Svenska Dagbladet

Lesbiska bor på Söder och röstar vänster och romska kvinnor har stora kjolar och stjäl. Och journalister bara ljuger... eller? I Skeppsholmskyrkan kan du låna en fördom och få dina egna uppfattningar bekräftade eller förkastade. Idén med ett fördomsbibliotek fanns hos Riksutställningar som planerar att genomföra projektet som en del av den turnerande utställningen Att leva i två världar, om etniska minoriteter. Tanken är att människor i hela landet ska kunna "låna" en person för ett samtal om egna och andras fördomar. >> les mer

SE OGSÅ:
Menneskebibliotek: Lån en innvandrer (egen tekst, 22.03.03)

Vårt Land

I flere afrikanske land skjer omskjæring av kvinnelige kjønnsorgan i kristendommens navn. – Jeg er fast bestemt på å bekjempe denne umenneskelige praksisen. Den har ingen bibelsk begrunnelse, men skjer likevel i den treenige Guds navn, sier eritreiske Rahel Musa Aron. I en masteroppgave ved Norsk Lærerakademi i Bergen setter hun søkelyset på forbindelsen mellom kristen tradisjon og omskjæring av kvinner. Selv ble hun omskåret som liten jente.

– I Vesten er det nærmest skapt et inntrykk av at omskjæring er et muslimsk fenomen. Dere har jo også hatt noen aktuelle saker mens jeg har vært her i Norge. Derfor blir mange overrasket når jeg forteller at praksisen er akkurat like utbredt blant kristne, blant annet hjemme i Eritrea. Overraskelsen blir enda større når jeg forteller at omskjæring er en forberedelse til kristen dåp, sier hun i samtale med Vårt Land. >> les mer (link oppdatert)

SE OGSÅ:
Forståelse varer lenger enn fordømmelse - om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring (Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet, 8.8.03)

Nordlys

Prosjektleder Kirsti Jakobsen måtte forlate jobben fordi det ikke lenger finnes penger til satsingen som skulle munne ut i et Kvenkultursenter for Troms. 1. juli skal Norge levere inn sin andre rapport om forholdene til nasjonale minoriteter. >> les mer

SE OGSÅ:
Informasjon om Kvenkultursenteret
Nord-Troms som museum (Nordlys, 7.12.04)
Ytringsfrihet for kvenene truet (Dagsavisen, 2.11.04)
Kvenene - et upåaktet folk i Norge

Aftenposten

Både Fr.p. og Oslo Byes Vel protesterer mot forslaget om samisk flagging på Karl Johan 17. mai. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen mener at vi må ta på alvor samenes ønske om å markere likeverd.

- Nordmenn har et helt annet forhold til flagget enn for eksempel danskene. Der er flagget knyttet mye mer til hygge, og finnes blant annet på ølflasker. Det ville vært utenkelig i Norge, hvor man har et religiøst forhold til flagget. Her snakker vi om Gud, Norge og fedrelandet, sier professor Thomas Hylland Eriksen. >> les mer (Link oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:
Plass for det samiske flagg

Berlingske Tidende

Familien står stærkere i danskernes liv end i flere årtier, og vi er parate til at gøre alt, hvad vi kan, for at hjælpe vores svage familiemedlemmer. Det fremgår af en ny, stor undersøgelse fra Ældre Sagen. Den gør op med myten om, at danskere med et stresset, travlt arbejds- og fritidsliv mangler overskud til at hjælpe ældre, svage familiemedlemmer og i stedet overlader opgaven til det offentlige.

»Vi vil meget gerne hjælpe vores ældre familiemedlemmer, der har det svært. For mange er det en personlig glæde at kunne hjælpe pårørende. Vi vil være sammen med familien og har tillid til den som kernen i vores liv. Det passer ikke, at vi hytter vores eget skind og har nok i os selv,« siger antropolog Marie Lilja Jensen, som har været med til at lave undersøgelen. >> les mer

SE OGSÅ:
Marie Lilja Jensen: At skynde sig langsomt. Hjemmehjælpere mellem kvalitet og travlhed

Kilden, Forskningsrådet

– I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. I 2002 giftet 435 russiske kvinner seg med norske menn. Til sammenligning var det bare fem russiske menn som giftet seg med norske kvinner. Ekteskap gir rett til opphold i landet, men ikke til et selvstendig liv. >> les mer

Varden

Høgskolen i Telemark tilbyr som den første skolen i verden et bachelorstudium i flerkulturelt barnevern. I løpet av den treårige utdannelsen får studentene mulighet til å arbeide i en flerkulturell og internasjonal sammenheng. Tredje året er det lagt opp til en praksisperiode i utlandet.

- Vi er generelt for dårlige når det gjelder all kunnskap i forhold til det internasjonale samfunnet og globaliseringens konsekvenser. Blant utfordringene knyttet til minoritetsfamilier kan det nevnes temaer som barn i krig og traumer, barnesoldater og menneskehandel, svarer Elisabeth Aase som er dekan ved avdelingen for helse- og sosialfag. >> les mer (OBS! Ikke akkurat mangel på selvskryt!!!)

SE OGSÅ:
Studieinformasjon Flerkulturelt barnevern, bachelor, Høgskolen i Telemark
Doktorgrad på samisk barnevern

Berit Schei, Tidsskrift for den norske læegeforening

Runar Bakken, forfatteren av boka "Mann i ingenmannsland" er sykepleier og sykepleielærer. Boken er et meningsuttrykk i etterkant av forskningsprosjekter samt egne erfaringer som mannlig sykepleier. Han refererer til internasjonal litteratur, bl.a. filosofen Pierre Bordieu og antropologen Mary Douglas. Boken er delt i åtte kapitler, som dels tar for seg kulturelle forhold ved begrepet kjønn, dels undersøker mer spesifikt betydningen av kjønn innenfor omsorgssektoren.

Omsorgssektoren er en arena som er offentlig, men der den dominerende yrkesgruppe består av kvinner. Å vandre rundt på avdelingen med en liten støvbøtte som mannlig sykepleierelev, gir forfatteren refleksjoner om kjønn. Støvtørringen understreker den mannlige elevs følelse av fremmedhet, både ved at han har feil kjønn og at han gjør oppgaver som tilhører hjemmet. Han vandrer i ingenmannsland. > les mer

SE OGSÅ:

Ny bok om menn i kvinneland (Varden)

Vanskelig å være mann i ingenmannsland (Høgskolen i Telemark)

Berlingske Tidende

To millioner forventes indtil torsdag nat at besøge Peterskirken for at se de jordiske rester af Johannes Paul II. Et broget opbud af bibelske dimensioner, der i sig selv indgyder ærefrygt og maner til eftertanker om denne paves gennemslagskraft som menneske, religiøst overhoved, Guds stedfortræder på jord og kommende helgen, halvgud og mægler mellem himmel og jord.

»Ikke engang i pavestatens dage, da den endnu var i fuld besiddelse af sin middelalderlige magt, ville man have gjort så meget ud af en paves død, som massemedierne gør det i dag. Johannes Paul IIs død er efterhånden ikke andet end et show,« sagde antropologen Ida Magli, ekspert i religiøs adfærd, til nyhedsbureauet Adn Kronos.

I dagens udgave af dagbladet La Repubblica beskæftiger en af bladets udsendte Giuseppe D'Avanzo sig netop med denne ubekvemme detalje, som han vover at kalde en »kannibalistisk ritus«. Paven er død. Nu skal han spises. Indfanges med mobiltelefonernes kameraer og fortæres med øjnene. >> les mer

SE OGSÅ:
Strøm av nett-kondolanser - Mange vil hedre Paven (IT-avisen)
Hva skjer når en pave dør? (katolsk.no)

Uppsala Nya Tidning

— Att så många, nästan hälften av de svarande, ändå har haft religiösa, paranormala eller andliga upplevelser är väldigt intressant, säger Kajsa Ahlstrand. De religiösa upplevelserna är ett av flera ämnen som kommer att undersökas närmare i nästa skede av den stora Enköpingsstudien. I projektet där forskarna vill ta reda på hur människor förhåller sig till religion, hälsa, andlighet, yrkesliv och fritid i en medelsvensk kommun i början av 2000-talet, ingår Kajsa Ahlstrand som projektledare, religionssociologer, en socialantropolog, en historiker och en medieforskare. >> les mer