Som seg hør og bør i disse kvantitetsreformerte tider, dreier seg mange artikler i Forskningsrådets publikasjon "Bladet Forskning" om internasjonal konkurranse, "næringsrettet forskning" og har overskrifter som "Vi må snakke med markedet" etc. Men hvis en leter lenge nok finner en også en eller to artikler som omhandler samfunnsvitenskapen >> til Bladet Forskning 2/05

Carsten Smith, Aftenposten

Samiske rettigheter til land og vann i Finnmark er i det vesentlige et rettsspørsmål og ikke et politisk spørsmål. De rettigheter som er opparbeidet fra samisk side gjennom lang tids bruk, kan ikke endres gjennom politiske vedtak. Det må i tilfelle skje gjennom ekspropriasjon og erstatning. Meget av debatten omkring Finnmarksloven - som nå går langs mange sidespor - tar ikke hensyn til dette grunnleggende forhold.

Den sjøsamiske kulturen langs kysten er like viktig for samefolket som reindriftssamenes kultur. Men sjøsamene ble langt hardere rammet av hundre års fornedrende fornorskningspolitikk. Samene langs fjord og kyst har derfor et minst like sterkt behov for kulturvern som innlandssamene. >> les mer

SE OGSÅ:
Ei øy i Oslofjorden og Finnmarksvidda. To sider av samme sak?

I mandagsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO kunne vi høre et foredrag av antropologen Lenie Brouwer fra Universitetet i Amsterdam. Hun har gjort feltarbeid på en internettkafe og ungdomsklubb og fortalte om situasjonen for muslimer etter drapet på filmmakeren Van Gogh. Hun tegnet et ganske dystert bilde, men kunne også fortelle om at internett og rap blir brukt for å uttrykke og motivirke frustasjon blant muslimske ungdommer. På grunn av diskrimineringen er islam blitt viktigere for ungdommenes identitet og ungdommene føler et sterkere bånd til muslimer andre steder i verden enn før.

"Debatten om integrering dreier seg først og fremst om islam", kritiserte antropologen. Mange antropologer forsker på islam og integrering. Er det kanskje slik at antropologer på den måten reproduserer og opprettholder slike skjevheter, kunne en høre i samtaler etter seminaret. At muslimhetsen er overdrevet og blir misbrukt er et av poengene i teksten The Islamophobia Myth av Kenan Malik. Kanskje det er nødvendig å flytte fokuset bort fra muslimene (og andre såkalte "andre") og over til majoritetsbefolkningen? Antropologen Brigt Dale viste engang til en interessant artikkel av antropologen Tim Ingold om Vestens irrasjonelle forhold til "de andre" (link oppdatert) og en kan også nevne Edward Saids klassiker Orientalisme. Temaet er kanskje flere studier verdt?

RELATERT:

Thomas Hylland Eriksen: The Internet, the "laws of media" and identity politics

Database Cyber Anthropology, Vrije Universiteit Amsterdam (spennende oversikt!)

I Tyskland er det rekordhøy arbeidsledighet - minst 12 prosent av befolkningen er uten jobb, det har gått nedover ganske lenge nå og jeg har hørt noen si at Tyskland er på vei til å bli et u-land. Arbeidsledigheten rammer nyutdannete akademikere ekstra hardt. Samtidig utvikler det seg en kreativ protestkultur som filmen "Die fette Jahre sind vorbei" eller på engelsk The Edukators er et uttrykk for (en gruppe ungdommer brøt seg inn og ommøblerte rikingernes hjem. De tok ikke noe med seg men etterlot budskapet "De er for rik"; en av de beste filmene jeg har sett på lenge).

Nå har antropologistudentene fått nok og har tenkt seg, nå snur vi saken opp ned. De har laget et nettsted der frustrererte jobbsøkere kan sende avslag til arbeidsgiverne! "Absageagentur" heter nettstedet og har allerede fått omtale i "Berliner Zeitung". De er spesielt ute etter litt tvilsomme jobbtilbud. Avslagene de tilbyr minner om avslagene arbeidsgiverne sender ut: "Jeg forsikrer Dem at avslaget mitt ikke betyr en nedvurdering av firmaet Deres."

>> til Absageagentur.de

Det har dessuten dukket opp et nytt begrep "Generation P". Nå er det ikke lenger snakk om Generation X. Generation P(raktikum) betegner en generasjon av ungakademikere som aldri har fått noen jobb, men bare mange kortvarige (ubetalte eller underbetalte) praksisjobber. For firmaene er det billigere å ansette praktikanter og vikarer. Det tragiske er bl.a. at nyutdannete ikke kan opparbeide seg rettigheter til dagpenger. Dette er blitt en realitet for mange, derfor har den intellektuelle ukeavisa DIE ZEIT skrevet en artikkelserie som er blitt fulgt opp av Die Sueddeutsche.

Jyllands-Posten

Joel Leonard er ikke som folk er flest. Tværtimod. Han har en sjældent veludviklet lugtesans og bruger den som sit arbejdsredskab. »Jeg er uddannet antropolog med speciale i duft som kulturudtryk fra Københavns Universitet,« siger Joel Leonard. I dag underviser Joel Leonard på flere af Danmarks højere læreanstalter, bl.a. i duftmarketing på Handelshøjskolen i København. >> les mer

SE OGSÅ:
Joel Leonard har faktisk skrevet en artikkel i Jordens folk (dansk antropologisk tidsskrift) om duft: "Den japanske hverdag i røg og duft: Japanerne anvender ti gange så meget duft til omgivelserne - hjemmet, forretninger, det offentlige rum - som danskerne. Den mest udbredte form for duft er røgelsespinde. Røgelsens fremstilling følger gamle forskrifter, men med moderne finesser", leser vi på Jordens folk sin hjemmeside (dessverre ikke lagt ut). Noe som kan leses på skjermen er teksten "Dufte i Haveluften" - en vejviser til velduftende spadsereture gennem Geografisk Have

Forfatteren til bogen ”Lugten af penge – om duftmarketing” Joel Leonard er duftdesigner, og har hjulpet firmaer i hele verden med at udvikle dufte til både produkter, lokaler og emballager (Kirsten Grumstrup, Kommunikationsforum.dk)

Högskolan i Trollhättan/Uddevalla / forskning.se

Begreppet negritude föddes som ett motstånd mot rasismen som var inneboende i kolonialismen. Negritude, eller idén om negerhet, har ansetts vara essentialistisk, det vill säga att en svart person besitter särskilda kvaliteter oberoende av var, när och under vilka omständigheter han eller hon lever. Mikela Lundahl fokuserar i sin doktorsavhandling i idé- och lärdomshistoria på den politiska verklighet som negrituderörelsen hade att förhålla sig till. Vad kom det sig att rörelsen valde att bygga sin identitet kring föreställningen om vad som är afrikanskt – det argument som den dominerande vita kulturen använt sig av för att förtrycka de svarta? Avhandlingen är den första på svenska om negritudebegreppet. >> les mer

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete med studier i bland annat socialantropologi och franska.

Skolans värld spelar en stor roll i ”Kalla det vad fan du vill”. Marjaneh Bakhtiari skriver att det är skolan som gör barnen till invandrare. – När skolan ber barnen att berätta om ”sin” kultur så innebär det ju att de skiljs ut.

I berättelsen finns musikläraren Carina som så gärna vill ta del av barnens genuina kultur och levande folkmusik. Men de elever som hon upplever som så främmande är uppvuxna med Bolibompa och MTV, liksom hennes egna barn. De traditioner hon vill se, är för dem deras föräldrars värld. >> les mer

SE OGSÅ:
Nysvensk, färgstark, mångkulturell? - "Kalla det vad fan du vill" (11.3.05)
Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst, 15.1.03)

Universitetet i Bergen

(via jill/txt) Vår tids viktigste omveltninger foregår innen teknologi og kommunikasjon. Det er utrolig viktig å forstå og kunne bruke de nye mediene, mener Jill Walker, førsteamanuensis og nyvalgt styrer ved Seksjon for humanistisk informatikk, UiB. – Network literacy heter det på engelsk. Vi har ikke noe godt ord for det på norsk. Men det handler altså om evnen til å finne, filtrere og bruke digitale medier. Å forstå den nye kulturen, som er skapt digitalt.

– Internett åpner for helt nye måter å fortelle på. Man kan legge inn lyd og bilder, eller også lenker til andre sider. Interaktivitet og samhandling står sterkt i den elektroniske litteraturen, noe som gjør litteraturen til noe sosialt, og det er viktig for meg. Ikke minst gjelder dette i weblogging, oftest kalt blogging.

– Jeg begynte med blogging fordi jeg var nysgjerrig og ville teste det ut. Samtidig var det en slags reaksjon mot det akademiske språket. Å skrive hovedfagsoppgave dreide seg blant annet om å tilegne seg et akademisk språk. Men i blogging finnes ingen definerte spilleregler, det er et fritt sted. Denne friheten tar jeg så tilbake til mine akademiske skriverier. Som akademiker skriver jeg nå i en personlig, akademisk stil. >> les mer

SE OGSÅ:
jill/txt - Jill Walkers blogg
Jill Walker: Alle forskere bør skrive weblogg (forskning.no)
Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

TIPS
For norske blogger-tjenester, se www.weblogg.no. Ellers se www.blogger.com.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man kan få inntrykk av i mediene.

Det er nødvendig å fortsette diskusjonen om hvor mye, og hva, innbyggerne i et land må ha felles for at oppslutningen om samfunnets felles institusjoner ikke skal forvitre. Her er det langtfra sikkert at innvandrere avviker mer enn andre i samfunnet. Det kan endog hevdes at de som virkelig trenger å bli integrert er Fremskrittspartifolk, eller militante kristne, eller nyrike skattesnytere, og ikke innvandrere flest. >> les mer

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål og kjøpt fraflyttede hus. De har overtatt bakeri, konditori, gjestgiveri, bussgarasje, hotell og flyplass som ingen andre klarer å drive. Hvorfor kommer de hit? Hvordan klarer de å skape ny virksomhet der andre gir opp? Hvordan liker de innfødte folketilstrømmingen? >> les mer

SE OGSÅ:
Satser på nederlendere: Allerede neste år satser samarbeidsprosjektet blilyst:-) på at 20 nederlandske familier har har etablert seg i enten Røros, Holtålen, Midtre Gauldal eller Rennebu (Adressavisa, 5.4.05)

- Jeg forelsket meg pladask i Røros og kan ikke tenke meg å flytte tilbake til Nederland for noen pris (Adressavisa, 5.4.05)

Ja til nederlendere, tja til flyktninger: Samtidig som flyktninger med oppholdstillatelse ikke får plass i kommune-Norge, betaler kommuner hundretusener for å få nye nederlandske bosettere (Vårt Land, 29.3.05)

Norske utkantkommuner jakter på gründere fra trangbodde Nederland (Økonomisk Rapport, 10.11.2005)