Antropolog Thomas W. Dichter "vil kle av fredsprisvinneren", skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land. Det fins ingen bevis for at tilgangen på kreditt spilte noen rolle i den økonomiske utviklingen av den "vestlige" verden. Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie.

Han peker på at dem med størst mulighet til å få slike lån, er de som har minst mulighet til å utnytte pengene til investeringer på grunn av dårlige infrastruktur og lite utviklede markeder. I stedet blir pengene brukt på forbruk.

>> les hele saken i Adressavisen

En litt mer dyptgående begrunnelse av argumentene finner vi (forhåpentligvis) i Dichters tekst Hype and Hope: The Worrisome State of the Microcredit Movement.

På NORADS fattigdomskonferanse i 2005 holdt han foredraget Tanker omkring bistandens begrensninger (MS Word!). Dichter har tidligere skrevet boka Despite Good Intentions. Why Development Assistance to the Third World Has Failed.

SE OGSÅ TIDLIGERE INNLEGG OM MIKROKREDITT:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas beste bloggpost for Syltelabber, grisehyl, "Demokratene" og annet svineri.

I intervjuet forteller hun at hun heller skriver blogginnlegg enn aviskronikker:

Jeg burde vel brukt mer tid på skrive kronikker og artikler til aviser og tidsskrifter, men det tar mye mer tid og energi enn å blogge. Dessuten gir det å blogge andre erfaringer og responser enn det å skrive i aviser/tidsskrifter - blogging er i større grad en mulighet til å sende tanker, ideer og perspektiver ut i verden - det behøver ikke være ferdig formulerte påstander og teorier, men er mer som et utgangspunkt for diskusjon.
(...)
I bloggbyen det oppstår nye fellesskap og relasjoner som går utenom eller på tvers av andre mer etablerte fellesskap og relasjoner, og er en form for anarkisme som tiltaler meg veldig.

Dessuten håper hun at flere akademikere bidrar til debattene på nett:

Jeg er svært opptatt av akademia ikke skal være et isolert sted. Det er viktig med formidling og kommunikasjon mellom aktører i og utenfor akademia. Og jeg mener at akademikere som alle andre har en forpliktelse til å delta i samfunnsdebatten - og her er blogging en ypperlig kommunikasjonsform. Det er relativt få antropologer som blogger i Norge. Håper og tror det blir flere.

>> les hele intervjuet

I Norge fins det noen få antropologer som blogger, bl.a. tiqui, inanna , Long Litt Woon, Antropyton og Cicilie Fagerlid. Det er noen i Danmark (bl.a. Matter Out Of Place) mens jeg ikke kjenner noen i Sverige.

For en oversikt over antropologiske og antropologi-relaterte blogger se http://antropologi.info/feeds/no/ og http://antropologi.info/feeds/anthropology eller http://antropologi.info/blog/ (min måte å lage en bloggroll på)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: - Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

More and more anthropologists, but they're absent from public debates

Blogger får Universitetets formidlingspris

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: "Blogging sharpens the attention"

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling Man ska ju vara två: Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd ifølge journalist og antropolog Katrine Ree Holmøy i Klassekampen.

I følge den borgerlige romantiske kjærligheten som vokste fram på 1800-tallet skal kjærligheten være som et under, et «tenk at jeg traff akkurat deg, av alle mennesker i verden!». Men den romantiske kjærligheten har vanskelige kår på glesbygda. Bor man på et sted med få folk hvor alle kjenner hverandre, er dette vanskelig å få til.

Men romantisk kjærlighet kan oppstå på nettet, gjennom annonser og ved å reise på russlandstur:

– Turene til St.Petersburg forvandler den romantiske fortellingen slik at det passer inn i mennenes liv: «Tenk at det var akkurat deg, av alle russiske kvinner, jeg møtte!» Der føler de seg attrådd, og de blir bekreftet som heterofile menn gjennom å møte en kvinne, sier Nordin.

Nordin utforsker i oppgaven den romantiske kjærlighetens moralske dimensjoner: Hvilke konsekvenser har det for mennesker at samfunnet bare byr på noen få fortellinger om et godt og riktig liv? Hun skriver at de enslige menn ikke blir oppfattet som fullstendige mennesker fordi de "mangler noe" - en kone.

>> les hele saken i Klassekampen

Oppgaven er allerede blitt omtalt i svenske aviser og rost opp i skyene. Jeg har allerede skrevet om den for en stund siden, se Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten. Det er også mulig å laste ned hele oppgaven

Påmeldingsfristen til årskonferansen i Norsk antropologisk forening er blitt flyttet til 1.april. Konferansen går av stabelen 4.-6. mai i Tromsø.

Beskrivelsen av konferansens tema Tid sted og rom er litt kryptisk formulert. Litt mer konkret derimot er programmet.

Konferanser i Norge er dyre. En trøst: Det er avsatt midler til studentstipend på inntil kr 3.000. Kanskje flere studenter vil møte opp iår?

SE OGSÅ:

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse?

Elsker å snakke om seg selv: Selvbevisste antropologer på konferanse

Norwegian anthropology conferences are different

What's the point of anthropology conferences?

Nordmenn er opptatt av interiør, men de gjør ikke alt det som blir foreskrevet i interiørbladene. Kjøkkenet er ikke blitt husets hjerte, Derimot er kjøkkenet et rom for oppdragelse, sier antropolog Gunn Helen Øye.

Kjøkkenet har flere regler knyttet til seg enn noe annet rom i boligen: ikke dessert før middag, ikke bruk mobil ved spisebordet, far har fast plass, ikke ha albuene på bordet, ta av kapsen når du spiser, og så videre.

>> les hele saken i Vesterålen Online

SE OGSÅ:

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologi og interiør 2: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp av Uppsalaantropologen Katarina Graffman og Lundaetnologen Ida Hult.

For å kunne oppdage behovet for et nytt produkt eller for å kunne nå fram med sitt budskap i markedsføringen, krevs det kunnskap om de framtidige kundene. Til avisa Sydsvenskan sier de to at Sveriges befolkning er blitt så mangfoldig at spørreundersøkelser og fokusgrupper ikke lenger er nok. Og uansett vet vi jo at det er stor forskjell på det som en sier og det en gjør:

Antropologene forklarer:

– Om vi undersöker hur man konsumerar television och media sitter vi hemma hos en tv-tittare under en lång period, kanske tjugo veckoslut, för att spåra upp det omedvetna beteendet. Då vänjer man sig vid oss och tröttnar på att ge ”rätta” svar.

Resultatet av en sådan undersökning är till exempel att många ungdomar tittar på ”På Spåret” även om detta av Svt närmast betraktas som ett pensionärsprogram.

De kan også fortelle at "Ungt kvinnligt företagande är helt rätt i tiden". (Det er stort sett kvinner som har startet opp slike firmaer i Norden)

>> les hele saken i Sydsvenskan

De to antropologene er ivrige bloggere >> besøk bloggen Trendethnography

Det fins mange antropologiske firmaer - både i Norden og ellers i verden, se blant annet min oversikt over firmaer (ikke oppdatert, jeg holder på med en ny linkside).

Jeg har også skrevet mye om denne utviklingen:

SE OGSÅ:

- Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Klær og kaffe - To antropologer om trender

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Hvordan få seg jobb? Karrieren til månedens antropolog (kåret av Norsk antropologisk forening) er typisk. Pål Skedsmo som nå jobber som forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) på Polhøgda (Lysaker) skriver:

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et ettårig studentstipend. Halmstrået som var lagt ut for ikke-statsvitenskapelige studenter var ordet tverrfaglig. Så det grep jeg begjærlig, noe som førte til at jeg etter endt feltarbeid i Murmansk hadde en stipendplass som ventet på meg på Polhøgda. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke hvordan norsk hjelpetrang og demokratiseringsiver over den norsk-russiske grensa manifesterer seg i en miljøorganisasjon for ungdom i Murmansk – og miljøvernernes respons på dette.

Feltarbeidet i Murmansk resulterte i masteroppgave: ”Doing good in Murmansk? Civil society, ideology and everyday practices in a Russian environmental NGO”. Etter at den var i boks åpnet det seg en mulighet for ansettelse ved FNI, som han selvsagt takket ja til.

>> les hele teksten

På Pål Skedsmos presentasjonsside er det lagt ut flere tekster av han. Dessuten har antropologen vært i media i forbindelse med debatter om "Nordområdene", bl.a. i NRK og Bergens Tidende.

"De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne". Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom "tradisjonell" og "moderne" er meningsløse. Tradisjoner er alltid i endring. Også det vi anser som "tradisjonelt" er et resultat av endringer.

På forskning.no leser vi om doktoravhandlingen til Birgitta Fossum. Hun har studert samiske ritualer fra 300 før Kristus til 1600-tallet og viser hvordan ritualene endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Samiske ritualer fra jernalderen for eksempel oppsto som en reaksjon på ny innvandring langs kysten og forsvinnende kontaktnett.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele avhandlingen

SE OGSÅ:

Oppgjør med gamle stereotypier - eller: Hvordan ble samisk etnisitet til?

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Religionsmangfold og religionskonflikter hører ikke bare nåtiden til

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

- Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel - alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.

Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:

Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.

Gravstenen er navnløs.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. Resultatet er boka som de presenterte på mandagsseminaret til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked. Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, fikk vi vite.

Men det dreier seg likevel ikke bare om klasse, men også litt om etnisitet. På mange måter er det fordel å være afrikaner i et slikt miljø - ikke minst på grunn av fordommene som afrikanere møter. En 17åring gutt fortalte for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige. Sosiologene sa:

- Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep. Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

>> les oppsummeringen av seminaret

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten