Aftenposten
En av landets mest spesielle næringer, samiid duodji, har fått sin hovedavtale. Målet er at flere skal kunne leve av samisk håndverk. I dag regner man med at det finnes cirka 150 duodji-utøvere. Disse bor og jobber over hele landet, med tyngde i nord. Noen få lever kun av sitt håndverk, andre kombinerer det med for eksempel reindrift. >> les mer
SE OGSÅ:
Hva er duodji? (Utdrag fra NOU 1987: 34 ”Samisk kultur og utdanning”)
Bilder: Duodji-samlingen på Varanger samiske museum
Martin Gjerløff, Gumsagumlao.dk
Solbærjuice mod skoldkopper? Brieost for blodtrykket? Eller humus mod hjertekarsygdomme? Fødevareteknologien er i dag så langt fremme, at producenterne kan konstruere mad, der ikke alene er nærende, men også sygdomsforebyggende eller direkte helbredende – såkaldte functional foods. Dette stiller fødevarevirksomhederne over for store udfordringer. Ikke alene i produktudviklingen, men i særlig grad også når det gælder markedskommunikationen.
For når man taler mad og sundhed, er forbrugernes forståelser vidt forskellige. Man kan konstatere, at der eksisterer forskellige trosretninger, når det handler om at (for)blive sund. Og det bør man holde sig for øje, hvis man vil markedsføre fødevarer med særlige helsegavnlige virkninger. >> les mer
SE OGSÅ
Antropologer på arbejde: Intervju med Martin Gjerløff (Gumsagumalao.dk)
antropologi og business - antropologi.info's artikkelsamling
Det fins ingenting som ikke kan studeres antropologisk, også drømmer! Foreningen For Studiet af Drømme (FFSD) er blitt etablert i Køpenhavn, leser vi i en pressemelding på pressbox.dk. Organisasjonen blir ledet av antropologen Jette Cabo som faktisk har brukt drømmer som en sentral kilde i hovedfagsoppgaven sin. Tittelen er "Drømmepiger I Dagslys. Et antropologisk studie af magtforhold blandt en gruppe catalanske skolepiger af andulusisk oprindelse belyst udfra drømmenarativer og narrativer om det sociale liv", leser vi på hjemmesiden til Institut for antropologi i Køpenhavn (nr 266).
Det dreier seg om en "tværfaglig forening, hvor bl.a. søvnforskere, pædagoger, læger, sprogpsykologer, kunstnere, terapeuter, it-specialister og andre med interesse for drømme arbejder sammmen,” sier antropologen.
>> les pressemeldingen og besøk foreningens hjemmeside.
SE OGSÅ:
Et raskt Google-søk viser at antropologiske drømmestudier ikke er noe nytt. Artikkelen Why Study Dreams? A Religious Studies Perspective nevner antropologiske studier, dessuten fins det en omfattende Bibliography of Dream Anthropology og antropolog Barbara Tedlock skriver i teksten The New Anthropology of Dreaming bla. at "anthropologists today are relying on participant observation, in which they interact within natural communicative contexts of dream sharing, representation, and interpretation".
Apollon, UiO
– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.
Pensum i filosofihistorie til forberedende prøver får det glatte lag for å presentere ”tenkningens historie” som et eksklusivt europeisk fenomen og å utelukke østlig påvirkning av europeisk filosofi. Han har også gått til angrep på nyere norske historiebøker. – Problemet er at Norge i disse bøkene framstilles som en homogen størrelse og det flerkulturelle som et nytt fenomen, sier Herbjørnsrud.
Han er opptatt av at eurosentrismen fortsatt preger akademia og at dette i dag viser seg tydelig på to fronter: det er altfor få som forsker på USA eller kan noe om den islamske verden: - Det vi trenger er postmoderne ”praksis”, det vil si at noen faktisk omsetter det teoretiske grunnlaget og gjør noe med tingene, for eksempel endrer pensum eller skriver nye lærebøker. Problemet er at så mange av våre akademisk vedtatte, mytologiske sannheter blir repetert, istedenfor å bli utfordret, sier Herbjørnsrud. >> les mer
forskning.se / Linköpings universitet
I spåren av tsunamin vällde en annan, nästan lika oväntad, våg fram, en våg av hjälpsamhet och generositet. Människor skänkte pengar som aldrig förr, när katastrofen verkligen berörde dem. En som inte torde ha blivit förvånad är Fredric Jacobsson, ekonom och forskare vid Tema hälsa, Linköpings universitet. Han har ägnat sitt avhandlingsarbete åt att studera altruism. Den 18 mars disputerade han. En slutsats blir att människor styrs mer än vi tror av empati och en önskan om rättvisa, och att denna insikt också bör få genomslag i ekonomin. >> les mer
SE OGSÅ:
Survival of the fittest? Anthropologist suggests the nicest prevail — not just the selfish (Washington University in St.Lewis News, 9.6.04)
Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen: Egoisme (Innledning til boka)
Skjalg Fjellheim, Dagbladet
HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp på private hender. Derimot hører vi lite om de samme fellesskapsverdiene når statens eiendom i et helt fylke - Finnmark - nå kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tidsånden.
DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. En unik allmenning kan nå bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan få tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. >> les mer
SE OGSÅ:
Samers og finnmarkingenes rettigheter (Ny Tid, 2.4.05)
Sier nei til «Berlinmur»: Sjøsamen Herman Klemetsen mener samene skal ha eiendomsretten fra vidda og 50 mil ut i havet. Mens ved et annet kafébord i Lakselv mener karene det er horribelt at en minoritet skal få majoritetsmakt (Finnmark Dagblad, 11.3.05)
Enighet om Finnmarksloven? Finnmark for Finnmarkinger? (3.3.05)
Forskningsrådet
Helt siden midt på 1980-tallet har forskningsrådene hatt egne programmer på migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har nå vedtatt å gjenopprette IMER som eget program for perioden 2005-2010. >> les mer
Kilden, Forskningsrådet
Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde - en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.
- Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.
Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse. - Flere av dem var seksuelle "flyktninger" fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. >> les mer
I Klassekampen leser vi om en ny bok av religionshistoriker Siv Ellen Kraft: "Den ville kroppen. Tatovering, piercing og smerteritualer idag". - Det har overraska meg kor mykje meining folk legg i kroppsmerka si. Mange nyttar tatoveringar som "minnesmerke" og "utviklingssymbol", sier hun til Klassekampen.
"Med dette mener Kraft markeringar av skilsetjande, jamvel traumatiske hendingar i livet, som overgrep eller sorg. Store omveltningar som oppbrot og skilsmål eller inngangen til et nytt livsprosjekt, skifte av livsstil, av partner, familiestand eller arbeid til dømes."
Kraft assosierer tatoveringer med overgangsriter og uttrykk for en "individorientert nyreligiøsitet". (Klassekampen, 4.4., side 16/17)
LES MER:
Merker for livet: Religionsviter Siv Ellen Kraft forsker på nyreligiøsitet og kroppsmodifikasjon (Tromsøflaket, 4.9.03)
De fleste synes det ser vondt ut. Men Linnea (20) opplever piercingen som renselse. Nå studerer norske forskere på hva som får oss til å velge smerten frivillig (Dagbladet, 18.2.02)
Velferd 2/05
Utskjelt på det groveste. Uthengt som rasist. Fordi hun sa ting om innvandringspolitikken som det ikke var stuerent å si. Selv så sent som i 2002, da Wikan ga ut boken «Generous Betrayal. Politics of Culture in the New Europe», blåste det kraftig rundt professoren. Det var like før hun ikke orket mer og trakk seg fra all offentlig debatt. Igjen ble hun beskyldt for å innta et grumsete ståsted.
Og Wikan er ikke i tvil om hva som gjør at mange, både forskere og andre, er redde for å uttale seg i innvandringsdebatten.
– Det er redselen for å bli stemplet som rasist. I toneangivende kretser er det en holdning som sier at moral innebærer å være snill og god uten grenser. >> les mer
Siste kommentarer