Berlingske Tidende

At være født her i Danmark er langt fra ensbetydende med at have dansk statsborgerskab. Både rent formelle hindringer og en følelse af manglende tilhørsforhold i det danske samfund har betydning for, at en tredjedel af de , som fødes i Danmark af udenlandske forældre, stadig har deres udenlandske statsborgerskab. »Søger man om statsborgerskab, så fravælger man sin anden identitet. Så er man dansker og ikke længere tyrker eller pakistaner eller iraker. Og det er et stort psykologisk pres,« siger etnisk konsulent og medlem af Københavns borgerrepræsentation Manu Sareen. >> les mer

antropologi.info

I motsetning til land som USA og Danmark, fins det ikke mange antropologer som jobber i IT-bransjen i Norge. Sosialantropolog Anne Lau Revil har derfor startet opp sitt eget firma. Hun vil veilede IT-selskaper når de skal outsource (sette ut) deler av virksomheten sin til utlandet. antropologi.info spurte antropologen hvordan det er å starte opp sin egen bedrift? Og: Hva har sosialantropologi med IT å gjøre? >> les mer

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

På Høyden, UiB

USA har enorm påverknad på det norske samfunnet og er i tillegg ei akademisk supermakt. Likevel blir det forska lite på USA her i landet. I vårens utgåve av tidsskriftet Replikk vert det tatt til orde for ei satsing på USA-forsking ved Universitetet i Bergen. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Bolivianske Eliza Quispe Chipana var denne i uka Oslo for å fortelle om sine erfaringer med likestillingsarbeid blant ungdom i hjemlandet. - Vestlig feminisme oppfattes av mange som å ha fokus på individet, mens den tradisjonelle urfolkskulturen verdsetter det kollektive. Dermed oppstår det en konflikt mellom urfolkskulturen og det vestlige. Urfolkskvinner som markerer seg for strekt som feminister, kan faktisk risikere å bli fratatt urfolksstatusen sin, opplyser Odd Kjetil Valen, programkoordinator for Bolivia i SAIH.

Jusprofessor Anne Hellum velger imidlertid å sette spørsmålstegn ved motsetningene individualisme/ kollektivisme,vestlig/ikke-vestlig. - Nasjonalistene oppfatter feministiske krav som vestlige, men ser ikke at det patriarkalske samfunnet de lever i nå, ofte bunner i kolonitidas viktorianske forestillinger om kjønn. Kjønnsrollene som oppfattes som tradisjonelle, er i realiteten ofte en arv fra kolonitida, mener hun. >> les mer

SE OGSÅ:
Ung heltinne: Kan bli Bolivias yngste ordfører noensinne (SAIH)

Kilden, Forskningsrådet

Det er ikke noe nytt at mange flytter på seg, men motivasjonen for å gjøre det har endret seg. – Underskuddet på omsorgsarbeidere i Vesten har skapt et stort marked for arbeidsmigrasjon, forteller sosiolog Widding Isaksen. Hun leder et prosjekt som ser på arbeidsmigrasjon fra Kerala i India til Midtøsten, fra Polen til Sør-Italia og Norge, og fra Latvia til Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for at eksporten av helsepersonell til rike land tapper fattige land for viktige ressurspersoner.

Som et eksempel nevner Widding Isaksen at filippinske myndigheter anser utdannet helsepersonell som sin nye eksportvare. – 50 prosent av dem som får Green Card til USA er helsepersonell, forteller sosiologen. Andre land løser omsorgsproblemet på en annen måte: i Japan er det vanlig å sende pleie- og omsorgstrengende til Thailand, hvor arbeidskraften er billigere.

Det kulturelle synet på helsepersonell er en viktig del av dette. I Midtøsten ses sykepleie på som urent, og import av sykepleiere fra Kerala i India er derfor en grei måte å løse omsorgsproblemet på. >> les mer

I Universitas leser vi at antropologen Niels Nagelhus Schia har vært på feltarbeid blant den norske delegasjonen i FNs sikkerhetsråd i New York. Schia har vært med Universitas på årets FN–rollespill i problemløsning ISCOMUN i Oslo.
>> til artikkelen i Universitas

SE OGSÅ:

Oppsummering av hovedfagsoppgaven av Niels Nagelhus Schia: Norge i FNs Sikkerhetsråd: Standardisering, kreativitet, plastisitet

UN Reform and Collective Security. An Overview of Post-Cold War Initiatives and Proposals, Benjamin de Carvalho & Niels Nagelhus Schia (pdf)

Aftenposten

Imamen er moskéens ansikt utad. Innad har han begrenset makt. Den er det mennene i styret som har. For fem år siden utga Kari Vogt, en av Norges fremste islam-kjennere, boken "Islam på norsk", som blant annet gir et innblikk i muslimske menigheter i Norge. Forholdene har ikke endret seg vesentlig, selv om Vogt ser at det er blitt større bevissthet om at det trengs gode imamer med solide kunnskaper, folk som behersker språket og kodene i det norske samfunnet.

På utsiden står en ny generasjon muslimer som er født og oppvokst i Norge. De opplever en stivbent organisasjonskultur som er mer opptatt av å ivareta egne interesser enn hva som best gagner de unge. - Mange unge norske muslimer er opptatt av islam i relasjon til norsk kultur og norske normer, sier Imran Mushtaq er nestleder i Islamsk Råd Norge, paraplyorganisasjonen for mange muslimske menigheter. >> les mer

Fyens Stiftstidende

Mobiltelefonen er et nødvendigt redskab for børn helt ned i otte- årsalderen, siger børneekspert Carsten Jessen, lektor ved Institut for Pædagogisk Antropologi i København. Forklaringen på mobiltelefonens indmarch i de små klasser er, ifølge Carsten Jessen, at familiemønsteret har ændret sig.

"De traditionelle tætte forbindelser mellem medlemmerne i familien eksisterer ikke længere. I dag er de færreste børn sammen med deres forældre, men er i fritidshjem og sportsklubber. Deres hverdag bygger på aftaler," siger Carsten Jessen. >> les mer

Kommentar:
Jeg tviler litt på Jessens forklaring. En kan like godt hevde det motsatte. På grunn av våre tette forbindelser trenger vi mobilen. Mobilen kan faktisk føre til enda tettere kontakt - ikke bare når en bor langt fra hverandre.

SE OGSÅ:
Hver femte sjuåring har egen mobil (Aftenposten, 17.3.05)

Jyllands-Posten

Selv om somalierne kun udgør 0.8 pct. af Københavnerne, er næsten 9 pct. af Københavns hjemløse somaliere. »De hjemløse somaliere er ofte dårligt integreret og traumatiserede, og mange af dem er misbrugere af planten khat, som er somaliernes svar på sydamerikanernes coca-blade,« siger Mohammed Gelle, formand for det somaliske netværk i Danmark.

En anden forklaring er, at somaliernes familiemønstre er ved at ændre sig, og at det er blevet mere socialt acceptabelt at lade sig skille. Det mener antropolog og ph.d.-studerende Christina Bækkelund Jagd, som har lavet et syv måneders feltstudie af somaliere i København. >> les mer (link oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:
Utvandring: Somaliere vender ryggen til racisme og ledighed og får job i England