Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om muslimske friskoler er polarisert. Til Östgöta Correspondenten sier antropologen at debatten har et utpreget voksenperspektiv. En går utifra at skolen har en stor påvirkning på barnas utvikling. Men slik er det ikke:

– Men min forskning visar att det inte är så. Barn umgås framför allt med andra barn under skoldagen och det är i det samspelet, och i familjen, som barnen framför allt formas som individer.

Forskjellene mellom den offentlige skolen og muslimske friskoler er overdrevet, mener hun:

– Skolmiljöer är ungefär likadana. Elever umgås förbluffande lite med vuxna under en skoldag, utan nästan bara med varandra. De tycker att det är trist att vara tysta och att ägna sig åt skolarbete hela tiden och tar ofta möjligheten att tänja lite på gränserna. Så var det i den muslimska skolan också.

– Föräldrarna kopplar av lite grann och bevakar inte barnen lika hårt som om de hade gått i en kommunal skola. Men barn på muslimska friskolor är lika nyfikna på sin omvärld som andra barn och agerar därefter.

>> les hele saken i Östgöta Correspondenten

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

- Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Blant de ansatte i Forsvarets etterretningstjeneste fins også antropologer, forteller oberstløytnant Petter Lindqvist til VG. Vi får også vite at E-tjenesten har rekruttert nordmenn med bakgrunn fra Afghanistan, Pakistan og Iran og sendt dem ut som etterretningsagenter til Afghanistan. E-tjenesten etterspør nemlig språkkunnskap og kulturkunnskap. Det kommer frem i boken “Norges hemmelige kriger” skrevet av VG-journalist Tom Bakkeli. >> les hele saken i VG

Nå får vi ikke vite detaljene om antropologenes arbeidsfelt. Men i USA og England jobber flere og flere antropologer for militæret og etterretningsorganisasjoner. Denne militariseringen av antropologien er et av fagets mest omdiskuterte temaene, se bl.a. her:

Forskere som spioner? Etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. I militære fagtidsskrifter brukes uttrykk som “kulturbasert krig“

The dangerous militarisation of anthropology

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” - Anthropologists engaged for US war in Iraq

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

“Boka er såpass god og viktig at den ønskes inn som pensum både på Befalskolen og Krigsskolen", melder Forsvarsnett. Antropologene Bror Olsen og Hogne Øian har nettopp gitt ut boka Hvorfor skyter de? der ni soldater skriver om selvopplevde konflikter i Afghanistan, Libanon, Bosnia og Kosovo.

En av offiserene, Svein Kyrre Ludviksen fortalte at de fikk andre syn på konfliktene de hadde vært med på etter skriveprosessen, og beskriver boka som et nyttig verktøy i kulturforståelse og forståelse for et ganske nytt handlemønster, “four block war".

>> les hele saken i Forsvarnett

>> offisiell info om boka (UiT)

SE OGSÅ:

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen - rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning - antropologi og rasisme

“War on terror": CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

The dangerous militarisation of anthropology

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet. Breivik har fulgt miljøet på globale sammenkomster for døve, hvor de gjør et sted, gjerne en hel by, til sin midlertidige metropol. Breivik har lagt merke til at døve har en annen måte å knytte kontakter på og disse strekker seg over landegrenser. Døve benytter seg flittig av ny teknologi og internett, hvor de har etablert mange egne rom og videokonversasjoner over nettet skal etter sigende ha eksplodert.

>> les hele saken i På Høyden

Boka er en nyskrivning av et materiale som først ble gitt ut på amerikansk forlag som jeg har omtalt tidligere, se New Ethnography: The Deaf People - A Forgotten Cultural Minority og Døve som etnisk gruppe?

SE OGSÅ:

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

- Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv

For mer kosmopolitisme - ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river - snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene Frode Storaas, Liivo Niglas og Diane Perlov holder på å redigere 40 timer med råopptak fra feltarbeidet de tre gjorde langs elven i fjor.

– I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Bildet var så sterkt, og jeg tenkte at skal man gi innsikt i problemstillingen rundt Klamath-elven og hva den betyr for menneskene som bor der, er film det beste mediet, forteller Perlov.

Indianerne var først litt skeptiske til å la antropologer dele deres hverdag - de har slitt med stereotypier og har ofte følt seg feil framstilt.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film? Antropolog Frode Storaas peker på likheter

“Bredbånd til himmelen” - Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en “kvinnekamp med Koranen", melder På Høyden:

“Mange sekulære feminister ser på islam som en trussel mot menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene. Jeg vil imidlertid hevde at Koranen slett ikke er kjønnsdiskriminerende. Islamske feminister må gå i dialog med islamistene og kjempe for kvinners rettigheter med religionen som rammeverk. Den sekulære feminismen har her utspilt sin rolle.”

Det som er viktig er å skille mellom tekst og tolkningstradisjoner, sier hun. Mens sharia står fast, er forståelsen av den åpen for endringer. Det er her en må begynne hvis en skal øke likestillingen i Iran, mener hun.

Mir-Hosseini er kontroversiell ikke bare blant islamister, men også blant feminister. Med merkelappen ”islamsk feminist”, var det tidligere så å si umulig å bli anerkjent i akademia, ifølge antropologen. Hun har bodd i Storbritannia siden 1974, men har gjort feltarbeid i Iran og Marokko. I begynnelsen av sin akademiske karriere følte hun seg ekskludert og fratatt troverdighet.

Hun er også kjent for sine filmer. Dokumentaren ”Divorce Iranian Style”, som viser innsiden av en iransk familiedomstol, fikk over 30 priser på ulike filmfestivaler.

>> les hele saken i På Høyden

>> Intervju med henne i Bergens Tidende

>> Sint strateg - Intervju med Mir-Hosseini om islamsk feminisme i Fett (15.6.06)

SE OGSÅ:

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim - Monica Five Aarsets hovedoppgave om unge muslimske kvinner

- Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med “Afghan Muscles” - en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan handler om krig og ødelæggelse. De sidste 10 procent handler om kvindefrigørelse. Min film viser modbilleder til ting, vi allerede ved om Afghanistan. Det overrasker folk at se en film om bodybuilding derfra. Samtidig er bodybuilding faktisk den største sport blandt afghanske mænd.
(…)
Det er ingen tilfældighed, at netop bodybuilding er mændenes foretrukne sportsgren i Afghanistan. Talebanerne forbød afbildning af mennesker, men de var selv faste kunder hos fotograferne. Iført eyeliner under øjnene. De afghanske kvinder ser man ikke i bodybuildermiljøerne. Man ser mændene, og de ser på hinanden. Det er et samfund upåvirket af kvinder, og mænd har åbenlyst overtaget nogle feminine værdier.

De afghanske mænd var metroseksuelle, længe inden begrebet blev opfundet i Vesten. Kriger- og sportsmentalitet går hånd i hånd med en udtalt forfængelighed.

Dalsgaard har oppholdt seg i Afghanistan i seks måneder. Det var på antropologistudiet, han ble opptatt av Afghanistan. Han er del av afghanistanfilm.dk: “Siden 2003 har fire etnografer fra Århus årligt rejst til Afghanistan for at formidle anderledes historier om landet.”

>> les hele saken i Politiken

>> mer informasjon om filmen

SE OGSÅ:

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

“Bredbånd til himmelen” - Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Den nye mannen - nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun:

– Eg vil gjerne bruka dei til noko morosamt og interessant. Kanskje til ein internasjonal konferanse om framtida til antropologifaget.

>> les hele intervjuet i Uniforum (Lenke oppdatert 26.9.2019)

>> les “To Be Angry Is Not To Be Human, But To Be Fearful Is”: Chewong Concepts of Human Nature.” av Signe Howell (In Societies at Peace: Anthropological Perspectives 1989)

TIDLIGERE OM SIGNE HOWELL:

- Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo? Signe Howell kaster ut Thomas Hylland Eriksen

SE OGSÅ:

Malaysia: Penan people threatened by demand for “green” bio-fuels

Den økologiske indianer?

Where women rule the world and don’t marry

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

- Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget - en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method - new Anthropology Matters is out

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen viden om, hvordan vi bruger byrummet,« sier Henrik Harder som leder forskningsprogrammet ”Det mangfoldige byrum”.

Antropolog Louise Kielgast som er i gang med å skrive boka ”Mennesker i byer” sammen med arkitekt Jan Gehl sier at vi trenger nye perspektiver i byplanleggingen:

»Der er en tendens til, at man i byudvikling gerne vil have spændende arkitektur, men man ser ofte på, hvordan tingene tager sig ud fra oven eller på afstand. Ikke på hvordan de fungerer i borgernes øjenhøjde. Planlægningen tager ofte udgangspunkt i at sikre gode adgangsforhold for biler, men ikke infrastrukturen for cyklister og fodgængere.«

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> Forskningsprogrammets nettside

SE OGSÅ:

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

Antropologisk byforskning - nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka