Monday, April 04, 2005, 08:00

Expressen

Sedan tsunamin är sjözigenarnas tillvaro i Thailand hotad. Båtar är sönderslagna och de tvingas leva på konservfisk. Dessutom känner de att havet är i uppror, de fruktar fler dödsvågor. Expressen har tillsammans med socialantropologen Lotta Granbom följt Urak Lawois-folket. Lotta Granbom lämnade sitt jobb som turistchef i Torsås kommun och flyttade ner med sina tre döttrar till ön Ko Lanta där flera av de thailändska sjözigenarna – Urak Lawois – har sina byar. Efter hand har hon accepterats av sjözigenarna, hon har fått ett thailändskt namn och banden mellan henne och sjözigenarna är starka. >> les mer

SE OGSÅ:
Tjörns fiskare hjälper thailändskt båtfolk (Dagens Nyheter, 27.1.05)

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Thera Mjaaland vil gjerne utfordre våre bilder fra de katastroferammede områdene i Eritrea og Etiopia. Kvinnene her er ikke kun ofre for krig, sult og et patriarkalsk system. Ser vi dem slik, underkjenner vi deres faktiske handlinger, erfaringer og kunnskap. Gjennom en årrekke har Thera Mjaaland reist i Eritrea og Etiopia som fotograf. Nå har hun også skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi hvor hun fokuserer på kvinneliv i Tigray-regionen i Nord-Etiopia. >> les mer

Eugene Guribye, som har bidratt med flere innlegg i antropologi.info's debattforum, er månedens antropolog i AntropologNytt av Norsk antropologisk forening. Han jobber i Antro Kulturkompetanse, en sosialantropologisk kunnskapsbedrift som tilbyr konsultasjonstjenester til offentlig sektor, frivillige organisasjoner og det private næringsliv.

Han skriver blant annet:

"Det var selvsagt en tøff oppstart. Det var i utgangspunktet lite ved universitetsutdanningen som hadde forberedt oss på denne virkeligheten. En liten selvutført markedsundersøkelse avfeide ethvert håp om at potensielle kunder visste hva en antropolog var. Det var slående hvordan faget var i desperat behov etter en oppdatering av sitt image.

Mangelen på fritid, det å ”ta med jobben hjem”, og den periodiske og angstfulle oppgaven å stadig selge inn nye oppdrag kan også på sikt føre med seg en rekke interessante livsstilsykdommer. Malariaen er, kan hende, byttet ut med magesår, men antropologer viser seg stadig å være nyttige idioter.

Det mest spennende prosjektet i den senere tid har kanskje vært engasjementet innenfor Prosjekt bostedsløse i Bergen."

>> les mer

SE OGSÅ:
Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma
Oversikt over antropologiske firmaer

Morgenbladet

Til tross for at ledelse er allestedsnærværende, er forskningen likevel fattig på gode analytiske grep. Boken Managementalitet og autoritetenes forvandling av (antropologen) Tian Sørhaug er et slikt forsøk på å forstå de mer komplekse og problematiske sider ved å være bærer av autoritet. Spesielt i en tid da autoritetsformer er i rask forandring, og det er vanlig selv for samfunnsvitere å lukke øynene og respondere med automatreflekser om at markedsliberalismen kommer og tar oss.

Bokens viktigste bidrag blir etablert med utgangspunkt i en historisk og kulturell tilnærming, og gjennom en omskriving av Webers ideal-typiske legitimeringer av makt. >> les mer

>> Bokanmeldelse i Apollon (UiO)

SE OGSÅ:

Intervju med Tian Sørhaug: Vi har alle bruk for klostre! Det moderne arbeidslivet har satt fleksibiliteten i høysetet og plassert formannen inne i oss selv (07-06-05.com / flux.no)

Tian Sørhaug: Arbetet blir familjärt och familjen ett arbete (Axess 1/05)

Bokanmeldelse: Fornuftens fantasier. Antropologiske essays om moderne livsformer av Tian Sørhaug (1996) (Århus Universitet)

Tromsøflaket

Universitetet i Tromsø har brukt 2,2 millioner kroner på å oppgradere logoen sin. I styresaksnotatet argumenterer man for denne pengebruken med at ”…arbeidet med å synliggjøre Universitetet i Tromsø blir stadig viktigere, ikke minst med tanke på studentrekruttering og økende internasjonalisering. Å utarbeide en logo som utmerker seg er en del av dette arbeidet, derfor anser vi det som nødvendig med en romslig bevilgning”. >> les mer

SE OGSÅ:
Reklamen fra utdanningsinstitusjonene: – Skyter med hagle (Studvest, 16.3.05)

Norges forskningsråd

Internasjonalt har det vært sterkt økende interesse for forskning omkring sosial kapital. I Norge har begrepet fått mer begrenset oppmerksomhet. Med sosial kapital menes tillit, sosiale normer og måten disse håndheves på, sosiale nettverk preget av gjensidighet, og engasjement til felleskapets beste.

- Det er behov for en bred undersøkelse av sosial kapital i Norge. Forskning på sosial kapital vil bidra til at vi kan stille mer presise spørsmål med hensyn til hvilke faktorer som påvirker samfunnsutviklingen. 'Sosial kapital' kan blant annet være et korrektiv til den økende individualiseringen. sier prof. Bjørn Hvinden, leder av en utredningsgruppe nedsatt av Norges forskningsråd. >> les mer

SE OGSÅ:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. Men hur går det till? Göran Rosenberg har läst en ny bok av Bo Rothstein. (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Eget eller socialt kapital? (Kronikk, Göteborgs-Posten, 4.4.04)

Ny bok om sosial kapital: Passive medlemmer spiller en viktig rolle (Forskningsrådet, 30.03.2004)

Sosial kapital: tildekkende trylleord i utviklingsdebatten (Samfunnsgeograf Kristian Stokke, Verdensmagasinet X 4/2000)

Informasjon fra Beret Bråten, på vegne av arrangørene

Vi minner om konferansen Crossroads: Debating Women,s Rights, Racism and Religion, 30.mai - 1.juni 2005 - på Universitetet i Oslo. Internasjonal og tverrfaglig konferanse. Hittil er det påmeldte fra 35 ulike land. PÅMELDINGSFRIST ER 15.APRIL

9 workshops:
- "Women's Agency and Choice as a Controversy in Multicultural Society" - ledes av Anja Bredal
- "Religious Gender Models versus Women's Human Rights" - ledes av Kari Børresen
- "Globalisation and Migration" - ledes av Lise Widding Isaksen
- "Whiteness and Gender" - ledes av Thomas Hylland Eriksen
- "Religious Exemptions to Equality" - ledes av Hege Skjeie og Tordis Borchgrevink
- "Gender, Citizenship and Politics" - ledes av Beatrice Halsaa, Line Nyhagen Predelli og Rachel Eapen Paul
- "Women's and Girls' Reproductive Rights as a Site of Religious and Legal Contestations" - ledes av Anne Hellum og Elina Voula
- "Theorizing the Diaspora in Literary and Cultural Studies" - ledes av Lotta Strandberg og Maria Olaussen
- "Gender, Age, Ethnicity and Violence" - ledes av Kristin Skjørten

Hovedinnlegg ved Uma Narayan, Frances Raday, Titia Loenen og Patricia McFadden

>> Konferansens hjemmeside med mer info

Terje Halvorsen, Professor i samtidshistorie, Dagsavisen

I Dagsavisen 20. mars gråter Thomas Hylland Eriksen ikke bare over oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, men også over oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. For han vil gjerne ha en skandinavisk føderasjon. Selv sympatiserer jeg med tanken om nærmere skandinavisk/nordisk samarbeid. Ut over dette synes jeg Hylland Eriksens høyttenkning inneholder så mye uhistorisk tankespinn at en kritisk kommentar er på sin plass. >> les mer

SE OGSÅ:

Professor Thomas Hylland Eriksen ser ingen grunn til å feire unionsoppløsningen. Han mener Norge heller burde se på 7. juni som en sørgedag (Dagsavisen, 20.3.05)

Er Norden utgått på dato? (Folkeuniversitetet, om en debatt med Hylland Eriksen)

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg Blad

I vestleg og engelskspråkleg kultur har vi den oppfatninga at vi står med ryggen mot fortida og med ansiktet mot framtida. I andre kulturar kan det vere omvendt. Språkforskaren Rafael Núñez ved Universitetet i California i San Diego er interessert i korleis vi tenkjer om tid. Han har intervjua indianarar i aymarastammen i Andesfjella i nordre delen av Chile om forfedrane deira og teke forteljingane opp på video. Opptaka viser: Fortida er framfor dem, mens framtida er bak. >> les mer

LES OGSÅ ein kritisk kommentar av antropologen Kerim Friedman som er blitt linket til tidligere: "I can't understand the fuss being made over the Aymara people living in the Andes who supposedly have a unique spacial conception of time. My guess is that this is simply another example of reporters mangling academic research in order to make the story more exciting." >> les mer

For noen dager siden skrev jeg om den pågående provinsialisering av Internettet: Morgenbladet stenger nettsidene sine. Nå leser vi Aftenposten at Hamar Arbeiderblad allerede i midten av januar hadde stengt nettsiden sin. Dessuten vil Halden Arbeiderblad slutte å legge papirartikler gratis på ut på sin nettutgave, melder journalisten.no.

Litt mer oppløftende er Aftenpostens nett-satsing: - Jeg tviler sterkt på at brukerne vil måtte betale for Aftenpostens nettutgave i fremtiden, sier Stefan Granhaug i Aftenposten Multimedia. Han har stor tro på at annonseinntektene vil øke fremover, og at de vil være den viktigste inntektskilden for nettet som for papir.