Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.

Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking i offentlig sektor som HiO tilbyr fra høsten 2007. På sikt har HiO som mål å kunne tilby tolkeutdanning på språk som offentlige instanser har behov for. Alle som er interessert i tolkeutdanning oppfordres derfor til å søke, leser vi. Søknadsfristen er 25. mai.

I hovedoppgaven hadde Fiva spesielt pekt på to mangler:

(1) Manglende kvalitetssikring av tolketjenestene fører til at ukvalifiserte tolker blir engasjert.

(2) Mange innvandrere med dårlige norskkunnskaper får ikke tolk i viktige situasjoner og må klare seg på egenhånd.

>> les intervju og last ned oppgaven

Samtidig skriver flere danske aviser om en artikkel i Dagens medicin Læger bruger indvandrerbørn som tolke og Jyllands-Posten melder Dårlig tolkning øger faren for lægefejl.

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (se bilde).

Tittelen og begynnelsen av teksten vil sannsynligvis skremme vekk en del nysgjerrige lesere på grunn av (unødvendig) vanskelig språk, men det blir mer spennende og forståelig etterhvert.

Antropologen utfordrer måten vi tenker om kulturvandel og kulturmøter på.

Et moteord i samfunnsfagene er "hybrid" eller "hybridisering". Hybrider er blandingsprodukter - noe nytt har oppstått og overskredet gamle kategorier (slik oppfatter jo også mange innvandrere seg).

Men er det alltid så lurt å tenke i disse baner? Antropologen har studert et begravelsesrituale i Filippinene der to religioner møtes - den "tradisjonelle" religionen og den "moderne" protestantismen.

Han skriver:

I en verden hvor grenser stadig overskrides og kategoriskiller utfordres – eller i alle fall i en verden hvor antropologene i stor grad fokuserer på slike prosesser – har kombinasjonsteoriene, inkludert teorier om hybrider, fått en dominant rolle som modeller for forståelse av såkalte kulturmøter.

(...)

Men det kan synes som om vår bevissthet om og fokuseringen på hybridisering har medført at kategoriene nesten har overtatt hybridenes tidligere undertrykkede rolle; jo mer vi blir bevisst hybridene, jo vanskeligere blir det å opprettholde kategoriene som ontologiske enheter. Jeg (...) vil hevde at kategoriene slett ikke har mistet sin relevans, og spesielt ikke i slike prosesser som var operative i det beskrevne begravelsesritualet.

(...)

Det var umiddelbart fristende å tolke det kompromissfylte begravelsesritualet ved å henvise til teorier om synkretisering og hybriditet. Man skulle kanskje tro at vi her har et eksempel på at ulike trossystemer blandes sammen og skaper et nytt fusjonert fenomen sammensatt av ulike tradisjoner.

Dersom vi studerer begravelsesritualet utenfra og som en helhet består det unektelig av praksiser hentet fra ulike trossystemer. Hvis vi derimot trer inn i denne helheten, eller eventuelt oppløser den, og heller ser på hvilke elementer som er operative i den, ser vi at vi er i stand til å identifisere to parallelle tros- og praksissystemer, eller kategorier, som møtes, men som ikke nødvendigvis fusjoneres til en hybrid.

(...)

I tillegg til å finne ulike former for fusjoneringsprosesser kan vi identifisere prosesser hvor de møtende kategoriene ikke blandes sammen, men forblir ulike og til og med forsterker sin individuelle eksistens.

Teksten er foreløpig kun tilgjengelig for abonnenter, men vil sannsyligvis lagt ut på samme måte som fjorårets vinner.

Ziegler Remme er også vinner av Årets artikkel i «Betwixt and Between 2005». Han har en kjempefin hjemmeside der han forteller om feltarbeidet sitt på Filippinene.

Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert flere kommunesammenslåinger. I lederne.dk gir hun 10 råd "som kan give inspiration til, hvad ledere kan gøre, for at mødet mellem forskellige kulturer kan resultere i nye og gode samarbejdsrelationer."

Kulturforskjellene har her altså ikke noe med innvandring å gjøre. Hver organisasjon har sin egen internkultur (måten å jobbe på, verdier etc). Hun innleder teksten slik:

At arbejde med kulturel forskellighed er vanskeligt, og det er en af de store udfordringer, ledere i det offentlige står overfor ovenpå kommunalreformen. Her i den første halvdel af 2007 handler ledelsesopgaverne meget om sikker drift, etablering af nyt it, telefonsystemer og nye beslutninger om retningslinjer og procedurer.

Medarbejderne vil i starten prøve at være positive og konstruktive overfor forandringen, så den første periode kan minde lidt om en fælles ”honeymoon”- oplevelse. Men efterhånden som tingene falder mere på plads, begynder frustrationerne omkring opgaveløsninger, snitflader mellem afdelinger og kolleger og kompetencesnakke. Frustrationer, der ofte vil afspejle de kulturforskelle, der er i organisationen.

>> les hele teksten på lederne.dk

På hjemmesiden til Uldall Consult kan vi laste ned tre relaterte tekster.

SE OGSÅ:

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Trendethnography - Nytt antropologisk firma

Det ble en hel liten internasjonal filmfestival på Verdensteateret i Tromsø nylig da tre studenter fra Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø viste sine eksamensfilmer. Danske Sidse Torstholm Larsen tok oss med til fiskere på Grønland, Dieudonne Ongbwa til sjamaner i hjemlandet Kamerun, mens Kätlin Roovik fra Estland lot ferden gå til Sør-Afrika der noen har ”Bredbånd til himmelen” (folk forteller om nær-døden-opplevelser og møter med avdøde slektinger).

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Ved UiTø: Hvordan formidler film kunnskap om andre samfunn?

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Anthropological film: How technology helps men with physical handicaps

Anthropological Films online

Flere barn, unge og vokse lever i dag med en behandlet medfødt hjertefeil. Hvordan ser livene deres ut? Hvordan klarer de seg? I et masterprosjekt i "sundhedsantropologi" har Lene Hyldgaard Pedersen undersøkt pasientenes oppfattelse av sykdommen og dens betydning for deres sosiale liv. I Ugeskrift for læger viser hun hvordan en kan bruke antropologisk kunnskap i medisinske spørsmål

>> les: En antropologisk undersøgelse om sygdomsopfattelser hos unge og voksne med alvorlig medfødt hjertefejl

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: "Hør på syke mennesker!"

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Antropolog: - Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

AIDS:"Traditional healers are an untapped resource of great potential"

Islamske feminister slåss en kamp på flere fronter: mot patriarkalske muslimske menn så vel som «vestlige» sekulære feminister med nedlatende holdninger, skriver Sindre Bangstad i en kronikk i Dagbladet.

Arrogansen er basert på en forestilling om at sekulære feminismer representerer et ideal som alle andre bør etterstrebe, skriver hun. En årsak er synet på religion: Moderne «vestlig» feminisme har i all hovedsak vært sekulær:

Problemet er særskilt akutt fordi «vestlige» sekulære feminister ofte ser på kvinners stilling i den såkalte «muslimske verden» som spesielt tilbakestående, og på islam som religion som en sentral og motiverende faktor i forklaringen av dette. For mange «vestlige» sekulære feminister synes det å fremstå som en trosartikkel at muslimske kvinner må «kaste av seg religionens åk» for å oppnå like rettigheter med menn.

Antropologen påpeker:

Det overses ofte blant «vestlige» sekulære feminister at kamp for kvinners rettigheter ikke er noe «vestlige» kvinner historisk sett har hatt monopol på. Feministiske bevegelser har en lang historie i den «muslimske verden» og kan ikke reduseres til speilbilder av «vestlige» feminismer. Blant sentrale forløpere til samtidens islamske feminister finner vi feminister som libanesiske Nazira Zain al-Din, som publiserte bøker som fordømte patriarkalsk undertrykkelse så tidlig som på 1920-tallet.

(...)

Islamsk feminisme, som blant annet springer ut av re-islamiseringsprosessene i en rekke muslimske land på 1980-tallet, representerer en global intellektuell bevegelse som med utgangspunkt i re-fortolkninger av de religiøse grunnlagstekstene i islam søker å fremme kvinners rettigheter i den «muslimske verden» så vel som blant muslimer i vestlige samfunn.

Men hun skriver også om problemer ved islamsk feminisme i sin nåværende fase: Det er dens tilknytning til post-koloniale intellektuelle eliter med virkested i «Vesten», dens tekstfiksering og det faktum at det meste av debatten foregår på engelsk - noe som ekskluderer en rekke muslimske kvinner.

>> les hele kronikken i Dagbladet

MER INFO:

Feminismens fødsel i den arabiske verden (Forum for køn og kultur, 3.7.06)

Islamsk feminisme, finnes det i Norge? - Anne Hege Grung i samtale med Åse Røthing (Kilden / Tidsskrift for kjønnsforskning 1/2007)

Feministisk jihad nå - Muslimske kvinner vil tolke sharia på nytt (Dagbladet, 3.11.07)

Islamic feminism (Wikipedia)

SE OGSÅ TIDLIGERE PÅ ANTROPOLOGI.INFO:

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Feminisme – et vestlig fenomen?

På jakt etter "svart feminisme" i Norge

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Lila Abu-Lughod: It's time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Where women rule the world and don't marry

Det er nå ganske mange nyheter som har hopet seg opp i det siste. Jeg henger litt etter med oppdateringen, men de kommende dagene vil det dukke opp mange nyheter her bl.a om årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (der jeg har vært).

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er "nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv."

Alle som har brukt et par timer i dette nettsamfunnet vet at her er det mye spennende å studere.

Faglig interessant er også at det har utviklet seg en stor antropologi-gruppe der - den heter Norske antropologers fjesbokforening og har 132 medlemmer!!

Fra selvbeskrivelsen:

For alle utskrevne og innskrevne antropologistudenter i vårt langstrakte land. Førsteårsstudent? Masterstudent? På feltarbeid? Doktogradsstipendiat? Ansatt i akademia? Ansatt i næringsliv? For diskusjoner, idemyldring, tull og tøys, og anbefalninger av litteratur.

Det som mange ikke klarte å skape på tradisjonelle nettsider kommer kanskje til å fungere på facebook?

Det har vært flere gode kommentarer om Facebook i det siste. Antropolog Elisa "tiqui" Vik forklarer hvorfor hun er på facebook-kjøret, Katrina Aspaas skriver i Aftenposten Noen sverger til Frimurerlosjen og Opus Dei. Vi andre har Facebook og fra Pål Dimmen får vi en nettverksjunkies bekjennelser.

SE OGSÅ:

- Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Skriver masteroppgave om "World of Warcraft"

Internett - samenes og antropologens beste venn

Når unge muslimer chatter med imamen

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Ethnographic research on Friendster's online communities

An Ethnographic Study on Online Communities in Saudi Arabia

maxmod :: online among the gamemodders - a research-project in cyberanthropology

Ethnographic Flickr

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på Spanias sørkyst. Til Klassekampen (24.4. side 4, ikke på nett) sier hun:

- Å lære seg spansk kan være slitsomt, derfor lot mange være når det kom til stykket, fordi de ønsker en mindre stressende hverdag. Ofte var det spanskkurset som ble ofret om hverdagen ble fylt opp av jobb, barn og andre gjøremål.

For mange nordmenn er nemlig en mindre krevende hverdag - ved siden av met varmere klima - et viktig motiv for å flytte til Spania.

Men det var ikke bare manglende språkkunnskaper som hindret integreringen. Mange norske innvandrerfamilier plasserte ungene sine i private skoler (den offentlige er overfylt og var tospråklig: kastiliansk og valensisk) og de er ofte utenfor området der de selv bor.

Men etterhvert som de norske familiene finner seg mer til rette flytter mange ut av de norske ghettoer. De ønsker å bli mer integrert i det spanske samfunnet. Flere av dem som bodde i området over tid så på seg selv som norske innvandrere til Spania, forteller antropologen.

Dermed var de opptatt av å vise respekt for det spanske. Enkelte reagerte f.eks. sterkt på at den norske skolen i Alfaz ikke holdt stengt på en av de spanske helligdagene. For flere langtidsbeboere var det også vanskelig å svelge at eldre nordmenn kunne bli fornærmet når spanjoler i butikkene ikke forsto norsk og at flere nordmenn var FrP-tilhengere.

Oppgaven er ikke på nett (enda?).

Jeg har skrevet tidligere om dette temaet, se bl.a.

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Nordmenn ikke villige til å integrere seg? 5.000 nordmenn har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin på Gran Cararia

Nordmenn vil ha det på norsk når de flytter til utlandet

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere (om nordmenn i Paris)

Studerte norske ghettoer i Dubai

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling "De umulige børn og det ordentlige menneske". Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.

Å lage bråk og macho-oppførsel er nemlig et typisk oppførsel blant marginaliserte folk. Når altså muslimske gutter "laver ballade" har dette ingenting med deres "kulturelle bakgrunn" å gjøre.

Hun forklarer:

Forældre og lærere formaner drengene om at opføre sig ordentligt og arbejde i skolen. Men i skolen oplever de at være dumme elever, som taler dårligt dansk. I stedet søger de status i en hård maskulin form, hvor ballade og en fælles muslimsk indvandreridentitet giver status. En sådan adfærd må lærerne disciplinere, og det får drengene til at føle, at lærerne ikke kan lide dem, og at det altid er "indvandrerne", der får skældud. Resultatet er modstand mod skolen og en fælles ballademageridentitet.

De etniske minoritetsbørn erfarer generelt, at de ikke kan blive danske. De samler sig derfor om den identitet, de har til fælles på tværs af etniske skel - nemlig den muslimske. Den giver dem en moralsk styrke og et større fællesskab, men bliver samtidig forbundet med at lave ballade og være i opposition til danskerne, som, de oplever, opfører sig pænt og får ros.

Når etniske danske børn opfattes som dygtige, fordi de taler et standarddansk og mange etniske minoritetsbørn oplever, at de er dårlige elever, og drengene reagerer på det med ballade, skaber det et mønster, som børnene fortolker som en forskel på danskere og muslimer.

>> les hele saken på folkeskolen.dk

>> "Balladens anatomi" - en lengre sak om avhandlingen i Weekendavisen

>> Intervju med Laura Gilliam om avhandlingen

SE OGSÅ:

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

- Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene som selger hasj ved Akerselva, står i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo.

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Har liten sans for den kulturelle forklaringen - Ungdomsopprør i Paris

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer