Debutant utan etikett- Intervju med Marjaneh Bakhtiari (Svenska Dagbladet. 15.3.05)

Institutt for samfunnsforskning

Nordisk velferdsstatsforskning har fokusert lite på problemstillinger rettet mot flerkulturelle dimensjoner. Dette på tross av de nordiske velferdsstatenes økende grad av etnisk og kulturelt mangfold. Grete Brochmann og Anniken Hagelund har laget en nordisk kunnskapsstatus over innvandringens velferdspolitiske konsekvenser. >> les mer

>> last ned rapporten i fulltekst (pdf)

Aftenposten

Det var en gang da alle snakket om den truede tropeskogen. Nå ruller skogsmaskinene inn over områdene til Borneos siste nomader i verdens eldste regnskoger, uten at vi hever øyenbrynet.

Penan-nomadene aksjonerer på tømmerveiene på øya Borneo. Hundrevis av mennesker er skadet og flere drept i sammenstøt med politiet siden blokadene startet på 90-tallet. Loven gir nomadene bruksrett til områdene de tradisjonelt har levd i, men tømmerhugsten fortsetter. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Afrikanske skolejenter deltar sjeldnere og gjør det dårligere enn gutter i naturfag. Hva skal til for å endre denne situasjonen? I sin doktoravhandling studerer Astrid Sinnes ulike strategier for å øke jentedeltagelsen i fag som matte, kjemi og fysikk. Sinnes har gjort feltarbeid i flere afrikanske land, deriblant Sør-Afrika, Mosambik og Malawi.

- Det er stor forskjell på situasjonen til jenter i Afrika og norske jenter. Afrikanske skolejenter blir utsatt for mye mer direkte diskriminering. Dessuten rammes de av fattigdomsproblematikken. Etter min mening er det ikke nok bevissthet rundt temaene kjønn og realfag hos bistandsorganisasjonene, forteller Sinnes. > les mer

SE OGSÅ:
Anthropologist Carol Mukhopadhyayis:The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Tromsøflaket, UiTø

Av alle sosialantropologistudenter ved landets universiteter, er det studentene ved UiTø som helt klart trives best (4,8). De anbefaler gjerne nye studenter å begynne ved UiTø. Det viser årets stud.mag-undersøkelse.

De er jevnt over godt fornøyd med både det faglige, pedagogisk kvalitet, sosialt, administrasjonsservice og bibliotek- og datafasiliteter. Aller mest fornøyde er de med lokaler og lesesal (5,4)

På landsbasis er åtte av ti studenter jenter. Det gjør sosialantropologi til et av de meste jentedominerte i stud.mag-undersøkelsen. >> les mer

SE OGSÅ:
Slakter stud.mag-undersøkelsen (Studvest, 2.3.05)

Aftenposten

Mange studentoppgaver støver ned i bokhyllen etter at de er ferdige. Reni Jasinski Wright har reist Europa rundt og vist frem sin film "Living with Gods". Og allerede før hun har avsluttet studiene, har filmen gitt Reni jobb. Andre studenter har kun skriftlige oppgaver, mens studentene på Visuelle kulturstudier i Tromsø lager film i tillegg til en skriftlig oppgave på 40-60 sider. Reni tok med seg det lille, håndholdte kameraet og reiste til Taiwan. >> les mer

SE OGSÅ:
Informasjon om filmen "Living With Gods"

Aftenposten

Feltarbeid blant eskimoer på Grønland eller urfolk i Latin-Amerika er ganske vanlig på sosialantropologi. Verena Schall satt på kafé i Tromsø for å skaffe materiale til masteroppgaven sin.

Verena ville finne ut hvorfor mange finner sier opp jobben sin i hjemlandet og flytter vestover. Bare i Tromsø er det flere hundre arbeidsimmigranter. Noen er her bare noen måneder før de flytter hjem igjen eller videre, andre blir værende lenge. Mange traff hun på kafé, i en pause fra jobb eller før arbeidstid.

Verena håper det ikke skal bli så vanskelig å få jobb etter studiene.
- Sosialantropologer får jobber både i næringslivet, i skolen og i det offentlige. Temaet for oppgaven avgjør gjerne hvor en havner. Men som sosialantropolog kan jeg brukes til det meste, sier Verena Schall. >> les mer