Mange antropologer jobber med å forbedre arbeidsmiljøet i bedrifter. I Ugeskrift for leger kan vi lese om antropologen Grete Brorholt som var på feltarbeid på et sykehus:

Sygefraværet var højere end godt var på Hvidovre Hospital, tænkte lægelig direktør Torben Mogensen for et par år siden. (...) Noget måtte gøres - og da Torben Mogensen i en avis havde læst om en antropolog, der undersøgte årsagerne til dårligt arbejdsmiljø i byggeriet, lå ideen lige for. (...) Formålet med at inddrage Grete var at få belyst de mekanismer, som gør, at en afdeling har et godt eller dårligt arbejdsmiljø«, siger Torben Mogensen.

I ca. en måned fulgte antropologen en rekke leger og sykepleiere på fire utvalgte avdelinger. Etterhvert lyktes det for antropologen å være flue på veggen. Etter at de ansatte hadde vant seg til at hun ikke var ledelsens »spion«, fant de fleste at det var positivt at noen interesserte seg for deres arbeid, leser vi.

Grete Brorholt fant ut at avdelingen som hadde laveste sykefravær samtidig var en avdeling med høyt faglig nivå. Hun forklarer:

Det sociale fællesskab bygger på handlinger og holdninger, der er knyttet til arbejdspladsen. Når der ikke er enighed om værdier og grundlag, træder den uhensigtsmæssige adfærd frem.

Det, som skal give pejlingen for det sociale fællesskab er fagligheden, ikke det vilkårlige sociale samvær. Sociale fællesskaber på arbejdspladsen, som mangler en faglig pejling, risikerer at udvikle sig i en retning, der kan danne grundlag for eksklusion, marginalisering, usikkerhed, og i sidste ende mobning.

>> les hele saken i Ugeskrift for Læger

>> I spil som læge - Kronikk av Grete Brorholt

Antropologen har siden 2002 jobbet som utviklingskonsulent på Hvidovre Hospital. Hun skolerte bl.a. personalet i "kulturell kompetanse" i møte med pasienter med "innvandrerbakgrunn", skriver Sygeplejersken. En annen antropolog - Marie Louise Seeberg - har skrevet en bok om helsevesenet dere flere og flere sykepleiere har innvandrerbakgrunn.

SE OGSÅ:

- For mer fabrikkantropologi

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

- Moderne arbeidsliv er preget av new age

Fengslende frihet - GEMINI om det nye arbeidslivet

Anti-rus kampanjer fører til mer rus: De gjør nemlig inntrykk av at langt flere ungdommer driver med rusmidler enn det faktisk er tilfelle. For å ikke føle seg utenfor blir mange unge motivert til å prøve f.eks amfetamin. Dette sa antropolog Lars Holmberg nylig på et foredrag i følge Ukeavisa Varde.

Problemet er at omver­denen hele tiden forteller hvor utbredt ­misbruk er. Antropologen sier i Avisen.dk:

"Vi kan konstatere ud fra flere undersøgelser, at de unge har fået den opfattelse, at deres jævnaldrendes brug af stoffer og alkohol er værre, end tilfældet er."

"Vi ved, at når man mindsker de unges forestilling om deres jævnaldrendes misbrug, så ændrer deres forbrug sig. Der er meget, der tyder på, at når de unge bliver bevidst om, at forbruget af alkohol og stoffer ikke er så stort, som de troede, formindsker de deres forbrug."

"Nogle af de folk, der arbejder professionelt med unges misbrug, har selv overdrevne forestillinger om, hvor stort forbruget af stoffer og alkohol er. Det ville være en god idé for folk, der arbejder med det, at sætte sig ind i, hvor stort omfanget er."

"Medierne viser de unges misbrug, som om det er blevet værre, og det er der ikke noget, der tyder på. Der har ikke været en udvikling de seneste fem-seks år."

Lars Holmberg har tidligere uttalt seg kritisk til danske justisministerens planer om å ansette en antropolog i politiet.

SE OGSÅ:

Mindre fyll med muslim-venner

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk - Doktorgrad på hobbynarkomaner

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Det tok lang tid, men etterhvert har også antropologene tatt steget inn i dataalderen, har begynt å blogge og lage hjemmesider. På nett er nå også Halvdan Haugsbakken på http://www.haugsbakken.no. Han tok hovedfag på fotball og supportere, og har siden 2004 jobbet med flyktningproblematikk. Idrett og såkalt "ulovlig migrasjon" er også temaet for de fleste tekstene på nettstedet. Ser veldig spennende ut og vi får håpe at flere antropologer bidrar med slike hjemmesider.

>> besøk Halvdan Haugsbakkens hjemmeside

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: - Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

More and more anthropologists, but they're absent from public debates

Anthropologists - Last primitive tribe on earth?

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker - Intervju med antropolog Monica Five Aarset

Open Access Anthropology - Kunnskapsdeling på internett. En oversikt

Et nytt forskningsprogram ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan shariaen har utviklet seg lokalt og globalt. – En viktig del av prosjektet er å bryte ned ideen om at islamsk lov ikke er påvirket av det samfunnet den eksisterer i. Sharia påvirker samfunnet, men den blir også påvirket av samfunnet, sier professor Knut S. Vikør. Historikeren leder forskergruppen som består av jurister, filologer, religionsvitere, sosialantropologer og statsvitere fra flere land.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

"Galopperende globalisering har gjort sammenligningens forbannelse til en av verdens største sosialpsykologiske nevroser", skriver Thomas Hylland Eriksen som for tiden forsker på livskvalitet.

Et eksempel er været: "Vi sammenligner ikke lenger med tidligere somre, men med de greske, spanske og italienske somrene mange av oss etter hvert er ganske så fortrolige med", mener han og skriver:

Et virkelig nyttig begrep fra utviklingsforskningen er relativ deprivasjon. Det er basert på samme type innsikt som i Karl Marx’ sammenligning mellom det lille huset og det store. Det går kort sagt ut på at man får det dårligere når de man sammenligner seg med får det bedre.

(...)

For et par generasjoner siden fantes det ikke noe mer irriterende i en del norske lokalsamfunn enn hjemvendte amerikafarere. Noen av dem kunne knapt åpne munnen uten å trekke en ufordelaktig sammenligning mellom det lokale og det amerikanske. Alt man hadde hjemme, fantes i en langt bedre utgave i Junaiten.

Nå er verden blitt full av hjemvendte amerikafarere, og de trenger ikke engang å ha reist noe sted. Sammenligningene de trekker, skaper bitterhet og frustrasjon.

>> les hele saken i Ny Tid

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av menneskerettigher etc) og "de andre" (underutviklet, uopplyst). Ofte styres disse debattene av kulturell rasisme.

Som forsker Urmila Goel sa på et seminar om debattene i Tyskland:

“Argumentasjonen går slik: Vi hvite tyskere fordømmer arrangerte ekteskap fordi de er påtvunget. Krenkelsen av kvinnenes rettigheter er forankret i den “andre kulturen”. Den “andre kulturen” behandler kvinnene dårlig. Vi derimot er liberale og behandler alle som likeverdige. “Vår kultur” er mye mer avansert. Derfor må vi redde “den andre kvinnen” fra “den andre mannen”

Dette er helt klart rasisme, mener hun, selv om denne rasismen er basert på kultur og ikke biologi - ihvertfall ved første blikk. For implisitt blir kultur forstått som noe arvelig, noe som er inne i kroppen og dermed som noe biologisk.

Tre perspektiver på Kadra-saken: Unni Wikan skriver i sin kronikk i Aftenposten om Kadra at hun "kler seg 'norsk'" og "ter seg 'norsk'", kopler "trusselen mot ytringsfriheten" til islam og æreskodekser.

Teologen Anne Hege Grung sammenligner i sin kronikk Kadra-saken med homo-saken i Den norske kirke der en homofil prest i Oslo bispedømme ble fratatt stillingen sin som vikar fordi han var homofil. Saken utartet ikke til en allmenn hets mot kristendommens homofiendtlighet, eller som en diskusjon om kirken skulle fortsette å være statskirke og motta statsstøtte, skriver hun:

Der saken i Den norske kirke om den homofile vikarpresten ble en belastning for biskopen i Oslo, ble ikke alle medlemmer av kirken i Oslo stilt ansvarlig. Man var antagelig ikke engang inne på tanken. Det som skjer når islam og muslimske miljøer blir anklaget for kvinneundertrykkelse, er at alle muslimer og muslimske ledere kollektivt blir utsatt. Dette er uavhengig av den reelle praksis og tolkning av kvinnesynet som skjer - og som naturligvis blir praktisert forskjellig i de ulike miljøene.

Det har oppstått en myte om islam, slik Edward Said beskrev myten om Orienten: Den er enhetlig, statisk, bakstreversk og må fryktes og kontrolleres.

(...)

Det er all grunn til å kjempe mot kvinneundertrykking som legitimeres av islam der det skjer, slik det bør kjempes mot kvinneundertrykkelse som legitimeres teologisk i deler av den kristne tradisjonen og i andre religiøse tradisjoner. Denne kampen bør skje både i den åpne offentligheten og i de indre rom i trossamfunnene. Men det er også grunn til å kjempe mot den tilleggsdiskrimineringen overfor muslimske kvinner som lett blir resultatet slik den norske diskursen forløper.

Dersom du blir diskriminert av storsamfunnet fordi du er muslim, og deretter får et stempel som undertrykt eller dum fordi du som muslimsk kvinne ikke bryter med din egen tradisjon, har ikke den norske likestillingsdiskusjonen ført til annet enn at majoritetens selvgodhet øker, og muslimske kvinners situasjon i Norge forverres.

Kanskje det mest originale perspektivet på saken finner vi i Morgenbladet der Simen Sætre har forsøkt å skrive De provoserende ytringers norgeshistorie. Vi leser blant annet om et slagsmål i gatene etter at Det Norske Teateret åpnet og satte opp et stykke på nynorsk. Eller om Frelsesarmeens hornmusikanter som ble banket opp da de prøvde å etablere seg i Norge.

Landhandler Sigvardt Nilsen streker over ordet "religion" i sin sønns karakterbok, tilføyer "skit i den", og får 20 dagers fengsel. Så sent som i 1977 ble Hedningesamfunnets Arild Karlsen banket opp av Aril Edvardsen i misjonsselskapet Sarons dal. Edvardsen hadde sagt fra talerstolen: "Rekk hendene i været dere som har opplevd Herrens mirakler her i Sarons dal." Karlsen meldte seg, gikk opp på podiet, og fikk en knyttneve i ansiktet.

OPPDATERING: Se også Monica Five Aarseths kommentarer:
Overfallet på Kadra Yusuf - og idiotiske og farlige uttalelser fra Månefestivalen og Kontroversielle utspill

SE OGSÅ:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Statsborgerseremonien: "Føler du deg norsk nå?"

Artisten Bob Geldof vil i samarbeid med BBC "dokumentere samtlige kulturer over hele verden, i form av lyd, bilder og tekst", skriver Aftenposten euforisk.

Artikkelen gir inntrykk av at mannen ikke kan ha satt seg inn i faget vårt og at han sannsynligvis kommer til å reprodusere gammeldags smårasistisk "Völkerkunde" (beskrivelse av verden oppdelt i homogene etnisk baserte kulturer) som antropologer flest skammer seg over. I tillegg til et webbasert The Dictionary of Man er nemlig planen å lage 900 dokumentarfilmer om 900 folkegrupper (de mener dette er antallet på folkegrupper i verden....).

Nyheten er fersk, se også på engelsk meldingen av afp. Oppdatering: En kommentar på Culture Matters:

Here we see again the widely popular notion of “cultures” as distinct, static and unchanging entities threatened by Western-led globalization. It seems a pity that this outdated view should be perpetuated by the BBC.

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå "oss selv". Jeg ba henne utdype litt. Hun skriver:

Vi får i stigende grad som antropologer vores eksistensberettigelse udenfor akademia i kraft af vores metoder. Version 2.0 bliver, som jeg ser det, at få lukket op for det store antropologiske skattekammer af erkendelser og teorier og bringe det i kreativ anvendelse i løsningen af nutidige moderne menneskelige udfordringer og problemstillinger. Næste udfordring bliver at få kommunikeret ud, at en anden af fagets forcer er evnen til at udlede noget grundlæggende menneskeligt ud fra minutiøse detaljerede studier uanset, hvor disse detaljer stammer fra rent geografisk.

For eksempel kan man anvende studier af overgangsritualer i afrikanske samfund til at belyse forandringen af identitet, som den arbejdsløse gennemgår i overgangen fra at have være i arbejde til at være arbejdsløs og i kontakt med systemet. Og kommunikationen og den magtmæsige relation mellem den arbejdsløse og systemets forvalter kan f.eks. belyses og forbedres med viden om det rituelle subjekts liminale tilstand.

Et andet eksempel er, at gaveudvekslingens principper kan anvendes til at sige noget grundlæggende om arbejdsmiljøet på en dansk arbejdsplads. Er indholdet af udvekslingen kun af faglig karakter eller er den også af mere privat karakter, hvem udveksler hvad med hvem, og hvor ligger niveauet af udveksling generelt i virksomheden ? Hvilke forestillinger om udveksling og socialitet har de ansatte i virksomheden og har de samme forventninger ?

>> les mer på Antrofokus' hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer (gammel layout, jeg jobber med en ny oversikt)

Anne-Marie Christensen er også utdannet konfliktløser og mekler, se tidligere omtale "Danskerne er deres egne værste urostiftere og terrorister".

SE OGSÅ:

Trendethnography - Nytt antropologisk firma

- Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

- Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Hvordan antropologiens blik kan anvendes indenfor indenfor markedsføring

Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, sier antropolog Malin Noem Ravn til Kilden. Hun har bidratt med det norske kapitlet i antologien Barren states: the population ’implosion’ in Europe, som tar for seg fertilitetsutviklingen i Europa.

Noem Ravn mener at det er "mindre rom for å velge bort barn enn noensinne":

- Tidligere kunne man til en viss grad begrunne barnfrihet med at man ville ha utdanning og yrkesliv. Ettersom samfunnet så til de grader er lagt opp til at kvinner skal kombinere disse to, er karriere ikke lenger en legitim begrunnelse for å være barnfri.

– Heller ikke det å være uten partner er nødvendigvis en fullgod forklaring på at man ikke får barn. Mens det for 50 år siden var en ulykke å være alenemor, regnes kanskje barnløshet som en større ulykke i våre dager. Ny reproduksjonsteknologi gjør det dessuten mindre legitimt bare å slå seg til ro med at man ikke får barn.

Ifølge Noem Ravns informanter inntreffer det ideelle tidspunktet for å få barn når man har bodd i eget hushold noen år, er ferdig utdannet og har hatt jobb minst ett år, har bodd sammen med eller vært gift med partneren en god stund og har fått reist og drevet med andre selvutviklende aktiviteter en stund:

– Både familielivet og den personlige autonomien settes høyt. Kvinnenes fortellinger om det å få barn handler om det å balansere mellom disse to. Ved å få barn for tidlig forsømmer du det individuelle selvutviklingsprosjektet. Ikke å ville ha barn når man har nådd et visst nivå av selvrealisering, oppfattes som egoistisk og overfladisk. Man ser for seg at det å få barn forandrer mennesker på en måte de har godt av. Å aktivt velge bort en slik utvikling er mindre moralsk enn å velge den.

– På en måte kan man kanskje si at det individuelle og det relasjonelle kollapser i hverandre; det å få barn blir en del av den individuelle selvrealiseringen. I motsetning til kvinner i andre europeiske land, som tar det som en selvfølge at de må velge mellom barn og selvrealisering, er det å kombinere «det beste av to verdener» selvfølgelig for norske kvinner. Til en viss grad er det også mulig, takket være velferdsstatens ordninger.

Forskeren påpeker at det fins sterke kulturelle føringer på når en bør avslutte singel-livet til fordel for familieliv:

– Ikke å følge løpet blir ikke uten videre akseptert, da må man forklare seg. I tillegg risikerer man jo faktisk å falle utenfor dersom man handler helt annerledes enn omgivelsene. Er man den eneste i vennekretsen som ikke har barn, blir man kanskje ikke invitert på hyttetur lenger. Eller man blir invitert, men føler seg fryktelig utenfor og annerledes som barnfri i et miljø som domineres av småbarn.

Men antropologen understreker at funnene ikke nødvendigvis er representative for hele befolkningen siden mange av informantene tilhører et universitetsmiljø.

>> les hele saken i Kilden

Gravide blir reklameobjekt - om Malin Noem Ravns doktoravhandlimg (Aftenposten, 17.11.03)

SE OGSÅ:

Stort antropologisk forskningsprosjekt: Hvorfor føder europeiske kvinner ikke flere barn?

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Unge fedre er annerledes

Bjørg Evjen heter den første professoren i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket. Evjen er historiker og har blant annet skrevet en bok om gruvesamfunn på Svalbard, basert på sin doktorgrad i polarhistorie. Hun har også forsket mye på samisk historie.

Det internasjonale mastergradsprogrammet er flerfaglig og inkluderer historie, juss, sosialantropologi og humaniora. En del av studentene har selv urfolksbakgrunn og mange av studentene hevder at deres forskning kan hjelpe til med å trekke minoritetene frem i lyset - både for å gjøre dem mer bevisst sine rettigheter, men også for å gjøre myndighetene bevisst deres tilstedeværelse, sier Evjen.

Mastergradsprogrammet bruker et begrepet urfolk fleksibelt, leser vi. Det er nemlig store lokale forskjeller for hvorvidt en folkegruppe anerkjennes som urfolk, sier professoren:

– Vi har ikke kommet så langt at alle har godtatt FNs definisjon av urfolk, derfor godkjenner vi også at folk velger å studere minoriteter som ikke har urfolksstatus. Studiet passer både for studenter med urfolksbakgrunn, og studenter som ikke har det.

– Studenter som vil forske på minoritetsgrupper kan dermed ta urfolksstudier. Slik kan studenter fra India forske på Adivasi, selv om dette er folkegrupper som ikke er offisielt anerkjent som urfolk av indiske myndigheter.

>> les hele saken i Tromsøflaket

Mer om Bjørg Evjen:

Kull, karer og kvinnfolk: I sin bok ser Bjørg Evjen på livet i Longyearbyen fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (Store Norske) overtar kullgruvedrifta i 1916 til flyplassen åpner i 1975 (Tromsøflaket, 22.9.06)

Ekteskapsmarked på Svalbard. Gruvesamfunnet på Svalbard var et glimrende ekteskapsmarked, viser Bjørg Evjens bok om den sosiale historien til kullvirksomheten på øygruppen (Finnmark Dagblad, 4.10.06)

Ennå i dag er skallemåling et ømtålig tema i mange bygder, men det har nå gått så lang tid at det er mulig å betrakte hendelsene i en større sammenheng. Det gjør forsker Bjørg Evjen som skriver bygdebok for Tysfjord kommune fra 1870 (Tromsøflaket, 2.10.96)

SE OGSÅ:

Ikke kunnskap om "de andre", men for "de andre": For mange blir valg av studier, og lesning av faglig litteratur om samiske forhold en måte å utforske sin egen identitet på - Astri Dankertsen (antropologi.info, 13.9.06)

Open Access to Indigenous Research in Norway: In MUNIN - the digital library of the University in Tromsø, you can download eight master theses in indigenous studies (antropologi.info, 27.11.06)