Nå er det Venstre sin tur til å konkurrere om å være Norges mest nasjonalistiske parti: Venstre sier ja til eliteinnvandring, skriver Dagsavisen. "Nye innvandrere må slippes inn etter et poengsystem for å sikre at de beste kommer til Norge", mener Venstres nestleder Olaf Thommessen.

Det var på konferansen Anthropology and Cosmopolitanism at jeg for første gang hørte begrepet "Global apartheid". Antropolog Owen Sichone sa:

Whatever the advantages of apartness are (more economic than cultural), the South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms. Global apartheid policed by the regime of visas and passports in a manner that African migrant workers (...) would easily recognize as colonial still does the job of keeping wealth and poverty apart.

Hva slags menneskesyn har Thommessen og andre forkjempere for eliteinnvandring som innebærer rangering av mennesker? Thommessen avslør seg selv når han sier:

Vi kommer til å trenge mer innvandring for å drive Norge i framtiden. Da skal vi ikke være redd for å sikre oss høyt utdannede innvandrere.

>> les hele saken i Dagsavisen

Etter at apartheid i Sør-Afrika ble (formelt) avskaffet har det oppstått nye former for apartheid som vi ser i nyhetssaker som EU vil stanse afrikanere med båter og helikoptre, se også blant annet

More Global Apartheid?
The French government is planning a new immigration law, furthering these developments towards more global apartheid.

Voksende slumområder, nye former for apartheid
Thomas Hylland Eriksen anmelder boka "The Planet of Slums" av geografen Mike Davis

På vei til akademisk apartheid?
Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet.

"A postcolonial urban apartheid": Two anthropologists on the riots in France

SE OGSÅ:

- Åpne grenser er løsningen

For en verden uten UDI

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av hva annerledeshet er for noe. Vi har nå mange andre nasjoner enn russerne å sammenlikne oss med, både i Europa og resten av verden. Nasjonal identitet for litauerne er ikke så knyttet til litauisk etnisitet og kultur, som man har trodd til nå.

På mandag 12. februar skal han holde et foredrag om endringen i litauisk nasjonalitetsfølelse etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1990. Seminaret finner sted kl. 14.15–16 i undervisningsrom 2, 3. etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern (åpent og gratis for alle). Arrangør: Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM).

Merkelig nok kunne jeg ikke finne noe relevant om antropologen på nettet. Men det fins en del nye antropologiske forskningsarbeider om Litauen, blant annet:

Irmina Matonytë: Elites in Soviet and post-Soviet societies

Kristina Sliavaite: When Global Becomes Local: Rave Culture in Lithuania

Kristina Sliavaite: From Pioneers to Target Group: Social Change, Ethnicity and Memory in a Lithuanian Nuclear Power Plant Community

For informasjon om Litauen se ellers Wikipedia og for nyheter Baltic News Service

Relevant også Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall. Mer om antropologi i de baltiske statene se Online anthropological texts on the Baltic States og tidsskriftet Pro Ethnologica.

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den norske innvandringsdebatten begynte på attenhundretallet, sier historiker Einar Niemi og legger til:

"Noe vi har visst om lenge, men som ikke helt har nådd offentligheten, er at desto lenger nord du bodde i Norge før i tiden, dess mer multikulturell var du. En av grunnene var selvfølgelig at Nord-Norge hadde en gammel minoritet, samene, men innflytning fra Finland og Russland førte til enestående høye prosenter av innvandrere."

>> les hele saken på forskning.no

Innvandringshistorien er kjempespennende. Også enda tidligere finner vi et høyt antall innvandrere i norske byer. For fire hundre år siden bodde flere utlendinger enn nordmenn i Kongsberg og Bergen.

Men som Niemi sier er det de færreste som vet dette. Også fire år etter lanseringen av trebinds-verket Norsk innvandringshistorie hører en fortsatt uttalelser av politikere og forskere om at innvandring er et nytt fenomen.

En grunn til dette er at forskningen har hatt et nasjonalstatlig perspektiv og har vært preget av noe som antropologene Andreas Wimmer og Nina Glick Schiller kaller for “metodologisk nasjonalisme”. Jeg har skrevet en sak om dette i Utrop som begynner slik:

Hvorfor er politikere og journalister så redde for innvandrere? Hvorfor bygges det murer for å stenge verden ute? Hvorfor så mye snakk om integrering, hijab, tvangs- og hente-ekteskap? Hvorfor så mye selvgodhet og nasjonalisme? Et mulig svar: Det fins for mye dårlig forskning.

>> les hele teksten: Hvorfor så mye dårlig forskning?

Lite kjent er dessuten den sørnorske innvandringen til Nordnorge. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder, se >> Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (egen tekst)

Kvener. Evige innvandrere. Einar Niemi kan fortelle at ordet ’kven’ først er brukt i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet (Utropia)

Om Pomorhandelen mellom Nord-Norge, Lappland og NØ-Russland (Universitetsbiblioteket i Tromsø)

(LENKER OPPDATERT 30.9.22) Hvorfor er Norden så rik? En ny bok minner om at økonomer glemmer den sosiale biten i teoriene sine. Det er kanskje ikke alltid så lurt å gå inn for mer konkurranse og mindre fellesskap. Noe av det viktigste for økonomisk utvikling er nemlig et velfungerende samfunn der en stoler på hverandre. Tilliten mellom mennesker, og tilliten mellom mennesker og byråkrati eller stat, er svært høy i Norden. Dette er svært lønnsomt ifølge boka "Sosial kapital. En introduktion" av Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind.

I boka viser forfatterne hvordan sosial kapital er en av de viktigste produksjonsfaktorene i det danske samfunnet. Den store summen av sosial kapital i de nordiske landene gjør at vi er blant verdens aller rikeste land, mener forfatterne.

Mina Hauge Nærland har skrevet en glimrende omtale av boka i Dagbladets Magasinet. Vi leser:

Mistillit og kontroll skaper byråkrati og koster mange penger. Et velfungerende samfunn derimot, der alle føler seg ansvarlige for samfunnet og sine medmennesker, og samhandlingen mellom mennesker og mellom mennesker og staten er preget av tillit, gjør samfunnet bedre, smidigere og mer effektivt.

Forfatterne forklarer et samfunns samlede sosiale kapital på denne måten:

- Summen av det ofte uformelle samarbeidet som daglig foregår på kryss og tvers mellom borgere, mellom borgere og velferdsstat, og som hviler på tillit og normer bygget opp gjennom en lang historie.

Forfatterne bruker en trelasthandel som eksempel:

Man kjører inn og henter plankene man skal ha, deretter går man inn og betaler. Dette er et eksempel på at folk stoler på hverandre. Det samme er skatteligningen, der de fleste selv oppgir inntekt, og ligningsmyndighetene ikke trenger gjøre andre kontroller enn stikkprøver. Det sparer tid, og ansatte som ellers ville måttet passe på at ingen snyter andre.

(...)

Tenk bare på samfunn som Irak, eller Afghanistan, eller Zimbabwe. Slike mistillitssamfunn preges av økonomisk stagnasjon, økt kriminalitet, symbolsk og fysisk vold mellom grupper, korrupsjon og svart økonomi, skriver Svendsen og Svendsen.

Denne sosiale kapitalen i et samfunn er sårbar og kan fort forsvinne og kan ta flere hundre år å bygge den opp igjen, skriver de og sammenligner Danmark og Polen:

PÅ 1800-TALLET lignet nemlig de to landene hverandre. På landsbygda vokste det fram kooperativer og sammenslutninger som var med på å bygge opp autonomi, selvråderett, samarbeid og tillit i befolkningen. (...)Men da kommunistene tok makten i Polen etter krigen, ble store deler av den sosiale kapitalen i samfunnet ødelagt:

- Det kommunistiske regimet begrenset de frivillige kooperativene på samme måte som det begrenset kirken og religiøse bevegelser, alt sammen for å demme opp for politisk opposisjon. Derfor gikk regimet bevisst inn og ødela verdifull sosial kapital i den frivillige sektoren. Denne ressursen erstattet de med utbredt mistillit, byråkratisk vilkårlighet og dyp statsavhengighet, skriver forfatterene.

Innvandring er også et tema i boka. Det er mye tyder som på at innvandring ikke reduserer tilliten i samfunnet. Det viser seg nemlig at innvandrere tar til seg mye av den danske tilliten etter at de er kommet til landet.

>> les hele saken i Magasinet

Det minner meg om åpningsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Statsviter Bo Rothstein fra Gøteborgs Universitet sa at det er staten selv som skaper tillit (eller ikke):

- Om en har tillit til andre mennesker avhenger av hvor godt de offentlige institusjoner fungerer, om en kan stole på staten og dens representanter (byråkrater, politi, leger etc). At tilliten til andre mennesker er høyest i de nordiske land, skyldes et godt fungerende byrakråti og en politikk basert på likhet der alle har sin plass, sa han.

Ifølge Norges forskningsråd er det stor behov for en bred undersøkelse av sosial kapital i Norge.

Antropolog Geir Golden Sæther har allerede undersøkt slike spørsmål under sitt feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela, se Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?. Interessant i denne sammenhengen er også forskningen til antropologen Charlotte Baarts som fant ut at fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

En annen veldig god artikkel som viser viktigheten av ikke-økonomiske aspekter i våre handlinger er Nettbrukerne lar seg ikke kjøpe (som minner på The Internet Gift Culture)

MER OM SOSIAL KAPITAL:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. Men hur går det till? Göran Rosenberg har läst en ny bok av Bo Rothstein. (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Eget eller socialt kapital? (Kronikk, Göteborgs-Posten, 4.4.04)

Ny bok om sosial kapital: Passive medlemmer spiller en viktig rolle (Forskningsrådet, 30.03.2004)

Sosial kapital: tildekkende trylleord i utviklingsdebatten (Samfunnsgeograf Kristian Stokke, Verdensmagasinet X 4/2000)

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær

Opgaven giver et glimt af et moderne Grønland og med en kort beskrivelse af kolonihistorien introduseres læseren overfor nogen af de vigtige faktorer som spiller en rolle i konstruktionen af den kulturelle og sociale person i Grønland. Ved at observere to typer af praksisser, deling af fangst og kaffesamvær er jeg blevet gjort opmærksom på nogen værdier som præger de grønlandske fællesskaber.

Ny doktorgradsavhandling ved NTNU Trondheim:

Petter Grytten Almklov: Kunnskap, kommunikasjon og ekspertise: Et antropologisk studium av en tverrfaglig ekspertgruppe i oljeindustrien

Avhandlingen er basert på et lengre feltarbeid i én avdeling i Statoil. Denne avhandlingen handler om hvordan kunnskap artikuleres, og om hvordan systemer av eksternalisert kunnskap og menneskelig sosial praksis sameksisterer på en høyteknologisk arbeidsplass.

Nye masteroppgaver ved Universitetet i Oslo:

Tonje Jacobsen: Bistandens paradokser. Utviklingshjelp, "universelle" menneskerettigheter og demokratiutdanning i Guatemala

"Jeg søker med denne oppgaven å gjøre en analyse av bistandssamarbeidet mellom en vestlig NGO og en lokal NGO i Guatemala, som trekker linjer til strukturene i det guatemalanske samfunnet og videre drøfter innføringen av ”universelle” menneskerettigheter som et ledd i demokratibygging."

Frank Magnussen: Royal London Homoeopathic Hospital. A medical anthropological look at complementary medicine in public health care

First, I have wanted to show how alternative medicine (in this case mainly homeopathy and acupuncture) is offered in public health care in Britain. Secondly, I have briefly discussed this from a Norwegian context and looked into the possibilities of CAM in public health care in Norway.

Katrine Ree Holmøy: “All we want is our freedom”. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul

Within the context of the ongoing conflict between the Kurdish minority and the Turkish state, what I describe and analyse is the everyday lives of differently situated young Kurds in Istanbul. Applying an intersectional perspective, I explore how these symbols of collective identity naturalise the difference of power within the group, while obscuring differences deriving from individual positionings on grids of power connected to other social divisions, such as gender, age, level of education, or economic status.

Kristin Engh Førde: Eget valg eller patriarkalsk tvang? Hijab blant muslimske skolejenter i Oslo

Jentene selv framstiller og forstår hovedsaklig hijaben som et eget initiativ og individuelt valg, og forteller om lite press eller tvang fra omgivelsene. Avgjørelsen om å bruke hijab er imidlertid ikke tatt upåvirket av makt og sosiale relasjoner. Ved hjelp av kognitiv skjemateori viser jeg hijabens kobling til både patriarkalske maktformer og modernitet.

Ingrid Waalen: Tangomiljøet i Buenos Aires: “Konstruksjon av kjønnsroller og identitet blant homofile menn i Argentina”

Homofile dansere har hatt en tendens til å dominere innenfor ballett og moderne dans i nordvestlige land, skriver Hanna (1988:119). Derfor er det iøynefallende at det ikke finnes flere studier av homofile dansere.

Sverre Søyland: The Need for Otherness. Spaces of Tourism in Nepal

In this thesis seek I to find identify and explain relationships between tourists and the places visited, consumption and identity. I show how the there can be said to exist a moral order among tourist. In this order status is best achieved in finding a balance between frequenting places perceived as authentic and off the beaten path, while not appearing to be overly concerned with doing so.

Ole Ivar Storø: Du og jeg og vi to. En kvalitativ og komparativ studie av konkurranse, deltakelse og relasjoner mellom to jentelag i ungdomsfotball

Konkurranse var gøy hvis jentene var sammen og konkurrerte mot andre lag. Hvis konkurransen var mellom jentene for å få mest mulig spilletid ble fotball for flere kjedelig.

Hilde Rambøl: En smugtitt i hverdagen. Konstruksjon av kjønnsrollemønster gjennom maskulin og feminin identitet i Den Dominikanske Republikk

Den dominikanske republikk har gått gjennom en rask moderniseringsprosess som har påvirket kvinnene og menns sosiale posisjoner i samfunnet. Derfor vil jeg skrive om spenningsforholdet mellom ivaretakelse av ”gamle” verdier og tilpasning av ”nye” verdier.

Camilla Frøseth Wedul: Defending nature in Beijing. An analysis of a Chinese environmental organization and their efforts for a greener China

Friends of Nature (FON) is China's oldest existing environmental NGO and their aim is to establish and disseminate respect and understanding for nature in the Chinese population, especially among the young. I look at FON's human resources and other capital forms to explain how their projects come about. I also look at the political and legal restrictions within which they must keep and the strategies they employ in dialogue with these.

Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall

I oppgaven analyserer jeg latviske russeres identitetsforvaltning etter Latvias frigjøring i 1991 på et makro- og mikronivå. På makronivået ser jeg på hvilke rammer staten definerer for den russiske identitet, og hvordan disse rammene oppleves av latviske russere på en mikronivå. Jeg ser også på hvordan lativiske russere klassifiseres av den latviske etnisitetsgruppen, og hvilke identiteter russerne selv tilskriver seg i dagens Latvia.

Inger-Lise Schwab: Learning to "walk the talk". Language socialization in an MBA classroom and the production of marginality

The empirical material is drawn from a Masters of Business Administration classroom in Oslo, Norway. I present what I call ”MBA talk” as a discursive activity that privileges words and individual intentionality while simultaneously providing the basis for group identity.

Jeg har ikke for lenge siden omtalt to andre nye oppgaver, se Doctoral thesis: Towards a transnational Islam og Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Det ser ut til at Christofer Owes omstridte film Naive Norge har ført til noe positivt også. Dagens Klassekampen skriver om et spennende initiativ: Flere ungdommer fra Elvebakken videregående skole har startet et multimedia-prosjekt for å "gjenopprette Holmlias ære":

Poenget er å presentere Holmlia for folk utenfra, de vil lage en slags byguide, der positive ting ved Holmlia får oppmerksomhet. Inspirasjonen er henta fra New York: Nå er byen en turistmagnet, før var den ansett som farlig.

På bloggen beskriver de prosessen som endret New York sitt image. Den velkjente logoen «I Love New York» ble laget som frivillig arbeid da ryktet til New York var på sitt verste. Dermed ble «I love Holmlia» gruppas varemerke. 18-åringene mener det kan trekkes mange paralleller: Holmlia har, som New York, landets største kulturelle mangfold. Det blir det ressurssterke mennesker av, mener de.

>> les hele saken i Klassekampen "De som elsker Holmlia"

På bloggen Iloveholmlia.com er det allerede mye spennende å lese. En god innføring gir teksten I Love Holmlia, We Love Holmlia der de sammenligner Holmlia med New York.

På bloggen får vi også vite om Holmlia-bloggen Utsikt-Innsikt, som skal bli en medieportal for ungdom på Holmlia hvor de kan legge ut film, foto, musikk osv. Det er allerede mye på nettet! Spennende!

SE OGSÅ:

Dokumentaren "Naive Norge" handler ikke om innvandring

"Naive Norge": Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris

"Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom"

Thomas Hylland Eriksen: "Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme"

Idag er Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er iår nøyaktig 90 år siden nord- og sørsamer fra flere land var samlet i Trondheim til historiens første samiske landsmøte.

Interessen for å feire dagen er stor, men ikke overalt ble dagen markert som den skulle. "Det var lite som minnet om samefolkets nasjonaldag i Nordlands største by - Bodø i dag og bare ett fåtall av byens skoler valgte å markere dagen, melder NRK. Også Vesterålen Online skriver Mange nakne flaggstenger. Ikke overraskende: Frp er mot flaggheising av det samiske flagget. Det kan bidra til å skape splid mellom nordmenn og samer, mener Frps samepolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. Ørstas ordfører Hans Olav Myklebust har heller ikke skjønt mer om norsk og samisk historie når han sier til Dagbladet "Vi flagger jo ikke når Uganda har nasjonaldag heller" og at "Samenes nasjonaldag betyr ingenting i Ørsta".

Samefolkets dag er viktig for å bygge opp igjen gode relasjoner mellom samer og nordmenn, mener Anne Kalstad Mikkelsen på det lulesamiske senteret Árran:

– I gamle dager var forholdet godt. Det var ikke folk i Nord-Salten som etter hvert fant ut at det samiske var mindreverdig. Det sørget norske myndigheter for gjennom fornorskningspolitikken som ble gjennomført for noen år siden. Det er viktig å få bygget opp igjen de relasjonene som ble ødelagt av det som skjedde den gangen.

I Oslo derimot har samene feiret seg selv i en uke under Samisk vinterfestival.

- Denne dagen er som 17. mai for oss samer, sier leder av 6. februar-komiteen i Oslo May- Lisbeth Myrhaug. Hun regner med et par hundre deltagere under arrangementene på Samisk hus i ettermiddag ifølge Aftenposten.

Samme avis kan berolige at samene lover at drømmen om egen samisk stat ikke lenger eksisterer. I en kronikk peker Sametingspresidenten Aili Keskitalo derimot på viktigheten av en rettferdig forvaltning av naturressurser: "Uttak av naturressurser skal først og fremst tjene folket - uansett hvem dette er - og ikke store internasjonale selskaper", skriver hun.

Samisk språk er et annet viktig tema. Her får vi motstridende opplysninger. Frykter at samisk språk dør ut, melder Dagsavisen etter et intervju med Ole Henrik Magga, professor i samisk språk ved Samisk høyskole. Han spår at sør- og lulesamisk er borte om 70 år:

– Sørsamisk og lulesamisk kjemper en håpløs kamp for å overleve. Fornorskningsprosessen har vært for sterk. Nordsamisk er ikke umiddelbart truet, fordi det er mest brukt.

Feirer nasjonaldag med språkseier, skriver derimot Vårt Land:

I dag kommer sametingspresident Aili Keskitalo til Elgå skole, som ligger i Engerdal kommune. Hun skal bruke deler av nasjonaldagen til å presentere resultatene fra Sametingets femårige språkprosjekt: Det har maktet å revitalisere sørsamisk og nå snakker en rekke barn ved Elgå skole sørsamisk.

Og tidligere skrev jeg om at Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme.

Sami Radio derimot må på selveste nasjonaldagen melde Samiska språket hotat vid Uppsala universitet. Det kan hende at Uppsala universitet gjør slutt med sin 112-årige tradisjon av undervisning i det samiske språket.

OPPDATERING: Samefolkets dag blir ikke bare feiret i Nordeuropa, men også i India >> les mer på bloggen "Inger i India"
Og Senter for samiske studier markerte Samefolkets dag ved å vende blikket mot ett av verdens fattigste urfolk, ramafolket i Nicaragua, melder Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Oppsummering av fjorårets Samefolkets dag

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Masteroppgave: Å være same i Oslo

Urbane samer i indiske sarier

"Den samiska kulturen kommer att utrotas"

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Sosialantropolog og tidligere likestillingsdirektør Long Litt Woon har opprettet en blogg. Hittil består den stort sett av linker til artikler som hun har skrevet tidligere (og blitt omtalt her) . Men vi finner også et utdrag av en bok (Fellesskap til besvær?) som hun har gitt ut i 1992 der hun forteller hvordan hun "lærte å gå på tur":

Det tok mange turer før jeg skjønte at for nordmenn er det ikke plassen man kommer fram til, som er målet eller poenget med en tur, men hele turen i seg selv. Men klimaks, eller den ekstatiske dimensjonen, når man ikke før vidda åpner seg etter en slitsom og lang motbakke. Og belønningen for strevet er den gode og varme følelsen av å være sliten. Det hele er som et renselsesrituale hvor tidligere synder mot kroppen blir svettet bort. Det føles godt for både kropp og sjel. Som bonus får man i tillegg god samittighet.

Og en dag jeg var ute og gikk tur, opplevde jeg plutselig alle disse aspektene ved turgåing på én gang. Det kom som en åpenbaring, uventet og lynraskt, og alt ble plutselig klart for meg.

Dessverre tillater hun ikke kommentarer i bloggen.

>> besøk Long Litt Woons blogg

Kristine Liland er i ferd med å avslutte en masteroppgave i sosialantropologi ved NTNU om spillet World of Warcraft, skriver Adressavisen. 70 000 nordmenn deltar i det nettbaserte rollespillet, verden over er det rundt åtte millioner deltakere. Antropologen forsker på «hardcore guilds» med spillere som bruker mellom 30 og 50 timer på WoW i uka.

>> les hele saken i Adressavisen

Verdens største rollespill er blitt pensum og forskningsobjekt ved Universitetet i Bergen, meldte Bergens Tidende tidligere ifjor.

SE OGSÅ:

- Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Internett - samenes og antropologens beste venn

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

The Birth of a Cyberethnographer: The MU5 is to Blame

Laughing in Cyberspace…or should I say LOL?

For mer cyberantropologi se den eldre linksamlingen antropologi og internett (blir snart oppdatert)

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per Sandberg så populær i Norge? Dette spørsmålet stiller antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Det virker som om en samlet norsk presse ble så forført av Hirsi Ali at de glemte å se på hennes budskap i et kritisk lys, skriver hun:

Muligens ble de fascinert av hennes spektakulære livsvalg? Muligens har de ikke møtt en artikulert og rasjonell afrikansk kvinne før? Muligens ble de glad for at Hirsi Ali, etter å ha bekjempet utallige monstre, ble frelst av vestlig sivilisasjon? Muligens mener de at en god muslim er en muslim som tar avstand fra islam?

(...)

Islam er ikke den eneste verdensreligion som har tilhengere som er kvinnefiendtlige eller homofobiske. Men islam er den eneste som er demonisert av Vesten. Hirsi Ali vokste opp som muslim, men sier at hun i dag er ateist.

Å ta hennes kritikk av islam som sannheten om islam, er som å ta en ateistisk humanetikeres versjon av kristendom som opplest og vedtatt sannhet.

>> les hele saken i Aftenposten

Human Rights Service har forresten kåret Hirsi Ali til ”Årets Europeiske Bjelleku”. HRS anser Ayaan Hirsi Ali for å være "dagens ledende europeiske politiker innen integreringsfeltet". Og FrP foreslår Ayaan Hirsi Ali til Nobels fredspris.

Den nederlandsk-iranske antropologen Halleh Ghorashi skriver at hun i begynnelsen likte Hirsi Alis tilnærming - ikke minst fordi hun selv hadde flyktet fra undertrykkelse i islams navn. Dessuten er hun opptatt av likestilling. Men begeistringen varte ikke lenge:

The woman, I initially considered a pioneer for the emancipation of Islamic women, turned out to hold dogmatic views that left little room for nuances. I soon realized that Ayaan had become a welcome mouthpiece for the dominant discourse on Islam in the Netherlands that pictures Islamic migrants as problems and enemies of the nation.

Who could better represent the dominant view than a person with an Islamic background? Therefore, predictably, Ayaan soon became a prominent figure both for the media and in politics. She sailed on the conservative ideas in the Netherlands that push migrants - the most marginalized group in society - even further into isolation.

>> les hele teksten "Ayaan Hirsi Ali: daring or dogmatic?"

Dekningen av Hirsi Alis Norgesbesøk:

Vil ha muslimsk opplysningstid. Islamkritiske Ayaan Hirsi Ali er kanskje Europas mest kontroversielle innvandrer, og har emigrert til USA (Morgenbladet, 19.1.07)

– Europa må ikke vike for islamske ekstremister. Ayaan Hirsi Ali lanserer sin selvbiografi i Norge (Dagbladet, 19.1.06)

Flyktning på livstid: I boka «Mitt liv, min frihet» forteller somalisk-nederlandske Ayaan Hirsi Ali om en frihet som har kostet henne livet (Dagsavisen, 19.1.07)

Inspirert av Vestens liberalere. Somaliere har prøvd alt – nå setter de sin lit til islam, sier den profilerte islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali (Klassekampen, 19.1.07)

Sterkt liv. «Mitt liv, min frihet» - Levende og velfortalt om et bemerkelsesverdig liv (Dagbladet, 21.1.07)

En dramatisk identitetsreise. Der andre har gjort en klassereise, har Ayaan Hirsi Ali i høyeste grad gjort en identitetsreise (Aftenposten, 19.1.07)

Tror friheten seirer til slutt. Ayaan Hirsi Ali er en lavmælt og nøktern optimist. Selv lever hun et liv omgitt av livvakter (Aftenposten, 19.1.07)

Kampen om muslimsk middelalder: Eg kan ikkje avvisa at den somaliske aktivisten har nokre poeng (Bergens Tidende, 26.1.07)

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

Media og innvandring: Danske tilstander i Norge