Ulrika Kärnborg, Dagens Nyheter

Nej, ingenting skapar sådan ambivalens hos människan som fett, antingen det handlar om själva substansen (olivoljan, den droppande baconskivan), fett som personlig egenskap (fetma) eller som symbol (i latinamerikansk mytologi är fett synonymt med den vita hudfärgen, bland peruanska indianer berättas det om en vit demon som suger fettet ur kroppen på den inhemska befolkningen som därigenom försvagas).

I vår värld är det moraliskt högtstående att hålla sig smal och avstå från fett. I andra kulturer kan det vara höjden av skönhet att vara tjock. I antologien "Fat" berättar antropologen, Rebecca Popenoe, om sitt fältarbete bland tjocka skönheter i Nigeria, ett land där fetma anses lika sexuellt attraktivt som det hos oss är att vara mager som en stör. >> les mer

SE OGSÅ:

Anmeldelse av boka "Fat" i The Canadian Review of Sociology and Anthropology
Anmeldelse i Slate: Why even feminists are obsessed with fat

Astrid Vadset-Schöffel, Varden

Min sønn ble 9 år og feiret bursdag sammen med venner. I denne bursdagen var de til sammen 8 gutter. I denne gruppen var det tydeligvis helt naturlig å ha forskjellig hudfarge. Sammensetningen var slik: 1 gutt med tysk pappa og norsk mamma, 1 gutt med nederlandske foreldre,1 gutt med somaliske foreldre,1 gutt med mamma fra Uruguay og norsk pappa, 1 gutt med pappa fra Gambia og norsk mamma, 3 gutter med norske foreldre (men alle med en eller begge foreldre fra andre steder i Norge!)

Slik vokser barna opp i dag. Det er helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge, de omgåes hverandre daglig og er gode venner, de går inn og ut i hverandres hjem, er vant til å spise mat som smaker litt annerledes enn hjemme, vant til å høre andre språk og lukte andre lukter. Som min 9-åring sa da vi planlagte bursdagen: husk at vi ikke kan ha hamburgere med svinekjøtt, da mamma. For ham er det ikke noe problem at noen ikke spiser svinekjøtt. Det er bare et faktum og da retter han seg etter det. >> les mer

SE OGSÅ:

- De som vokser opp nå får en helt annen tankegang. De har bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Iran og Norge, men tenker ikke på forskjellene (Aftenposten, 4.12.02)

- Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles (28.10.04)

Aftenposten

Samene er et urfolk i Norge, og Norge har to offisielle flagg, på samme måte som vi har to offisielle språk. Hvorfor skulle ikke samene få vise sin egenart 17. mai? Oslo er alene om å gjøre dette til et problem. >> les mer

Svenska Dagbladet

Tidigare har han skrivit om laddade ämnen som miljonprogrammet, nynazisterna, romerna och invandrarna - och väckt en hel del debatt. Nu är han på gång igen, etnologen Karl-Olov Arnstberg. Snart kommer Typiskt svenskt, åtta essäer om det nutida Sverige. >> les mer

Lars Magnusson, professor i ekonomisk historia (Uppsala universitet), Svenska Dagbladet

Nationalekonomernas paradgren är att visa hur människors val utgör grunden för ekonomins utveckling. Men de har mycket litet att säga om vad människor väljer och varför. Är det till exempel inte av stor vikt att veta varför människor väljer att spara eller att slösa? Varför de väljer onödiga lyxprylar i stället för nyttiga välfärdstjänster?

Här finns mycket att hämta både inom naturvetenskaperna (hjärnforskning) men också kulturvetenskaperna (antropologi och sociologi). Att förstå hur det mänskliga psyket fungerar är av avgörande betydelse. Det är våra trossatser som skapar de institutioner som styr ekonomin, menar en av dagens mest tongivande institutionella ekonomer, Douglass C North i sin nyutgivna Understanding the Process of Economic Change >> les mer

Forskning & Framsteg 3/05

Sedan 1945 har 1 400 000 personer flyttat från Sverige. Av dessa var 500 000 svenska medborgare. Samtidigt har invandringen ökat snabbt, men nästan hälften av efterkrigstidens invandrare har lämnat Sverige - för att flytta tillbaka till sitt ursprungsland eller till ett tredje land. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak kulturer og tradisjoner. Slik viser hun hvordan de er satt sammen, konstruert og i bevegelse. Nylig besøkte Narayan Oslo.

– Begrepet vestlig kultur brukes første gang omkring 1600. Kolonimaktene omtalte seg selv som del av en vestlig kultur som skulle bringe sivilisasjon til usiviliserte deler av verden. Vestlig kultur ble satt opp mot det man mente var kolonienes kultur. Frihet og likhet ble framholdt som kjennetegn ved vestlig kultur, til tross for at slaver, kolonialiserte og kvinner ble nektet politiske og sivile rettigheter, påpeker Narayan.

– Det fantes ingen indisk kultur før den britiske kolonialiseringen, fordi det ikke fantes noe India. >> les mer

INFO OM Uma Narayans bok "Dislocating Cultures. Identities, Traditions and Third world feminism":
>>anmeldelsen av Azfar Hussain, Washington State University
>>anmeldelsen av Nausikaa Schirilla , Polylog

På Høyden, UiB

Unge utdanna menneske emigrerer til vestlege land med stort behov for kvalifisert arbeidskraft. – Vi subsidierer dei rike landa, seier Takyiwaa Manuh. Manuh er professor og direktør ved Institute of African Studies ved University of Ghana og forskar mellom anna på emigrasjon og høgare utdanning i Afrika. >> les mer

SE OGSÅ:
Takyiwaa Manuh: Women in Africa's development. Overcoming obstacles, pushing for progress

De som tror at nettet vokser og vokser må tenke om igjen. Flere og flere nettsteder lukkes for omverdenen og krever abonnement på en papirpublikasjon for å få tilgang. Å lese utenlandske aviser blir mer og mer vanskelig. Utviklingen har vært spesielt tydelig i USA og etterhvert også i Danmark, Tyskland og Sveits. Nå følger norske Morgenbladet etter.

Morgenbladet er Norges viktigste avis for intellektuelle og andre samfunnsinteresserte folk. Etter en periode med fri tilgang til alle artikler har avisa bestemt seg for å stenge nettstedet: "Med unntak av noen hovedsaker samt våre debattsider, vil nettsidene fra og med 21. mars kun være tilgjengelige for abonnenter på papiravisen eller de av dere som har et nettabonnement", heter det i en epost som ble sendt ut idag.

Morgenbladet vil neppe tjene på å være offline:
- Mindre synlighet på nettet vil føre til synkende lesertall og dårligere omdømme blant nettbrukere
- Morgenbladet vil ikke lenger bli linket opp fra andre nettsteder som universiteter, frivillige organisasjoner og mister relevans.

Men kanskje Morgenbladet trives best i Elfenbenstårnet?

LES OGSÅ:
The Importance of Being Permanent: Permanence means understanding that when you put something on the Web it should be there for ever. Without permanence you're shutting down the conversation before it has barely started

Aftenposten

Forsker Jon Lauglo mener beskrivelsene av innvandrerelever er preget av elendighet og problemer. Men sannheten er at de er ivrigere på skolen enn ungdommer flest. I likhet med kollega Berit Lødding ved NIFU STEP mener han forskjellene i skoleprestasjoner mellom innvandrerungdom og etniske nordmenn viskes ut dersom man tar høyde for sosial bakgrunn. >> les mer