Ingunn Nordstoga har vært på feltarbeid i Mali for å skrive masteroppgaven sin. Nå er oppgaven Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali publisert på nettet.

Hun skriver i innledningen:

Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en studie av Kita, en liten by i Mali i Vest-Afrika. Kita ligger i Mande, et språkområde som er preget av høy grad av sosial og kulturell kompleksitet, og av hierarkiske sosiale strukturer. (...) Jeg drøfter hvordan mennesker utformer sin identitet i daglige forhandlinger om verdier, makt og rang. Henvisning til ulike moralske universer og eksistensen av komplekse sosiale strukturer der mennesker har tilhørighet til flere grupper og kategorier, er utgangspunktet for forhandlingene: Klan, kaste, etnisitet, religion, kjønn og alder er viktige kriterier for differensiering. Jeg drøfter prinsipper for likhet, forskjellighet og hierarki mellom mennesker, basert på tilhørighet til de nevnte gruppene og kategoriene.(....)

I tillegg til å behandle de nevnte kriteriene for sosial differensiering, tar jeg for meg et nyere kriterium for differensiering i Kita, nemlig klassifisering i henhold til dikotomien svart – hvit eller tradisjonell – moderne/sivilisert.

Kitanerne klassifiserer både personer, hendelser og ting i henhold til disse begrepene, og jeg erfarte at de i mange situasjoner ble tillagt svært stor betydning. Denne formen for klassifisering og differensiering har sjelden vært eksplisitt behandlet i antropologisk litteratur fra Vest-Afrika, men Mary H. Morans (1990) analyse av kjønn og prestisje i Liberia drøfter sosial organisering og maktforhold i et vestafrikansk samfunn i lys av slike begreper («innfødt» og «sivilisert»).

>> last ned oppgaven

På utsyn.no forsvarer antropolog Asle Jøssang misjonens bistandsarbeid. Jøssing har selv bakgrunn som misjonær i Latin-Amerika og mener misjonen blir lett «syndebukk», mens de i virkelighet har hjulpet urbefolkninger mer enn mye annet bistandsarbeid, for eksempel med språk:

«Misjonering» brukes ofte i sekulære settinger og oser av pådytting, men misjon er overhodet ingen form for pådytting. Det er faktisk mange urbefolkninger som ønsker at kristendom skal være del av deres samfunn og som ønsker kontakt med kristne organisasjoner.
(...)
Norsk misjon har et image-problem knyttet til uttrykk som kulturimperialisme. Man har ikke greid å komme seg bort fra bildet om at misjonen prøver å dytte sine egne meninger, verdier og kristne ståsted ned over hodene til urfolk

>> les hele saken på utsyn.no

Jøssang har skrevet om temaet i Bistandsaktuelt i teksten Hvis vi var afrikanere.

I 2004 var det en større debatt om misjonens rolle i bistandsarbeidet. RORG har oppsummert debatten: Bistand med misjon....

SE OGSÅ:

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

- Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Jeg har alltid vært skeptisk til en del organisasjoner som kjemper for urfolksrettigheter. Deres verdensbilde minner så mye på FrPs: "Ikke bland "'kulturer". Dessuten lever her illusjonen om "edle villmenn" i beste velgående som Morgenbladet dokumenterer.

Første utdrag:

Det pågår i dypeste alvor et arbeid som har karakter av å leke gjemsel. Jungelgjemsel. Men det gjelder å stoppe før det hele kommer så langt at noen roper «sett!». Anders Krogh i det norske Regnskogfondet er med. Han har listet seg på stien. Isolerte stammers eksistens skal bevises, men de må ikke ses. Og heller ikke de som er ute på oppdagelsesferd må bli sett av dem de leter etter.
– Vi kom til en sti som vi nok var klar over at vi ikke burde ha fulgt. Den var så fersk at vi risikerte å komme i kontakt.
– Man skal ikke se snurten av hverandre?
– Nei. Men vi må bevise at de finnes, selv om vi ønsker at det ikke skal være kontakt, sier Anders Krogh.

Og her kommer høydepunktet:

For oss som har glemt hva som er det store ved jungellivet, har Krogh følgende å si, basert på sin erfaring med å leve et år med matsesestammen i Peru, på grensen mot Brasil.
– Jeg har levd et jeger- og sankerliv selv, og jeg er helt overbevist om at dette er det beste liv et menneske kan ha.
– Ikke på Hardangervidda?
– Nei, i tropene. Og jeg er overbevist om at disse småskalasamfunnene, de som fortsatt lever i en regnskog som ikke er ødelagt, de har veldig få bekymringer. De har alt de trenger av ressurser, de har et ekstremt samhold, nære relasjoner med alle i gruppen og ingen statusforskjeller. De har en ekstrem livskvalitet, som de mister når de trer i kontakt med omverdenen.
– Ingen manko på mat?
– Nei. Det er en myte at det er et hardt liv. De har utrolig mye fritid, en tid de bruker på helt andre ting enn å overleve. De dyrker samvær med barn og hverandre, og på å pleie spirituelle relasjoner til en større verden.

>> les hele saken i Morgenbladet

Det er mye en kan si om dette her, om nasjonalisme, rasisme, forestillinger om "kulturell renhet", romantikk, sivilisasjonskritikk - og ikke minst om forestillingen om tidløshet blant indianere. Forestillingen om at deres liv har ikke forandret seg.

Regnskogfondets Anders Krogh skriver i sin bok Med jaguarens kraft

Jeg kom til Iquitos på enveisbillett. Så lenge jeg kan huske, har jeg visst at jeg ville leve med naturfolk, i samfunn som ikke har forandret seg på tusenvis av år, i skogen som alltid har farget drømmene mine.

Dette er en fin fantasi som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, skriver antropolog Kerim Friedman:

Further investigation invariably reveals a history of constant change. These include changes that come from the dynamics of so-called “traditional” ways of life, including warfare with neighboring groups, the constant invention of new traditions, changes in food supply, and migration to new ecological environs. It also includes exogenous factors, such as invading armies, trade with other groups, colonialism, and incorporation into the global economy. Often these changes (including incorporation into the global economy) happened a century ago. So long ago that the younger generations have never known any other way of life.

In some extreme cases, the group itself might be a product of colonialism. As Mamdani documents in Citizen and Subject, many so-called “tribes” were invented by European’s in order to simplify colonial administration of rural areas. Fluid and even democratic indigenous practices were replaced with the creation of a tribal “chief” answerable only to colonial authorities – a despot.

In some cases, there is even documentation of devolution: state-based societies disintegrating into small tribal-bands as a result of some cataclysmic event. History doesn’t always work in just one direction.

(...)

So what is an “ancient people”?

It is the dream of continuity in the face of ever accelerating change. Ancient people are the bearers of ancient truths which we have lost. They are connected to land and family in ways that we are not.

>> les hele saken: Ancient People: We are All Modern Now

Som avslutning et par argumenter mot bruken av ordet "stammer": Hvorfor betegner vi dem som stamme og ikke som samfunn?

I paperet Talking about "Tribe" Moving from Stereotypes to Analysis, hevder forskere:

• Tribe has no coherent meaning.
• Tribe promotes a myth of primitive African timelessness, obscuring history and change.
• In the modern West, tribe often implies primitive savagery.
• Images of timelessness and savagery hide the modern character of African ethnicity, including ethnic conflict.
• Tribe reflects once widespread but outdated 19th century social theory
• Tribe became a cornerstone idea for European colonial rule in Africa.

Heller ikke ASA (britisk antropologorganisasjon) støtter bruken av begrepet:

"The ASA does not support the use of the term 'tribal' to describe people...We share your concerns about the use of the word in perjorative ways in the same vein as primitive, etc.

>> read the whole article on Black Britain

SE OGSÅ:

Our obsession with the notion of the primitive society

"Isolerte indianerstammer": Koloniale stereotyper i Aftenposten

Ethnic hybridity within identity politics: Thesis on Being A Nobel Savage in Brazil

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

"Good story about cannibals. Pity it's not even close to the truth"

Anthropologists condemn the use of terms of "stone age" and "primitive"

Hvorfor enda en bok om kultur? Har vi ikke skrevet nok om det, svarte Marianne Gullestad da hun ble spurt om å skrive et bidrag til boka “Grenser for kultur”. I boka som ble lansert igår ser norske forskere på den betydningen kulturbegrepet og forestillingen om kulturelle forskjeller har i innvandringsdebatten.

Redaktørene Øivind Fuglerud og Thomas Hylland Eriksen er delvis enig med Gullestad fikk vi høre igår. Meningen er heller å gjøre opp status angående forskningen på dette temaet og dermed avslutte debatten om kultur, sa Øivind Fuglerud.

Det fins mange problemer med bruken av kulturbegrepet (oppsummert bl.a. i teksten min i Utrop Finnes det kulturer?) og mange antropologer bruker det så lite som mulig. Under lanseringen gikk Thomas Hylland Eriksen inn for å tenke mer på klasse. Dette er nemlig et tema som er blitt borte på grunn av kulturaliseringen av sosiale problemer - både i offentligheten og innen akademia. Hvor galt det kan bære av sted ser vi i debatten om opprørene i Frankrikes forsteder. I etterordet av boka skriver han:

Vi må ikke glemme at klasseforskjeller er og blir en vesentlig årsak til avmektighet og ydmykelse, og at både etnifisering og strategisk bruk av nasjonal identitet og religion som politiske identitetsmarkører, henger sammen med klasseforskjeller, selv om det ikke finnes noen enkel årsakssammenheng.

Kanskje klasseforskjeller er så opplagte, og tas i så stor grad for gitt, at de forblir implisitte i analyser av kulturbaserte ideologier som er knyttet til ekskludering og inkludering. Det ville i såfall være trist: En generell innsikt fra forskningen om etnisitet er at utdannelse, arbeid og bolig er avgjørende med hensyn til et flerkulturelt samfunns suksess eller fiasko. Systematisk ulik fordeling av eller tilgang til disse godene, er en oppskrift på konflikt. Når en slik konflikt kalles kulturell eller religiøs (som i Frankrike høsten 2005), bør samfunnsvitere ha anledning til å påpeke at den strengt tatt har null med kultur og religion å gjøre, og alt å gjøre med ulik fordeling av goder. Det er blant annet for å rydde opp i slike misforståelser at vi har samfunnsvitenskap.

Jeg skal skrive mer om boka i ukene framover.

Thomas Hylland Eriksen har i et blogginnlegg på Savage Minds forklart bakgrunnen for bokprosjektet og skrevet selv mye om temaet.

OPPDATERING:

Trenger vi «kultur»? (Oppsummering av lanseringsseminaret på Kilden, 11.6.07)

SE OGSÅ:

Har liten sans for den kulturelle forklaringen - Ungdomsopprør i Paris

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

- Heller gate- enn æreskultur

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om "Mångkulturåret"

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

- Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Forståelse av lokal kultur i forhold til hjelpetiltak etter tsunamien

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Aboriginees in Australia: Why talking about culture?

The Culture Struggle: How cultures are instruments of social power

"Quit using the word ‘culture’ wherever possible"

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

"Hvis man dumpede ned i baglokalet uden at kende betjentene, ville jeg nok tænke: Hold da op nogle racister. For der er en ret hård tone," sier antropolog Louise Mejnertz som har vært på feltarbeid i politiet i Århus-forstaden Gellerup. Innvandrere blir nemlig blant annet betegnet som "aper", melder Nyhedsavisen. "Betjentne er flasket op med det. Forskning tyder på, at der generelt er en hård tone hos politiet, når det gælder indvandrere," sier hun.

Hun mener at denne sjargongen er en inngrodd del av kaffepausen og stasjonshumoren. Tonen gir en følelse af fellesskap, den fungerer også som ventil for betjentenes frustrasjoner, mener Mejnertz:

»Det er hårdt arbejde ude i Gellerup, og de møder mange, der har det skidt. I stedet for at lade det hele gå ind i hjertet, distancerer de sig fra det og får luft på den måde. Det er ikke kun hos politiet, det sker. Man oplever også læger, der joker om en dødssyg lungepatient for at distancere sig.«

Antropologen vil derfor ikke betegne politimennene som rasister.

De er ikke onde eller racister. Men jeg finder det problematisk, at de ikke bruger deres egne postitve erfaringer med indvandrere til at nedbryde de fordomme, der er blandt betjentene på Politigården. Men de har ikke lyst til at blive stemplet som hellige.

>> les hele saken i Nyhedsavisen

Det har vært lenge kjent at politiet har et problem med innvandrere og dels rasistiske holdninger. Nyeste eksempel er Obiora-saken. Kriminolog Ragnhild Sollund har studert politiets forhold til etniske minoriteter og påpekte problemene i kronikken De ser like ut for meg. Se også teksten Konflikt på gadeplan - når etnisk minoritetsungdom og politi mødes av Anthony Ansel-Henry (sosiolog) og Susanne Branner Jespersen (antropolog).

Samtidig må vi ikke glemme at politiet også har problemer med andre grupper: ungdommer og politiske aktivister som vi bl.a. ser under G8-møtet.

OPPDATERING
Noen medier har åpenbart misforstått Mejnertz' forskning. "Der er netop ikke tale om racisme, påpeker hun i Jyllands-Posten.
Både politiledelsen og Multikulturel Forening har reagert på politimennenes språkbruk, skriver aarhus.dk

Dagens paternalistiske integreringspolitikk, der majoriteten insisterer at de vet hva som er best for muslimer, kan ikke skape et likestilt samfunn. Tvert i mot vil norske muslimer føle seg som annenrangs borgere. Hvis folk derimot får anerkjennelse og respekt, kan de føle seg trygge og lettere kritisere egen ’kultur’, skriver antropolog Christian Stokke i en god kommentar i Utrop, der han bl.a. diskuterer medias dening av Kadra-saken:

Media gjorde Kadra til heltinne, demoniserte imamene, stigmatiserte somaliere, tvang Islamsk Råd-leder Kebba Secka til å gå av, og ødela for somaliske kvinners daglige arbeid mot omskjæring, som ble mistenkeliggjort i egne miljøer

>> les teksten i Utrop

SE OGSÅ:

Flere tekster av Christian Stokke, bl.a. Norsk paternalisme overfor muslimer

Kadra, æresdrap og nasjonsbygging

Hvorfor elsker norske journalister Ayaan Hirsi Ali?

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses som normalt i skolen, hvordan en normal elev er och hvordan den skapas.

- Jag blev förvånad över hur mycket kraft och engagemang som låg på fostransbiten, i att skapa en slags människa som svarar mot skolans behov, sier antropologen til Dalarnas Tidningar.

- De elever som hävdar sig, argumenterar eller försöker förändra uppfattas som problematiska. Och dem måste man vara hård mot och det vill man inte, legger hun til.

Bartholdsson har fra 1999 til 2002 vært på feltarbeid i to skoler.

>> les hele saken i Dalarnas Tidningar

>> Intervju med antropologen i Skolporten

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kulturens forakt for svakhet - eller: Hva er normalt?

- Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

"Normalitet" og "Trygghet" - Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er mer enn tekstene og det prestene sier. Forskerne ser derfor på religion som noe som springer ut av vår egen hjerne, eller den menneskelige natur: "Som teologen Loyal Rue sier det: Religion handler ikke om Gud, men om oss selv", skriver Vassnes:

Religion var viktig for å skape fellesskap som var større enn familien, og religionenes suksess har hengt sammen med deres evne til å sveise folk sammen i forhold til et "høyere" formål. For mange er dette aspektet det viktigste ved religionen, og man har ment at religion har vært nødvendig for moralen, fordi "uten Gud er alt lov". Men det interessante er at de grunnleggende moralske forestillingene er de samme uansett kultur eller religion:

Alle religioner fordømmer løgn, tyveri, utroskap, vold og drap (uten i visse situasjoner). Alle religioner har også sin versjon av "den gylne regel": "Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg!" De har også sine forestillinger om renhet, om det religiøse fellesskapet som en familie, med Gud som øverste "far", med mer.

Et slikt perspektiv på religion gjør det ifølge Vassnes lettere å forstå både oss selv og "de andre":

Det gjøres et stort vesen av de skriftlærdes uoverensstemmelser, selv om disse betyr lite for 95 prosent av de troende. Dette fordi man etter den klassiske modellen tror at religion er et intellektuelt system som stappes ned i hjerner som er tomme i utgangspunktet. Derfor tror man for eksempel at dersom muslimer skal kunne leve sammen med resten av verden, må det skje en reformasjon "ovenfra", islam må "moderniseres".

Det man overser, er at det innen islam alltid har eksistert retninger som har hatt det man etterlyser: toleranse og humanisme. Men i en religionsforståelse som fokuserer på læren, forsvinner sufismen og andre ikke-dogmatiske religionsformer - de som legger vekt på det fellesmenneskelige.

>> les hele saken Aftenposten

Vassnes skriver regelmessig i Klassekampen og har nå vært med på å starte opp tidsskriftet Marg - et interessant prosjekt.

SE OGSÅ:

Religion - et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden?

Religion redder flyktninger fra Rwanda

Kulturblikk på religionen: For første gang anlegger en religionshistorie det samme kulturanalyserende blikket på statens religion som på andre religioner

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

- Moderne arbeidsliv er preget av new age

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: "De andre" er "usiviliserte", mens "vi" representerter toppen av utviklingen. "Myndighetene i Brasil har funnet en indianerstamme som aldri tidligere har hatt kontakt med sivilisasjonen", leser vi i Aftenposten. Slike historier om "isolerte indianerstammer" er dessuten stort sett et fantasiprodukt av sensasjonslystne journalister og romantiske forskere. Og hvorfor omtales indianere som stamme og ikke som samfunn?

>> les saken i Aftenposten

Samme type rasisme fant jeg i dekningen av tsunamikatastrofen der Dagbladet skrev “Et livstegn fra primitive stammer”, se teksten min Skriver rasistisk om tsunamiofre.

SE OGSÅ:

Anthropologists condemn the use of terms of "stone age" and "primitive"

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

- Vi har i rapporten eksempler på børn, der lader deres søskende spise sig mætte først, inden de selv spiser, fordi familien mangler penge til mad. Vi har også eksempler på børn, der ikke får mand med i skole, og nogen får ikke altid aftensmad.

- Det mest bemærkelsesværdige i rapporten er, at børnene er meget bevidste om familiens økonomiske situation. De er bekymrede, og de ældre børn hjælper familien økonomisk. Stort set alle de ældre børn giver udtryk for, at de enten gerne vil have et fritidsjob eller allerede har et. Som årsag siger de, at de gerne vil hjælpe familien økonomisk og hjælpe med at få mad på bordet.

- Børnene kommer med en appel til både private og offentlige aktører i Grønland, der handler om at få flere i uddannelse, højere lønninger og lavere priser på dagligvarer.

Dette er første del i en serie på tre rapporter fra MIPI om barnas levestandard på Grønland.

>> les hele saken på knr.gl

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

- Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Etnisk fattigdom i Norge?